Med klima som våpen skal Norge vinne plass i FNs sikkerhetsråd

Øyer som forsvinner i havet, strender som drukner i plast, orkaner og sykloner som feier med seg alt grunnlag for liv og noen av verdens mest fruktbare rismarker som kan være borte om få tiår.

Dette er noen få, men helt konkrete eksempler på hvordan klimaendringene allerede i dag oppleves for noen av verdens fattige land – som Bangladesh, Ghana, Mikronesia og Dominica.

Foran et stort publikum bestående av klimaforskere, politikere og universitetsansatte i Tromsø beskrev fire FN-ambassadører en hverdag der klimaendringene langt på vei er i ferd med å ødelegge landene deres.

Planter 10 millioner trær

For selv om klimaendringene er synlige i Arktis, er det ikke de arktiske landene som blir hardest rammet av at isen smelter.

– De tropiske stormene kommer oftere og sterkere. Avlinger blir ødelagte. Det fører til sykdomsutbrudd. Vi bidrar ikke til klimaendringene, men vi må tilpasse oss dem, sier Jane J. Chigiyal, FN-ambassadør for Mikronesia – stillehavsstaten som består av ikke mindre enn 607 forskjellige øyer, der de fleste ligger bare noen få fot over havoverflaten.

– Klimaendringene er reelle. Vi opplever dem. 18. september 2017 ble et vendepunkt for oss. Da kom orkanen «Maria». Landet ble fullstendig knust. Alle sektorer ble berørte. 90 prosent av all husdyrhold ble borte. Turismen ble sterkt påvirket. Men ikke minst: Vårt folk ble fullstendig traumatisert, sier Loreen Ruth Bannis-Roberts, FN-ambassadør for den karibiske staten Dominica.

– 60 prosent av alle innbyggerne i Ghana er involvert i fiskeri- eller landbruksektoren. Varmen i havet har påvirket fangsten til havs. Ekstremværet gjør at det er vanskelig å få gode avlinger i landbruket. Enten blir det tørke, og da kommer skogbrannene. Eller så kommer alt regnet på en gang og forårsaker flom, sier Martha Ama Akyaa Pobee, Ghanas FN-ambassadør.

Hun forteller at Ghana nylig har besluttet å investere 20 millioner dollar for å bygge ut vanningssystemer til bønder i rurale strøk av landet for å hjelpe dem gjennom tørkeperioder. 20.000 unge ghanesere er også engasjert for å plante ti millioner trær.

Men som kyststat har også Ghana et enormt problem med plastavfall i havet.

– Vi innser at vi drukner i havplast. Vi forsøker derfor å skape jobbmuligheter i søppelhåndtering- og renovasjon og plastteknologien, sier Pobee.

– Ris er vår hovedinntekt. De siste 40 årene har vi klart å tredoble risproduksjonen i Bangladesh gjennom mer moderne teknologi. Vi er i dag verdens fjerde største risprodusent. Men med flere værkatastrofer lurer vi på hva som vi skje med oss som risnasjon. Dersom isbreene i Himalaya smelter vil det føre til flommer hos oss. Å kjempe mot dette må være første prioritet, sier Masud Bin Momen, FN-ambassadør for Bangladesh.

Ghana vil ha Norge inn

Statssekretær Jens Frølich Holte i utenriksdepartementet er tydelig på at Norge ønsker å sette klimakrisen inn i en sikkerhetspolitisk sammenheng. Norge kjemper mot Irland og Canada om en av de ti plassene i FNs sikkerhetsråd som er ledig i perioden 2021 til 2022.

– Klimaendringer kan føre til mer ustabile forhold i verden og kan være en konfliktforsterker. Å se den koblingen ønsker vi å ta med inn i sikkerhetsrådet dersom vi blir valgt, sier Holte.

Ghanas FN-ambassadør legger ikke skjul på at hun setter pris på det engasjementet og arbeidet Norge legger ned internasjonalt for å sette klimasaken på dagsorden. Hun peker på at flere regioner i verden, blant annet i Afrika, opplever politisk ustabilitet og krig på grunn av klimaendringer.

– Det er desperasjon som driver unge folk inn til ekstremisme og terrorisme. Om vi vil bekjempe de grunnleggende årsakene til vold og sikkerhetstrusler, må vi snakke om klimaendringer, og vi trenger land som Norge til å ta opp tema som dette. Det er ikke alle medlemslandene i sikkerhetsrådet som vil snakke om dette. Så vi trenger en stemme som Norge for å bringe disse temaene på dagsorden. Så jeg ser fram til at Norge skal inn i sikkerhetsrådet, slik at disse spørsmålene blir tatt alvorlig. For oss som afrikansk nasjon er dette veldig viktig, sier Pobee til High North News.

– En ny normal, som ikke er normal

Klimaforsker og leder for internasjonalt arbeid i Norsk polarinstitutt, Kim Holmén, forklarer hvorfor det er land langt unna Arktis som merker klimaendringene i nord hardest.

– Det er først og fremst havnivået som øker. På grunn av vinder og jordens rotasjon vil havet stige mest i Stillehavet og Indonesia. Flere land kan forsvinne fram verdenskartet. Noen av de satt her i panelet i dag, sier Holmén.

Overalt hvor jeg går på Svalbard, ser jeg klimaendringer, fortalte Holmén til FN-ambassadørene. Likevel er ikke klimaendringene, og konsekvensene de har for mennesker i Norge, et tema som er mye debattert i den norske offentligheten.

– Hvorfor er denne debatten ikke mer aktuell i ordskiftet i Norge i dag, Holmén?

– Én faktor kan være at klimaendringer skjer langsomt. Det gjør at man kan glemme det en stund. Vi har en ny normal i dag, som ikke overhodet er normalt. Men dette skjer over så lang tid at vanlige folk kanskje ikke klarer å ta dette inn over seg.

– Det er også slik at dersom vi gjør noe, kommer det ikke et resultat umiddelbart. Da vi innførte røyking i restauranter kunne man gå dit dagen etter og se et resultat. Men om vi kutter litt her og der i utslipp, er ikke dette noe vi kan se, sier Holmén.

Statssekretær Holte, som spøkte med at han går rundt og banker på husdører i Bergen i valgkampmodus når han ikke er på jobb som statssekretær, sier det er et mål at Norge skal bruke én prosent av BNP på utviklingshjelp. Årlig utgjør dette rundt 35 milliarder kroner, også til klimatiltak i utviklingsland.

At Norge er blant verdens ledende nasjoner på klimaforskning i polare strøk er noe Norge ønsker å bruke mer i klimaarbeid globalt..

– Vi vil vise fram det Norge har å by på når det gjelder kompetanse og erfaring fra Arktis. Dette er relevant for hele klimapolitikken. I Arktis ser vi klimaendringene raskt.  Det er i Norges interesse at flest mulig kjenner til hva gjelder klimaendringer i Arktis, sier Holte.

Ghanas FN-ambassadør ønsker i større grad også forskningssamarbeid mellom arktiske stater som Norge, og land som Ghana.