Nordland på jumbplass i måling Mangler kloke karer og vilje til vekst

I NHOs  årlige «kommune-NM», som er basert på tall fra SSB og utført av Menon Economics, måles norske kommuner og fylker mot hverandre i kategorier som næringsliv, arbeidsliv, industri, kompetanse og økonomi.

Og igjen kommer Nordland fylke ut på jumboplass; desidert dårligst av alle de 11 norske fylkene.

Verst i klassen

Likevel er fylket det som har hatt størst vekst siden 2013.

Ledigheten går ned, andelen unge i arbeidsstyrken går opp, kompetansenivået likeså. Samtidig er kommuneøkonomi-indikatorene vesentlig styrket.

Dette gjør at den relative fremgangen i femårsperioden er på hele 23 prosent.

Likevel kommer bare to av kommunene i fylket på topp 100-lista i kommune-NM (Bodø og Rana). Mens fem befinner seg på lista over de 20 med lavest rangering.

Hvorfor er det sånn at Nordland blir omtalt negativt og hva kan vi gjøre med det? var blant spørsmålene olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) var invitert til NHO Nordland for å diskutere tirsdag.

Vertskap var Ole Henrik Hjartøy, direktør i NHO Nordland. Tilstede var også Allan Ellingsen, statssekretær i Samferdselsdepartementet (Frp) og lokalpolitikere. 

- Vi opplever at det er mange negative beskrivelser av oss i nord, men det går jo rimelig bra her. Vi hører stadig festtaler om at vi er mulighetenes fylke og region, enten det gjelder havbruk, fiske, mineraler eller den grønneste krafta. Likevel er det altså krisebeskrivelsene som får overskriftene. Hvorfor skal  ungdom satse fremtida si i et sted som snakkes ned av folk både i og utenfor landsdelen? Spør Hjartøy seg.

Mindreverdiskaping

Erlend Bullvåg, dekan på Handelshøgskolen i Bodø og initiativtaker til Business Index North (BIN), en årlig rapport om status og utvikling i folk og næring i nordområdene, innleder med at Nordland er det eneste «nordområdeområdet» i verden som fungerer skikkelig bra.

Regionen er både størst og mest lønnsom i BIN-området. Men likevel:

- Verdiskaping per arbeider er 300.000 kroner mindre per hode sammenlignet med snittet i Norge. Snittet i Nordland er 910.000 kroner, mens snittet i Norge er 1,26 millioner kroner. Vi har for få som tjener godt. Det fører til en netto lekkasje av nordnorsk ungdom som søker godt lønnede jobber. Vi har grei sysselsetting i offentlig sektor, men høyt lønnede arbeidsplasser er underrepresentert i privat sektor, sier han.

Han tror dette kommer av at nordnorske bedrifter har gjort det eneste rette gjennom to finanskriser – hatt full gass og fokusert på produksjon – på bekostning av en strategi for utvikling. 

- Det gir utslag i en kolossal vekst i verdiskaping – men null i sysselsetting.

Avhengig av kloke hoder

Når avisene var fulle av «nød og død» under oljekrisa i 2014, hadde Nordland tvert imot «party på bakrommet». Med dette bakteppet, ser Bullvåg overhodet ingen grunn til  å «snakke ned» Nordland, men han mener likevel regionen har «bremseskoa» på.

Så hva er problemet? Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Folk. Og nærmere bestemt: Mannfolk.

I BIN-rapporten for 2019 påpekes det at menn er sterkt underrepresentert blant de med høyere utdanning i nordområdene. 

I BIN-området totalt er andelen kvinner med høyere utdannelse 35 prosent, mens andelen menn 11 prosent lavere.

- Dette er skrekkelig og det er mannfolka som er problemet, sier Bullvåg.

Utdanningsnivåer henger som kjent sammen med alt fra bringer generell trivsel, helse og forventet levealder.

I tillegg er det en tendens til at kvinner, særlig de med høyere utdanning, flytter ut og bosetter seg permanent utenfor regionen.

