Lofoten-bedrifter får millionstøtte for å rydde havplast
En klynge bedrifter med sete i Lofoten og Vesterålen gikk til topps i nasjonal konkurranse. Marine Recycling Center mener de kan utvikle en helt ny bransje: Å tjene penger på å rydde plastsøppel i havet.
Fredag ble det offentliggjort at Marine Recycling Center (MRC), en nasjonal bedriftsklynge med hovedsete i Lofoten, blir tatt opp i det statlig finansierte programmet Norwegian Innovation Clusters.
Daglig leder i Lofoten-bedriften SALT og en av initiativtakerne til MRC, Kjersti Eline Busch, kommer rett fra seremonien hos Innovasjon Norge da HNN får tak i henne på telefon.
– Det betyr anerkjennelse for det vi allerede har fått til, og at de ser på det vi gjør som levedyktig, sier Busch.
To millioner hvert år
Marine Recycling Center danket ut 16 andre konkurrenter, og var en av fire nye bedriftsklynger som ble tatt opp i den høythengende satsingen. Rent konkret gir det MRC-bedriftene pengestøtte til prosjektledelse og møter, samt tett oppfølging og rådgivning.
Støtten er på to millioner kroner i året, over tre år. De 19 medlemsbedriftene i MRC forplikter seg til å sammen sette av et like stort beløp av egne ressurser inn i samarbeidet.
– Dette handler om å innse at én bedrift ikke kan løse de utfordringene vi står overfor i dag på egen hånd. Når det er sagt, så er jo samarbeid fryktelig vanskelig! Det er lett å si at det er viktig, men for å få det til trengs det tillit og tid. Å bli med i klyngeprogrammet muliggjør dette i mye større grad, sier Busch.
– Mange av bedriftene i klyngen har sitt utspring i oljevernteknologi og har jobbet sammen før. Nå gir vi denne næringa et nytt ben å stå på.
Vi skal bygge opp en helt ny bransje: Å rydde havet for plast. Men det står ikke akkurat kunder i kø for å betale for opprydding av marin forsøpling
Plast i havet
I dag produseres det 300 millioner tonn plastavfall årlig. Det er nær tilsvarende vekten av alle menneskene på jorden. Åtte millioner av dette ender opp i verdenshavene, ifølge FNs miljøprogram.
Halvparten av all plast som produseres er designet for å brukes én gang, og deretter kastes.
Forskere anslår at svimlende 8,3 milliarder tonn plastavfall er produsert siden starten av 1950-tallet. 60 prosent av dette er havnet på søppelfyllinger eller i naturen. Kun ni (9!) prosent av all plastikk som verden noensinne har laget, er resirkulert.
Utviklingen i bruk av plastikk uroer forskerne: Helt siden 1950-tallet har økningen i plastbruken økt langt mer enn andre materialer. Stadig mer av plasten som produseres er også designet for å brukes kun én gang. Dersom trenden fortsetter vil plastproduksjon stå for 20 prosent av verdens totale oljeproduksjon om 30 år.
Sigarettstumper, der filteret inneholder små plastfibrer, er den mest vanlige kilden til plast i naturen.
Flere regjeringer har de siste årene tatt affære for å få ned plastforurensningen. I Afrika er det nå totalforbud mot plastposer i 25 land.
Kilde: FNs miljøprogram
Skal utvikle en ny bransje
Det hele startet med et møte mellom SALT og Terje Olav Hansen, som den gang var direktør i oljevernutstyrleverandør Norlense, men som nå selv har startet sitt eget firma som jobber med rydding av marin forsøpling.
– Det var her ideen oppsto: At det må gå an å bruke oljervernteknologi for å rydde marin forsøpling. Hansen hadde teknologileverandørene, mens vi satt på fagkunnskapen om marin forsøpling, sier Busch.
Første gang de møttes som bedriftsklynge var for to år siden. I dag består MRC av 19 medlemsbedrifter. Målet er å utvikle en komplett næringskjede som håndterer marin forsøpling fra kartlegging til opprydding og avfallshåndtering.
