Lofotens store hodepine: - Nå må vi ha hånda på rattet

Et stadig økende antall turister burde være et drømmescenario for enhver turistattraksjon. Men for vakre og sårbare Lofoten, med knappe 25.000 innbyggere, er det i ferd med å bli for mye. Friluftsrådets Karianne Steen er en av flere som mener det er på høy tid å løfte problemstillingen opp til et høyere nivå.

Click here for English version.

Fullt på veiene, fullt i havnene, fullt på hotellene og fullt på camping- og teltplasser. Legg til utstrakt camping i inn- og utmark, mangel på toalettfasiliteter og parkeringsplasser, fulle ferger og for dårlig utbygd infrastruktur.

Pågangen av besøkende til Lofoten har vært enorm i sommer, noe også gjentatte artikler i lokalpressen vitner om.

Flere norske og internasjonale medier har også omtalt det voldsomme turistpresset på regionen, og de mange problemene det medfører – både for turistene og fastboende.

- Må dekke bordet først

- I sommer har vi hatt besøk tilsvarende en tre- eller firedobling av befolkningen, sier Karianne Steen, daglig leder i Lofoten friluftsråd, på telefon fra rådets kontor i Svolvær.

- Det er ikke det at vi ikke ønsker turistene velkommen. Det gjør vi jo. Men det er som hjemme; når vi venter gjester dekker vi jo bordet først – slik at det er i orden når de kommer.

- Hvis vi får til det, så er det jo også langt hyggeligere for lokalbefolkningen å ta imot, slik at vi ikke får de dårlige tilbakemeldingene, legger hun til.

Overnattingsstatistikkene bekrefter det Steen sier. Men statistikkene er ikke «fullverdige». De mange tilreisende - som kommer per sykkel, bobil eller motorsykkel og ordner overnatting selv – telles ikke med. Og det er ikke et fåtall som camper ute, eller som leier seg inn på et av regionens mange Airbnb-tilbud. Det betyr at det ikke er noen som har den fulle oversikt over hvor mange turister som faktisk kommer.

Enorm vekst de siste 10-15 årene

De tallene som faktisk foreligger, taler imidlertid for seg selv. Skuer man til statistikkene for kommersielle gjestedøgn, i perioden 2000 til 2014, så har Norge - sett under ett - hatt en vekst på 27 prosent. I Lofoten har veksten, i den samme perioden, vært nesten dobbelt så stor, og på hele 50 prosent.

En annen ting som er sikkert, er at den økte pågangen gjør at det også er stadig flere som benytter seg av Lofotens fremste og naturlige fortrinn; nemlig den spektakulære naturen. Og det er ikke bare uproblematisk, verken når det gjelder slitasje på den sårbare naturen - eller mangelen på tilrettelegging og infrastruktur – for de mange som ønsker å ta seg ut i den.

- Det er et konglomerat av utfordringer, sier Karianne Steen – som nå maner til mer samarbeid, både på regionalt og nasjonalt nivå – for å løse floka.

Problemet er på overtid, og nå må det gjøres noe, mener Steen – som får støtte, blant annet fra Ingelin Noresjø, fylkesråd for kultur og miljø i Nordland. 

- Vi må tenke med flere hoder samtidig, og da må vi jobbe enda tettere med reiselivet, og koble reiseliv og friluftsinteressene, sier Steen.

For få uker siden hadde Lofotens faggruppe for naturbaserte opplevelser en samling med Nordland fylkeskommune, på Leknes. Her ble det, ifølge deltagerne, langt på vei oppsummert en felles forståelse for det videre samarbeidsbehovet.

Med på samlingen var blant annet Lofoten friluftsråd, Destination Lofoten, Lofoten turlag, Norsk landbruksrådgivning og representanter for kommunene Vågan, Flakstad, Vestvågøy og Moskenes.

- Kommunene i Lofoten er veldig på, og de har lyst til å få dette til. Det ser vi, og vi ønsker å ta tak i dette nå. Ikke bare som enkeltprosjekt, men som konkrete tiltak, uttalte Mona Fagerås, fylkesråd for næring, i et intervju med Lofot-Tidende i etterkant av møtet. 

Karianne Steen betegner møtet som positivt, og sier hun er glad for at fylkeskommunen nå strekker ut hånden og vil bidra.

Må handle som en region

- Det handler om konkrete, synlige tiltak, og ikke bare om å lage planer for et tiårs-perspektiv, så får vi håpe det følger med litt ekstra kronasje også, sier hun.

