- Lakselusa er en innovasjonsdriver

Biologi pluss teknologi – det er det som er akvakultur. Lakselusa er en innovasjonsdriver, men det trenges mer trøkk og ressurser.

Leif Magne Sunde, forskningsleder ved SINTEF Ocean, er helt klar i sitt budskap: - Det er et lite krepsdyr, det vi kaller lakselusa, som driver frem de fleste norske innovasjoner innenfor oppdrettsnæringen nå.

Biologien driver frem teknologiutviklingen i Norge – det er ganske fantastisk. Landbaserte anlegg, lukkede anlegg, nye smoltanlegg, havgående anlegg – alt resultat av den utfordringen næringen har fått, og som må løses, for at næringen igjen kan få lov til å vokse.


- Voldsom innovasjonskraft

Sunde peker også på ordningen med utviklingstillatelser – en ordning som nå lukkes etter å ha eksistert i to år.

- Det har vært en utrolig utvikling innenfor denne ordningen, det har vært en voldsom kraft av innovasjon, langt sterkere enn jeg tror man forutså i departement og Fiskeridirektoratet da man dro i gang ordningen.

Og, hevder Leif Magne Sunde; - Lakseoppdrett er i ferd med å gå opp en divisjon. Han viser blant annet til oppdrettsanlegget Ocean Farm 1, nylig tatt i bruk utenfor Frøya i Trøndelag – med dimensjoner som minner mer om oljeinstallasjoner enn laksemerder.


Én million laks i en merd

Eller egentlig større. Ifølge Sunde kan Goliatplattformen få plass inne i havmerden Ocean Farm 1; 68 meter høy, 110 meter i diameter og et volum på 250.000 kubikkmeter.

Etter sigende befinner det seg omkring 1 million laks i denne merden.

- Og det kommer nye ting, vi står ved et skifte, sier Sunde, og viser blant annet til planene fra Nordlaks i Vesterålen, prosjektet Havfarm. Her snakker man om en havgående konstruksjon på 431 meters lengde og 54 meters bredde. Den har egen havn for servicefartøy, fôrbåter og brønnbåter.

Sin egen innovasjonsdriver

Havbruksnæringen er på mange måter en innovasjonsdriver selv – også for andre næringer. Skipsbyggingsindustrien langs kysten er i stor grad sysselsatt med bygging av servicefartøy og spesialfartøy som brønnbåter beregnet på havbruksnæringen.

- Omkringliggende industrier, støtteindustrier, serviceindustrier – det er ringvirkninger som i veldig stor grad ligner det som har skjedd innenfor oljenæringen, men i litt mindre skala, sier Sunde.

Han viser til at mange av de oppgavene og utfordringene havbruksnæringen står overfor bidrar til teknologiutvikling og innovasjon.

- Noen steder er man til og med i ferd med å lage ferskvann, noe som er forståelig i ørkenområder. Men på norskekysten? Og det gjør man for å behandle mot parasitter. Innovasjon, sier Sunde.


Mangler ressursene til forskning

- Det som er en del av den store bøygen er ressursene, drivkraften bak innovasjonene. Vi har strategier, vi har planene, men det nasjonale samarbeidet er ikke godt, eller kraftig nok. Det henger sammen med ressurser.

Havrelatert forskning innenfor Forskningsrådet er økt fra 1,2 til 2,2 milliarder kroner fra 2009 til 2016 – én -1- milliard i økning. Det norske oljefondet er på 8.223 milliarder kroner.

- Hvis vi mener at de blå-blå næringene skal vokse, og eventuelt erstatte deler av de fossile næringene, så må man jo ta i så det monner litt, hevder Leif Magne Sunde, og innrømmer at det kan høres litt ut som en bønn for sin egen syke mor.


Man kommer ikke i gang

- Men det er en hel masse industribedrifter vi er i kontakt med som ikke kommer i gang med prosjektene sine, de får ikke nok trykk på – og i disse sammenhengene er det absolutt på sin plass å bruke floskelen at tid er penger.

Hvis det er viktig å få til omstilling, så må vi få opp farten – kompetansen innenfor blå og maritime næringer har vi, sier forskningslederen ved SINTEF Ocean med ettertrykk.