Longyearbyen kan få unik havn

En gedigen flytekai skal løse problemene ved Longyearbyens eksisterende havneanlegg, hvor kapasiteten for lengst er sprengt. Går det som lokalstyret håper vil det nye anlegget gi Svalbard mange nye og viktige muligheter i årene som kommer. 
 
Krisen i Store Norske har ligget over Svalbard-samfunnet i flere måneder. Mange har mistet jobben, og fortsatt er fremtiden til hjørnesteinsbedriften usikker. Nå håper Longyearbyen Lokalstyre at både øyas beboere, tilreisende – og næringslivet - skal kunne få nyte godt av et nytt og innovativt kai-prosjekt, som har vært under planlegging i lang tid.


Kombianlegg med mange funksjoner

På Svalbard har man i flere år jobbet for å løse kapasitetsproblemene i havna. Utfordringen har blant annet ligget i at det finnes få stabile grunnmasser i Longyearbyen. Det meste holdes sammen av permafrost, og stein og andre faste masser må med det importeres fra fastlandet. Det er både upraktisk, og kostbart.

Det konkrete kai-prosjektet, slik det nå foreligger, er kommet i stand i samarbeid med blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), forskningskonsernet Sintef og Universitetssenteret på Svalbard (Unis).

Tanken er å bygge et flytende kaianlegg, som også skal bestå av lager og kontorer. I tillegg til å kunne ta imot mange titalls tusen turister i året, skal anlegget også huse universitetsansatte, studenter og laboratorium. Et nytt anlegg vil også gi langt bedre muligheter for lasting og lossing enn det som er mulig per i dag.


Får støtte fra flere hold

Nå håper lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) at det går veien, og at prosjektet vil få en plass på statsbudsjettet for 2016.

- Hvor viktig er det for Svalbard å få dette prosjektet i havn, bokstavelig talt?

- Du kan si, når vi fikk 200 millioner kroner til havn, så var det vel ikke et menneske i sør som ikke hadde fått med seg at vi har et skrikende behov for dette. Vi har hatt alle departementene med oss, sier Kristoffersen til High North News.

- Med dette vil vi få dypt etterlengtede havnemeter på plass, umiddelbart, legger hun til.

Det var i fjor at havneutbyggingen i Longyearbyen ble tatt med i Nasjonal transportplan 2014-2023, med en investering på anslagsvis 200 millioner kroner.

Prosjektet i sin helhet er anslått til å beløpe seg til rundt 400 millioner kroner, og foruten de rundt 200 millionene som allerede er på plass, er planen å hente finansiering også fra private investorer. Store Norske har også en andel i prosjektet.

Før jul var representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet på Svalbard, og signalene herfra er så langt gode, mener Kristoffersen, som legger til at også Kystverket gir prosjektet «helhjertet støtte».


Ni meter høyt, og 30.000 tonn

I en artikkel i Teknisk Ukeblad (TU) kommer det frem at det er det internasjonale arkitektfirmaet Snøhetta som har fått i oppdrag å tegne ideskissene til prosjektet, som totalt skal romme 10.000 kvadratmeter.

Planen er at det skal ha to innvendinger etasjer, som skal romme om lag 6500 kvadratmeter. Den ene etasjen vil ut fra tegningene være under havnivå, den andre delvis under havnivå. I disse to etasjene skal det blant annet kunne lagres kjøretøy og drivstoff.

Overbygget, som blir på to eller tre etasjer, skal romme 3500 kvadratmeter. Fra topp til bunn vil flytekaia ha en høyde på om lag ni meter, og fullt lastet vil den veie rundt 30.000 tonn.

I fjor gikk rundt 55.000 turister i land på den 85 meter lange «turistkaia» i Longyearbyen. Med ei ny kai på plass vil kapasiteten bli kraftig oppgradert.


Avviser flere fartøy 

Slik det er i dag, må mange fartøy avvises, ifølge havnesjef Kjetil Bråten:

- Det er så mange at man nesten ikke tror det er mulig. Longyearbyen er den største "snuhavna" i Norge. Turister blir flydd inn, går ombord i mindre cruiseskip, seiler i fem-ti dager, og kommer tilbake igjen. Vi har totalt nær 300 anløp i sesongen, og vi må legge rundt 150-170 skip til anker i sesongen fordi vi ikke har kapasitet.

Hvis finansieringen går i boks, og prosjektet blir noe av, har Universitetssenteret på Svalbard (Unis) planer om å flytte alle sine marine forskningsaktiviteter til det nye anlegget. De vil blant annet å involvere to ulike lab'er, kjøle- og fryserom, og tanker med sjøvann – for å studere marint liv.

- Hvis jeg skal se inn i glasskula, vil marin industri bli ennå viktigere i årene som kommer, sier Christin Kristoffersen, som har stor tro på mange nye muligheter både innen fiskeri- og shipping.


Verdens strengeste miljøkrav

Det uavhengige og marintekniske rådgivningsfirmaet Dr. Techn Olav Olsen er også inne i prosjektet.
Rune Jerstad, som er leder for selskapets kyst- og havneseksjon, sier det nå jobbes med den endelige utformingen av overbygningen:

- Vi legger vekt på at de både skal være funksjonelle, samtidig som de er utformet slik at både turister og forskere ønsker å opprettholde seg der.

Flytekai-prosjektet krever et nitidig forarbeid, ettersom klimaet på 78 grader nord er krevende og skiftende. Det handler om alt fra yttervegger på konstruksjonen, som må lages slik at de tåler støt fra drivis, til fortøyninger som også må dimensjoneres for krefter fra isflak.

Et vesentlig poeng i arbeidet med prosjektet er at det forårsaker minimalt med miljøinngrep. Når kaien en gang har utspilt sin funksjon, kan den ganske enkelt slepes bort, før den eventuelt selges.

Miljøkravene på Svalbard er svært høye. Faktisk blant de strengeste i verden, ifølge Marianne Aasen, teknisk sektorsjef i lokalstyret. Loven om miljøvern på Svalbard (populært kalt "Svalbardmiljøloven") krever at øya skal være verdens best bevarte villmark.