Kullimport til Svalbard kan tvinge seg frem

Det haster med å få på plass en ny energiforsyning i Longyearbyen. Import av kull til Svalbard kan bli aktuelt.

Det paradoksale kan oppstå, at man blir tvunget til å importere kull til Svalbard, ti år etter at Norge bestemte at kulldriften på øygruppen skulle stoppe. Det som kan hindre dette er en rask løsning på fremtidens energiforsyning.

Import av kull til Svalbard?

Lederen av Longyearbyen lokalstyre (LL), som igjen eier Longyear Energiverk, Arild Olsen (A), sier til High North News at det første man må ta stilling til om det kan være aktuelt å importere kull.

- Teknisk sett kan nok dette være en løsning, dersom vi finner rett kvalitet, men jeg vil anta at det vil fremstå som et politisk mageplask om vi må importere kull til Svalbard, sier Olsen.

Energisikkerheten viktig

- Med tanke på kullets historie i Longyearbyen, tror jeg heller ikke en slik løsning er ønskelig lokalt. 

Det er for øvrig flere leverandører av trepellets som ønsker å levere til energiverket, men foreløpig er dette alternativet satt litt på vent ettersom vi ikke er helt sikre på hvordan pellets vil fungere – og vi ikke vil risikere å sette energisikkerheten på spill, forteller Arild Olsen.


Tause regjeringspartier

Den 30. november i år diskuterte Stortinget Svalbards næringsmessige fremtid, ikke minst på bakgrunn av beslutningen om å legge ned den kommersielle kulldriften fra Svea/Lunckefjell for godt. 

I denne beslutningen ligger det også inne at produksjonen av kull fra Gruve 7 skal fortsette for å forsyne kullkraftverket, Longyear energiverk, og sikre forsyningen av strøm og fjernvarme til Longyearbyen.

I debatten i Stortinget var opposisjonen opptatt av fremtidens energiløsning for Svalbard. Hverken næringsminister Monica Mæland eller representanter for Høyre/FrP nevnte energiforsyningen med et ord.

Derimot var begge støttepartiene, Venstre og KrF, klare på at alle alternativer til kullfyrt energiforsyning på Svalbard må vurderes – og at det haster.

Kull til 10 års drift

Et av poengene er nemlig, som Senterpartiets Geir Pollestad påpekte i Stortinget, at levetiden for energiverket – som er under opprusting – er mye lengre enn den kjente kullreserven i Gruve 7.

Mens verket nå oppgraderes for å kunne fungere frem til 2038, er det bare konstatert kullreserver i Gruve 7 i omkring 10 år fremover.

Stortingets utenriks- og forsvarskomite har – høsten 2016 – bedt regjeringen om å starte utredningen av Svalbards fremtidige energiforsyning.

Starter utredning nå

På direkte spørsmål fra High North News om hvor langt dette arbeidet har kommet svarer kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen, at:

"Olje- og Energidepartementet vil, i tråd med revidert nasjonalbudsjett 2017, sette ut en ekstern utredning av mulighetene for fremtidig energiforsyning på Svalbard. Departementet er i sluttfasen av det interne forarbeidet og utredningen vil bli igangsatt så fort som mulig".

Med andre ord har man ikke kommet i gang med denne utredningen ennå.

Hopper over sjøkabel

Til tross for dette har departementet allerede lagt til side et av alternativene, nemlig en sjøkabel fra fastlandet. Allerede 16. november i fjor konstaterte daværende olje- og energiminister Tord Lien at en sjøkabel vil bli (altfor) kostbar.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2017 gjentar regjeringen argumentasjonen om at en sjøkabel blir for dyr, og dessuten at det, av vernehensyn, neppe er aktuelt å bygge ut strømnett mellom alle øygruppens bosettinger.

"Å bygge en undersjøisk strømkabel fra fastlandet til Longyearbyen vil derfor ikke kunne utgjøre en løsning for hele øygruppens energiforsyning", heter det blant annet.

Lokale løsninger

Regjeringen konkluderer med, før utredningen er startet, at "Utredningen av den fremtidige energiforsyningen på Svalbard bør konsentreres om realistiske og gjennomførbare alternativer, innenfor det tidsperspektiv som dagens energiløsning legger for gjennomføring.

Regjeringen mener på denne bakgrunn at en utredning av fremtidig energiforsyning på Svalbard bør undersøke mulighetene for kraft- og energiproduksjon på Svalbard, herunder vurdering av lavutslippsteknologier i kombinasjon med lokale reserveløsninger. Et nytt gass- eller kullkraftverk, med fangst eller lagring av CO2 på Svalbard vil også inngå i utredningen".

Må fortsatt presse på

Lokalstyreleder Arild Olsen er fornøyd med at departementets utredning nå er kommet i gang, og legger til at man fortsatt må være ivrige etter å presse på lokalt.

Også Olsen konstaterte at regjeringspartiene var tause om energiløsningen under Svalbard-debatten, men mener likevel å oppfatte stor politisk interesse og positivt engasjement i spørsmålsstillingene.

Bakgrunn og fakta

Kullkraftverket Longyear energiverk eies av Longyearbyen lokalstyre (LL), og forsyner byen med elektrisk kraft og fjernvarme. Energiverket fyres med kull fra Gruve 7.

Etter en tilstandsanalyse i 2013 gjennomføres det nå en oppgradering av Longyear energiverk slik at anlegget skal kunne driftes frem til 2038.

Ifølge de oppdaterte beregningene fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) er det kullreserver igjen i Gruve 7 til omkring 10 års drift av energiverket.

Stortinget har avgjort at SNSK skal legge ned kulldriften i Svea/Lunckefjell, men fortsette driften av Gruve 7 for å levere til energiverket.

Det er uklart hvorvidt energiverket kan drives ved å brenne annet enn kull. Pellets har vært lansert som en mulig løsning, men vil kreve en kostbar ombygging av kjelene.

Verket er også avhengig av kull av ikke altfor høy, men av helt jevn, kvalitet. Tidligere forsøk med kull fra Svea var ikke vellykket fordi brennverdien ble for høy.

Lavere brennverdi gir større CO2-avtrykk fordi man må bruke mer kull for samme å oppnå mengde energi.

En av de største kundene til Longyear energiverk er energiverket selv.