Eventuelle midler, sier hun, kan gå til alt fra bedring av infrastrukturen knyttet til friluft og turisme, eksempelvis avfallshåndtering - og kartlegging og bevaring av de mest nedtråkkede turstiene.

- Noen områder er så nedslitt at det trengs ekstra tilrettelegging, legger hun til.

Å løse utfordringene på kommunenivå er ikke tilstrekkelig, mener hun – problematikken må løses i fellesskap:

- Lofoten som region er spesiell. Det har ingen betydning om man er på Ramberg eller på Reine. Lofoten er en region, og må behandles som det konseptet Lofoten er, mener hun.

- Dette er også de signalene vi får fra instanser som Statens Vegvesen, Miljødirektoratet, Innovasjon Norge og flere andre. Vi må målbære våre behov og interesser i samlet flokk, som vi for eksempel gjorde da vi sendte inn felles innspill til Stortingsmeldingen for reiseliv. Vi har også utarbeidet "Lofotvettreglene", og er i en prosess med en regional friluftsforskrift for Lofoten, sier Steen.

På nasjonalt nivå er Miljødirektoratet en av de instansene som allerede er involvert. Direktoratet har blant annet bevilget 1,4 millioner kroner til oppstart av Reinbringen, hvor det legges sherpasti, tilsvarende de som allerede er på plass eksempelvis i Bodø og Tromsø.
 
- I Lofot-sammenheng blir dette en pilot som vi forventer vil kaste av seg flere nye prosjekter i regionen,  kommenterer Steen, før hun legger til at direktoratet har gitt signaler på at de er positive til mer.


Vil utvikle app

- Vi er i dialog, og de vil gjerne bidra på rådgivningssiden, sier friluftsrådets leder.

Fylkesmannen i Nordland skal også ha gitt positive signaler om å kunne bidra på kartleggingssatsingen. Blant annet skal det være snakk om at de kan bidra for å utvikle en app, som både lokalbefolkningen og turister kan bruke for å melde inn ting de ser må ordnes opp i, eller tilrettelegges.

- Vi hadde satt stor pris på en sånn «samlingsplass», sier Steen, og legger til at Rusken-aksjonen i Oslo har en app som de har skuet til som et forbilde.

- Vi må ta ansvar både lokalt og regionalt, og ha hånda på rattet, sier hun om de mange utfordringene turistregionen Lofoten står foran.

- Det er noe med tradisjonene her, og hvordan vi skal jobbe. Det viktigste er at vi får forankring i kommunene, og forståelse for hvorfor dette er viktig å gjøre. Parallelt med det lokale initiativet må dette løftes opp regionalt. Det kan jo være at det er litt aversjoner mot planer og langsiktighet, men skal vi bli hørt – og komme noen vei – så må vi jobbe i lag, kommenterer hun.

Steen sier hun i stor grad opplever at de lokale aktørene er med, og at blant enkelte hoteller allerede har tilkjennegitt at de ønsker å være med å sørge for bedre skilting.

- Næringsforeningene i Moskenes og Vågan viser også stor interesse for å være med, og få ting til å skje. Det er ressurser som vi må ta godt vare på, sier Steen.

Lokal kompetanse, regional overbygging

- Hva skal til for å få til alt dette?

- Det er et åpent spørsmål, men jeg tenker at svaret på det er at vi trenger en regional overbygging. Jeg tenker det naturlige vil være å finne en overbygging mellom frilufts- og reiselivsinteressene. Og til det trenger vi tilføring av ressurser, sier lederen av friluftsrådet.

- Vi har masse kompetanse tilgjengelig, både med destinasjonsselskapet, friluftsrådet, faggruppen og eksempelvis Lofoten matpark. Kanskje må vi se på en form for samarbeid og overbygging der, med kommunene i «bunn», som en triangel-modell. Også trenger vi fylkeskommunen og øvrige forvaltningsorganer med på laget. Vi kan ikke bare basere oss på frivillige alene, selv om bidragene deres betyr mye. Vi må stå i lag og gripe ballen, og ikke la muligheten gå fra oss.

- Får vi ressursene og overbyggingen mellom reiseliv og friluft, så kan dette bli bra, mener hun.

I løpet av måneden skal de nevnte Lofot-aktørene i innledende samtaler med Nordland fylkeskommune.

- Vi, fra vårt ståsted, gleder oss til møtet, for å se på hvordan vi kan få til dette, kommenterer Steen.

Les også:

Kommentar: Don`t even think about it!