Kvotemeldinga lagt fram: Avklarer en rekke viktige spørsmål for fiskerinæringa

– Denne meldinga handler om hvordan vi på best mulig måte kan forvalte havets ressurser. Hvordan vi kan sikre aktivitet til havs og på land. Fiskerinæringa har stor betydning for norsk økonomi, verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap. 

Det sa fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) da hun i dag la fram kvotemeldinga for en fullspekket sal på Havneterminalen i Tromsø. 

Støre-regjeringens stortingsmelding om kvotesystemet har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

– Regjeringen sin målsetting for fiskerinæringa er klar: Vi ønsker å sikre en mer rettferdig fordeling, for å sikre aktivitet og bosetting i lokalsamfunn langs hele kysten, la Myrseth til.

Fiskeriministeren presiserte at kvotemeldinga inneholder flere endringer, men at den heller ikke er en revolusjon, og la vekt på viktigheten av bred enighet om fiskerinæringas hovedstolper. 

Følger opp Riksrevisjonens rapport fra 2020

Et viktig bakteppe for kvotemeldinga er Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket i perioden 2004-2018. Her konkluderer Riksrevisjonen med at deler av fiskeripolitikken over mange år har gått i en annen retning enn det Stortinget har vedtatt i sine mål.

Sterk kritikk ble også rettet mot Nærings- og fiskeridepartementet ettersom flere av endringene i kvotesystemet ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet.

– Vi skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, understreket Myrseth og pekte blant annet på anbefalingen om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene. 

Regjeringen foreslår flere tiltak som vil sikre at den minste kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene.

Et av forslagene handler om å øke kvotegrunnlaget til kystflåten under 11 meter med to prosent. I meldingen foreslås det også å begrense eierkonsentrasjonenen i kystflåten, dette for å sikre en variert flåte og for å unngå at for mange kvoter samles på få hender.

Myrseth sier regjeringen også vil sette ned en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser. Som Riksrevisjonen slo fast, har kvoteprisene økt betraktelig og prisøkningen er høyest i fartøygruppen under 11 meter, som er gruppen unge fiskere først kjøper seg inn i.

Det foreslås også en sammenslåingsordning for den minste kystflåten. Denne flåtegruppen har nemlig ikke hatt tilgang på struktureringsordningen som innebærer at flere kvoter kan samles på ett fartøy. Gjennom den såkalte ID-kvoteordninga kan det bli lagt til rette for at to eiere av hvert sitt fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget, og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy. 

Fire sentrale punkter avklares

Kvotemeldinga var lenge ventet fra fiskerinæringas hold, og skulle blant annet klare opp en rekke uavklarte rammevilkår fra Solberg-regjeringens kvotemelding som ble vedtatt i 2020.

En rekke aktører mente flere momenter ved denne meldingen skapte større uforutsigbarhet for næringa. Styret i Norges Fiskarlag uttalte blant annet at "kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne, har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte".

I 2022 sendte Nærings- og fiskeridepartementet fire notater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen på høring. Punktene var:

1. Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten 

2. Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger

3. Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen 

4. Kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og nvg-sild  

Viderefører hjemmelslengde i kystflåten

Når det gjelder punkt to, om gruppeinndeling i kystfiskeflåten, vil regjeringen videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.

I kystfisket etter torsk er fartøyene inndelt i fire lengdegrupper (Finnmarksmodellen), noe som brukes ved tildeling av kvoter, og det deles omtrentlig opp slik; båter med lengde under 11 meter; fra 11 til 15 meter; fra 15 til 21 meter; og fra 21 til 28 meter.

Mange fartøy i kystflåten har i dag en faktisk lengde større hjemmelslengde, også over 28 meter. Riksrevisjonen påpeker at utvidede størrelsesbegrensninger har ført til at deler av kystflåten i praksis har blitt til en havgående flåte

I 2020 vedtok Stortinget å inndele flåten etter faktisk lengde, men endringen er ikke blitt gjennomført. Blant annet Fiskarlaget ønsker å beholde dagens gruppeinndeling etter hjemmelslengde. 

Spørsmålet om strukturgevinst

Når det gjelder punkt tre, har spørsmålet om hvordan strukturkvoter for flere milliarder skal fordeles innad i fiskeflåten, skapt stor debatt i næringa. 

Strukturkvoter utgjør rundt halvparten av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene. Regjeringen understreker at strukturordninger i fiskeflåten har vært viktige for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning av norske fiskeressurser. 

De første strukturkvotene utløper 1. januar 2027, og da skal strukturgevinsten tilbakeføres til de forskjellige fartøygruppene over 11 meter i kystflåten. 

På dette punktet foreslår regjeringen at: 

• Strukturgevinsten skal fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene, og ingen omfordeling mellom grupper
• At grunnkvoter gir full effekt, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (Modell X). 

Det ser dermed ut til at regjeringen stiller seg bak Norges Fiskarlags kompromissforslag. 

Fordelingen av torskekvote

Da den forrige kvotemeldingen i 2020 ble vedtatt, bestemte Stortinget å innføre en fast kvotefordeling etter torsk nord for 62 grader. Med dette ble den såkalte "trålstigen" erstattet.

Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre trålstigen (punkt 4) i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 nord. Trålstigen innebærer at kvotefordelingen er dynamisk. Med andre ord fordeles en større andel av kvotene på kystflåten når totalkvoten er lav, og en større andel på havflåten når totalkvoten er høy.

Det kommer også fram av kvotemeldingen at kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe skal være en avsetning på 6,12 prosent fra norsk kvote fra toppen, altså fra den samlede norske kvota for torsk. Fordelingen til åpen gruppe har tidligere blitt avsatt fra kvoten som fordeles til fartøygruppene med konvensjonelle redskap.

Avslutningvis trakk Myrseth også fram en rekke andre viktige punkter som regjeringen har tatt stilling til. Dette gjelder blant annet den grønne omstillingen i fiskeflåten, og at regjeringen ikke vil skattlegge ressursrenten i fiskerinæringa.