- Dette samfunnet er avhengig av kloke hoder. Det er ikke noe galt med råstoffet her i nord, men vi er for få, sier han og påpeker avslutningsvis mangelen på teknologiutdannede.

- Hva skjer den dagen er bedrift skal etablere seg i Nord-Norge og trenger 1000 ingeniører? «Tough luck», sier jeg bare. Det er ikke uten grunn at jeg gnåler om disse universitetene. Investering i kunnskapsinstitusjonene er det viktigste lokale, regionale og nasjonale tiltaket for vekst.

Kunnskap i 100 år

 «Kunnskap som drivkraft i nord» var ett av temaene under Nordormådebuffeten på Arendalsuka. (se video her)

For nettopp kunnskap blir presentert som svaret på mange av utfordringene nord står overfor. Og når den nye Nordområdemeldingen kommer til neste år, bygger den på strategien fra 2017 der det eksplisitt står at «Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nord og at tilgangen til kunnskap og kompetanse skal bedres for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen i næringslivet i nord».

Omtrent de samme ordene som en kjøpmann i Rana brukte i 1918 for å argumentere for hvorfor Nord-Norge burde ha et universitet. Et universitet som 50 år senere ble en realitet. Og som 50 år etter det igjen er blitt to.

Likevel scorer altså de tre nordligste fylkene dårlig i undersøkelser om utdanningsnivå og skolegang - år etter år.

Må være mer konkret

Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring i Troms fylkeskommune (Ap), mener regjeringen i den kommende Nordområdemeldinga mye tydeligere må kommunisere ut hva som er regionenes oppgaver og hva statens.

- Jeg tror på regjeringen når de sier de ønsker utvikling, men jeg er usikker på om de vet hvordan. Alt som skjer i Nord- Norge er jo ikke nordområdepolitikk, og uten et tydelig budskap, risikerer vi å dra i forskjellige retninger.

Hun bruker de to desentraliserte studiesentrene i Midt- og Nord-Troms som eksempler:

- Studiesenteret i Midt-Troms er finansiert over statsbudsjettet, mens det i Nord-Troms finansieres gjennom regionale utviklingsmidler og kommuner. Hvem har egentlig ansvaret for at det utdannes lærere og sykepleiere i hele landsdelen? Spør hun seg.

UiT, Norges arktiske universitet, har på 50 år utdannet 60.000 kandidater.

Les også: Kronikk: Nord-Norge som en naturlig drivkraft i Arktis

- Kandidater som blir og jobber i nord og er med på å utvikle landsdelen, sier UiT-rektor Anne Husebekk i Arendal, men erkjener:

- I fremtiden trenger Nord-Norge kanskje også flere studenter med generiske kunnskaper om innovasjon, entreprenørskap, bærekraft og teamarbeid – på tvers av profesjonene.  

Hun mener det ligger et stort ansvar  - og store muligheter – på UiTs skuldre til å påvirke utviklingen i nord i retning fra råvareleverandør til en leverandør av ferdig prosessert høyverdige produkter.

Vi ha spacesenter i  Tromsø

Ett av disse produktene bør bli et «Centre for space excellence» i Tromsø, mener Even Aas, som er konserndirektør for samfunnskontakt i Kongsberggruppen. Konsernet er involvert i flere romtekniske prosjekter i nord allerede, men tror potensialet er mye mye større.

High North News har tidligere skrevet om en lignende satsing, men på Andøya, ikke i Tromsø. 

- Utviklingen i romteknologi i nordområdene kan faktisk kan gjøre en forskjell for verden. Mens man for 50 år siden konkurrerte om å komme seg først og lengst ut i rommet, er fokuset i dag å finne de beste metodene for å overvåke kloden og dens tilstand. Det finnes satellittvirksomhet i Tromsø og på Svalbard som laster ned data 14 ganger i døgnet, men disse dataene kan og bør forvaltes på en bedre måte enn i dag.