– Vi skal bygge opp en helt ny bransje: Å rydde havet for plast. Men det står ikke akkurat kunder i kø for å betale for opprydding av marin forsøpling. Hvem kundene vil være er et spørsmål vi må løse nasjonalt, men også globalt, sier Busch.
De tror likevel at dette markedet vil måtte komme.
– Vi står overfor et overveldende problem med masse plast på avveie i verdenshavene. I mange land er det manglende avfallshåndteringssystemer som gjør at plasten slipper ut, så mangler det systemer for å samle inn avfallet, og i tillegg så mangler det systemer for hva gjør du med det du har samlet inn. Så for å løse et sånt problem, så må du løse ganske mange problemer samtidig. Her er det ikke nok å komme inn med én type teknologi.
– Hvor langt unna er dere målet om å utvikle denne verdikjeden?
– Vi har kommet ganske langt på den første delen som handler om kartlegging av problemet. Vi har også selskaper i klyngen som har kommet et godt stykke med å etablere en økonomi for strandrydding i land som Indonesia, som Empower, og selskaper som utvikler teknologi som kan brukes til å samle opp flytende søppel i havet, som LoVe Mar, sier Busch.
Når det gjelder siste del av verdikjeden, å håndtere avfallet etter det er samlet inn, er de imidlertid kommet kortere, forteller hun.
– Her ligger også den største utfordringen. Når du samler inn søppel i havet i nærheten av en øy, det være Indonesia eller Svalbard, så må du jo i dag transportere avfallet til et sentralt punkt for å håndtere det. Den transporten er så dyr at det ikke lønner seg. Derfor må vi finne løsninger lokalt. I klyngen har vi med et firma som har en lovende teknologi: De ønsker å brenne plastavfallet for å produsere energi, for så å bruke denne energien til å lage vann av saltvann. Men dette er i uttestingsfasen nå.
Eneste med sete i nord
Klyngeprogrammet som MRC nå blir en del av er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge.
– For å bli tatt opp i programmet må bedriftsklyngen vise at de har potensiale til å kunne tjene penger på å jobbe sammen, og at de har med seg de riktige bedriftene og aktørene, sier Espen Warland, spesialrådgiver i Innovasjon Norge.
I tillegg må de vise at de bidrar til innovasjon regionalt og nasjonalt. Marine Recycling Center er den eneste av de som nådde til topps i årets konkurranse som har hovedsete i Nord-Norge.
– Det er klart det teller at Marine Recycling Center vil være viktig for regional utvikling i nord, men dette er bare en bitteliten del av vurderingskriteriet, sier Warland.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og- moderniseringsdepartementet som finansierer programmet.
Vil jobbe for produsentansvar for plastavfall
SALT tjener selv penger på rydding av marin forsøpling i dag, i Norge, men dette er hovedsaklig finansiert gjennom staten. Markedet globalt er fortsatt ungt.
– På sikt må vi få ansvarliggjort de som produserer plastemballasje, og sørge for at de også får et økonomisk ansvar for opprydning av det de produserer. Den store utfordringen i dag er at store multinasjonale selskap tjener masse penger på å lage emballasje, som så ender som søppel i fattige land som ikke har systemer eller ressurser til å håndtere dette. Derfor mener vi at man må få på plass såkalt produsentansvar, sier Busch.
– Uten at produsentene får ansvar så har dere kanskje ingen som vil eller må betale for løsningene dere utvikler heller?
– Nei, da blir det fort myndigheter og miljøorganisasjoner. Men det vil nok ikke være nok for å løse problemet.
Det er flere aktører som jobber for større grad av produsentansvar for plastprodusenter.
– Det er få produsenter som står for en veldig stor andel av plastavfallet i verden. Derfor mener mange at dette er den mest rettferdige løsningen. Det trengs lovgivning, men det skjer mye på lovgivningsfronten, et eksempel er EU sitt plastdirektiv.
Busch har jobbet med marin forsøpling i fem år og ser en sterkt økende interesse for dette.
– Vi tror jo på at man vil finne gode løsninger for å finansiere oppryddning, men også for å begrense problemet, sier hun.
Lykkes de vil MRC både kunne være den del av løsningen, og tjene gode penger på det.