Kutt i formueskatten sikrer og skaper arbeidsplasser

Det er viktigere enn noen gang å beholde kapitalen som finnes i de private bedriftene. Kapitalen må brukes til å investere i bedriften og bevare arbeidsplasser. Regjeringspartiene og Frp må bruke forhandlingene i Stortinget til å redusere formuesskatten for 2020 og 2021 - og på sikt fjerne den helt.

I de fleste private bedriftene må eierne ta ut utbytte for å betale formueskatten. Det er midler bedriftene sårt trenger for å unngå permittering og konkurs. Selskapene har ofte store verdier i bygninger, maskiner og varelager. Når inntektene blir kraftig redusert på grunn av korona, stopper tilgangen til likviditet opp, men formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Det er urimelig.

Nå trenger vi politikk som bidrar til å skape og bevare private arbeidsplasser. Det er forsøket verdt å ta bort skatt på arbeidende kapital i hvert fall nå under krisen, for å sikre at folk har en jobb å gå til.

Lokal jobb- og verdiskaping kan dempes gjennom en lite tilpasset formuesbeskatning. For daglig leder og eier i Rørlegger’n Fauske AS, Ketil Skår, betyr formueskatten at han tapper sin egen bedrift for viktig kapital som ellers kunne vært benyttet til å skape enda flere levedyktige arbeidsplasser på Fauske. For ham er formueskatten en bremse for videre utvikling av firmaet.

Hvert år må eieren ta ut utbytte som heller kunne vært brukt til å videreutvikle bedriften, eller i større grad være med på å få andre prosjekter realisert. Det påvirker hva bedriften sitter igjen med av egenkapital, som igjen gjør at den ikke kan rigge seg for enda større jobber enn det bedriften gjør nå. For å betale formueskatten må eieren ta ut det dobbelte av hva formueskatten koster, ettersom han må betale skatt på det han tar ut i tillegg.

I dag jobber 61 prosent av alle ansatte i næringslivet i privateide bedrifter, store og små. De største bedriftene er viktige lokomotiv for jobb- og verdiskaping, men de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore (SMB) med under 100 ansatte. En femtedel av verdiskapingen i Norge skjer i bedrifter med færre enn 20 ansatte. De små og mellomstore bedriftene er en viktig del av grunnmuren i norsk økonomi, og er essensielle underleverandører og samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomhet. Samspillet mellom ulike bedrifter er fundamentet vi bygger fremtidens verdiskaping på.

Bak disse bedriftene står private eiere som bidrar med langsiktig og risikovillig kapital. De spiller en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping og utvikling av distrikts-Norge, og kjennetegnes ofte ved eiere som er dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Det gir trygghet, samhold og tilhørighet. De har bidratt til jobber og levende lokalsamfunn i generasjoner. I enkelte kommuner er opp mot hundre prosent av næringslivet eid av private. Disse bedriftene utgjør forskjellen mellom levende og fraflyttede bygder.

Men bedrifter med større kostnader enn inntekter vil før eller siden bukke under. Jo flere bedrifter som ryker, jo færre vil ha en jobb å vende tilbake til når pandemien er over. Permitteringer vil kunne føre til oppsigelser, og etter hvert også føre til at folk skyves helt ut av arbeidsstyrken. Ni av ti permitterte er permittert fra jobber i privat sektor. De må tilbake i jobb i private bedrifter. Vi får ikke til gjenoppbyggingen av Norge uten private bedrifter; privat kapital og eiere som vil satse.

I krisen har det blitt tydeligere enn noen gang: Et samfunn kan ikke stå seg over tid uten private bedrifter. Dette er en krise vi kun kommer gjennom ved å bevare og skape nye private arbeidsplasser. Da må vi la eierne beholde den arbeidende kapitalen i bedriftene.