«New Space» er en teknologi som er helt i begynnelsen, med små 30 kilos satellitter som ingen foreløpig vet hvordan kan styres eller brukes. 

- Et senter i Tromsø kan skape en dynamikk og et miljø som kan bli verdens fremste innen «New Space» i fremtiden, tror Aas.

Reagerer på nordnorsk negativitet

Mulighetsrommet i Nord-Norge er enormt. Vi har kraftoverskudd, kunnskap, teknologi  og råvarer i bøtter og spann. Men har vi vilje?

I Arendal oppfordret NHO og Innovasjon Norge nordnorske bedrifter til å sutre mindre og bruke mer tid og krefter på å framsnakke de konkrete prosjektene sine.

På besøk hos NHO i Bodø er statsråd Freiberg fortvilet over det han beskriver som en inngrodd nordnorsk negativitet når det gjelder utviklingsmuligheter som byr seg.

- I en verden som vokser med ett Tyskland i året, er det to behov som er essensielle: Energi og mat. Dessverre er det sånn at man i Nordland ofte begynner debatten med «hva er problemet» i stedet for «hva er mulighetene», sier han og spør seg:

- Nordland er det eneste fylket med et stort kraftoverskudd. Og halvparten av petroleumsressursene i nord er ennå ikke tatt opp. Jeg synes det er helt surrealistisk at man diskuterer et forbud mot vindmøller i stedet å legge til rette for 2500 nye arbeidsplasser på batterifabrikken i Mo i Rana?

Freiberg trekker videre fram Eivind Holst, ordfører i Vågan kommune i Lofoten (H), som et eksempel til etterfølgelse.

- Eivind Holst og flere andre politikere har bestemt at det er reiseliv og fiskeri de skal leve av. Ikke olje. Nå er det tre nye hoteller på tur til Svolvær og det er jo fantastisk. Politikerne har pekt ut en retning og legger til rette slik at kundene kommer i hopetall. Men se hvordan debatten i Lofoten har utviklet seg. Nå er det faktisk ordførere som diskuterer hvordan man kan endre Grunnloven for å hindre de vi skulle leve av, kommer. Dette er et godt eksempel på noe Nordland bør bli flinkere til: Se det at turistene kommer i hopetall som en mulighet, ikke et problem.

Han erkjenner dog at utsagnet er noe spisset når han blir konfrontert med det presset turistene legger på både naturen, enkelte kommuners økonomi og lokalbefolkningen i Lofoten.  

Men mener det er på høy tid at man begynner å finne nye måter å leve av de naturen og de ressursene naturen har til rådighet.

Løsningen eller problemet?

Den vanskelige balansegangen mellom vekst og vern er et evig dilemma – både i norske nordområder og i Arktis for øvrig. 

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær WWF Norge, beskrev under Arendalsuka tap av naturmangfold som like alvorlig, hvis ikke enda mer alvorlig, enn klimaendringene.

- Allerede er en firedel av jordas overflate i bruk. Hogger vi ned skogen, tar vi bort et veldig viktig karbonlager for å løse klimautfordringene – som vil treffe Nord-Norge og Arktis først og hardest.

I WWF-rapporten «Fornybart på naturens premisser» anbefaler WWF blant annet at: «energiutbygging som medfører store konsekvenser for internasjonale og nasjonale naturverdier må ikke tillates. Dette gjelder: nøkkelarter, verneområder, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, ansvarsarter, nasjonalt viktige bestander av sårbare og truede arter og naturtyper av nasjonal verdi».

Men Solhjell utdyper:

- Gjort riktig og bærekraftig, kan næringsutvikling i nord være en sentral løsning på klima- og naturmangfoldsutfordringer. Gjort feil og ikke bærekraftig, kan det bli det store konfliktområdet og bidra til fortsatt problemer.

Og avslutter:

- La oljen og de fossile ressursene i Barentshavet og nordover bli liggende for alltid. Fokuser på å finne utvikle bærekraftige løsninger for havnæringene, som nye metoder for å drive fiskeri og oppdrett.