Landslaget Neder-Tyskland

Universitetet i Nordland er en dundrende suksess. Never change a winning team! Det skriver BRUS-direktør Odd Emil Ingebrigtsen i denne kronikken.

Samtidig som briljant fotball fyller TV-skjermene fra Brasil, spilles det i møterom og korridorer her hjemme om den fremtidige strukturen for landets høyere utdannelsesinstitusjoner. Det skal antakelig bli færre høgskoler og universiteter, og regjeringen ønsker rasker reformer. Det er et positivt trekk, så fremt de beslutninger som trekkes, ikke er forhastet.

Ulike profiler

Fra regjeringskontorene i Oslo kan det se praktisk og naturlig ut å tenke at Nord-Norge er én region som bare trenger ett universitet. Slik er det ikke ute i virkeligheten slik vi kjenner den. Nord-Norge er geografisk en stor landsdel med kolossale avstander. Det er lengre mellom Bodø og Tromsø, enn mellom Oslo og Trondheim.

Næringslivet i Nordland står for ca 60% av verdiskapingen i Nord Norge og det er store næringsmessige forskjeller. Næringslivet i Nordland trenger et aktivt og livskraftig Universitet i Nordland fordi det er et fundament for fremtidig verdiskaping i Nordland

Tromsø har mye å by på, med masse flinke folk og med et universitetet som er ledende innenfor polare spørsmål, klima og miljø. Dette er Tromsøs styrke, og den bør utvikles.

Like viktig – kanskje viktigere – er at Universitetet i Nordland får anledning til å utvikle seg ytterligere, til gavn for Bodøregionen, fylket, landsdelen og nasjonen. Stortingsmeldingen om nordområdene fra 2011-2012 sier det ganske klokt:

Universitetet i Nordland har i nordområdesammenheng sterke miljøer innen samfunnsvitenskap, bedriftsøkonomi og marin biovitenskap, og har vokst frem til et ledende miljø for samarbeid med universiteter og næringsliv i Russland. Etableringen av Nordområdesenteret i 2007 har bidratt til å samordne og videreutvikle kompetanse og samarbeid med Russland innen energi, handel, fiskeri, reiseliv og andre næringer.

Et universitet som virker

Universitetet i Nordland er en relativt liten institusjon. Med relativt  små ressurser bidrar det vesentlig til utviklingen av regionen og Nordland nettopp fordi profilen samsvarer med arbeids- og næringslivet her.

Etableringen av et universitet i fylket har derfor vært vellykket i ethvert henseende. Nordland er Norges største oppdrettsfylke, den tredje største kraftprodusenten og det fjerde største industrifylket. Undersøkelser dokumenterer at etableringen av Universitetet i Nordland bidrar til å fylle kompetansegap i Næringslivet.

• Flere evalueringer og rapporter bekrefter at Handelshøgskolen i Bodø/Nordlandsforskning er landets fremste fagmiljøer innenfor innovasjon og entreprenørskap, målt i antall publikasjoner. Nylig kom det også en publikasjon som presenterer Handelshøgskolen i Bodø som en av de mest suksessrike høyere utdanninger innenfor entreprenørskap i Europa. Handelshøgskolen er også den største aktøren nasjonalt når det gjelder MBA-studier.
  
  
• Fakultetet for biovitenskap og akvakultur har gjennom flere år bygd opp en profilert fagmiljø innen akvatisk biovitenskap, med en tydelig profil mot akvakultur.
  
  
• Profesjonshøgskolen en viktig bidragsyter med utdanninger rettet mot noen av de store utfordringene, tilgangen på grunnskolelærere og sykepleiere, noe det er og vil bli en betydelig underdekning av i regionen.

Rivalisering og samarbeid i stedet for fusjon?

Universitetet i Nordland bidrar allerede sterkt – og ønsker i fremtiden å utvikle seg ytterligere slik at nordområdene kan bli en vekstmotor.

Jeg mener det er en fare for, at fusjoner av den karakter som er antydet for Nord-Norge, vil resultere i lavere kvalitet, mindre robusthet og høyere kostnader.

Nederland og Tyskland har begge fremragende landslag i fotball. Det er lite trolig at det ville gavne nederlandsk, tysk eller europeisk fotball – eller Nederland, Tyskland og Europa – om de to lagene ble slått sammen. Antakelig ville et sammenslått lag bli dårligere.

Om man nå skulle ta denne «tradisjonelle» sammenslåingstanken helt ut – hvorfor stoppe i Nord Norge? Hvorfor ikke bare lage et Norgesuniversitet med en rektor?

Da lederen for Kleven-verftet i Ulsteinvik ble spurt om hvorfor de og de andre verftene i området hadde slik suksess så var svaret: «rivalisering og samarbeid».  Sunn konkurranse, rivalisering og samarbeid bidrar til utvikling.

Dette fordrer mer enn en aktør. Det er i dette skjæringspunktet svaret ligger både i forhold til diskusjonen om ett universitet i Nord-Norge og også i forhold til diskusjonen om samarbeid og utvikling i Nord Norge.