Toppmøtet i St. Petersburg Man har funnet en ytre fiende å gå løs på som et felles prosjekt

ST. PETERSBURG: Etter to dager på International Arctic Forum i St. Petersburg, har Vladimir Putin, den russiske presidenten, oppnådd det han ønsket. Mer dialog. 

De fleste statslederne har reist hjem igjen onsdag ettermiddag, men årets konferanse, "Arctic: Territory of Dialogue", har bevist at den lever opp  navnet, mener Arne O. Holm, sjefredaktør i High North News. 

- Disse to dagene er et bevis på det. I begynnelsen fikk Putin knapt nok vestlige statsledere til å komme. For to år siden satt han med bare Island og Finland på scenen. Mens han i år har klart å samle statsledere fra hele Norden. Det er et eklatant eksempel at dialogen faktisk utvides, sier han til reporter Amund Trellevik på konferansens siste dag. 

Naboskap

Holm tror det var viktig for president Putin å få vist fram statsminister Erna Solberg og de andre statslederne under konferansen. Som et tegn på at Russland har dialog med sine nærmeste naboer, tross sanksjoner og andre gnisninger. 

• Her kan du lese hva Erna Solberg sier om samtalene med Vladimir Putin. 

- Dette er viktig nesten uansett hva innholdet i disse samtalene var. Vi vet at det ble tatt opp GPS-forstyrrelser, men hovedfokuset for samtalene var havet - en god katalysator for gode samtaler, sier Holm, og minner om sist gang Solberg møtte en russisk statsleder, daværende statsminister Dmitrij Medvedev, og gjorde menneskerettigheter til inngangsport for samtalene. Det skar seg. 

• Ser en tydelig militær modernisering fra russisk side

Finner sammen om klima

Men det temaet som har preget alle talere og alle samtaler de siste to dagene, er klima og miljø. 

- Det aller meste kretset rundt disse temaene. Og Putin sa også at Russland vil implementere Paris-avtalen i sin egen politikk, det er første gang jeg hører et så tydelig signal fra den kanten, sier Holm. 

Som i en kommentar tirsdag kveld skriver at "Klima-krisa har blitt den nye Krim-krisa". 

- Der annekteringen av Krimhalvøya har ført til stengte dører mellom Russland og andre vestlige land, har man nå definert en annen ytre fiende - hvis klimaendringene kan kalles det - som åpner døra for en dialog hvor man kan la en del av disse kontroversielle temaene ligge og gå løs på et slags "fellesprosjekt", forklarer han. 

Holder på prinsippene

Men understreker at selv om man ved å jobbe sammen mot klimautfordringene, ikke forlater de prinsippene som ligger til grunn for de vestlige sanksjonene mot Russland. 

- De ligger fast, og det er ingenting som tyder på at det skal åpnes opp i sanksjonene etter disse to dagene. Norge og Russland er ennå uenige om en del prinsipielle ting, sier han. 

• Ine Eriksen Søreide: Ingen endring i norsk utenrikspolitikk

Likevel: To dager med konferanse har ført til at man er i gang med samtaler og at man også ønsker å utvide antall felles prosjekter. Og det er havet som gjør at de to landene har nærmet seg hverandre, tror Arne O. Holm: 

- De to-tre siste norske regjeringene har hatt havet øverst på agendaen. Det samme har Russland. Og inn under "havet" kommer også spørsmål knyttet til Den nordlige sjørute, klima og søk- og redning. Dette åpner nye dører for samarbeid. 

• Norsk-russisk handelskammer: Å drive handel i et sanksjonsregime er som å gi gass og bremse samtidig

Pinlig sak for Norge

Mot slutten av første konferansedag, kom meldingen om at aktoratet legger ned påstand om 14 års fengsel for spiontiltalte Frode Berg. Vladimir Putin fikk av norsk presse spørsmål om han vurderer å benåde Berg og svarte med at "han ikke kan benådes før han er dømt".

Arne O. Holm tolker svaret slik: 

- Jeg tror ikke at Frode Berg kommer til å sitte i fengsel i 14 år. Men jeg tror at denne saken vil løses på et lavere nivå enn mellom to statsledere. Selv om de kanskje vil ta æren for et eventuelt resultat det i siste instans. Jeg tror begge land er ivrige etter å finne en løsning. For Norge er dette en veldig pinlig sak.