Mener Norge må bearbeide fiskeressursene selv

- Vi må bearbeide norsk fisk i Norge, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. (Foto: Marianne Aronsen/Sjømatrådet)
- En nøkkel til større verdiskapning og lavere miljøavtrykk fra sjømatnæringen, er økt bearbeiding av norsk fisk i Norge, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.


- En nøkkel til større verdiskapning og lavere miljøavtrykk fra sjømatnæringen, er økt bearbeiding av norsk fisk i Norge, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

I en pressemelding la organisasjonen nå fram visjonsdokumentet "Sjømat 2030", der fiskeindustrien får en sentral plass.

- Fiskeindustrien har en avgjørende posisjon for å sikre større verdiskaping fra de marine ressursene. Når vi ser framover mot 2030, vil det kreve at vi øker bearbeidingen av fisk i Norge. Det må også være lik konkurranse mellom bedriftene, og industrien må sikres en mer forutsigbar tilgang på råstoff, understreker Ystmark.

-Riktig retning, men forsiktige skritt -Statsråden har gode visjoner som vi deler. Meldingen representerer forsiktige skritt i riktig retning, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Arbeidet med "Sjømat 2030" har vært omfattende, og er den største planen for vekst i sjømatnæringen som noen gang er gjort i følge direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Kan skape mer sammen

I dag er det anslagsvis 20 000 arbeidsplasser i EU basert på foredling av norsk fisk. Økt bearbeiding i Norge vil være bra for sysselsetting og ringvirkninger, og vil i tillegg gi bedre utnyttelse av fiskeressursene og redusere transportbehovet ut i markedene.

- Fram mot 2019 ønsker vi å finne løsninger som gjør at fiskere og industri i samarbeid kan skape mer av de rike ressursene som landet rår over. Vi kan ikke styre mot en fremtid der sjømatnasjonen Norge bare driver med eksport av ubearbeidet fisk, sier Ystmark.

Mer foredling i Norge vil skape mer aktivitet og mindre klimagassutslipp fra transport, og dermed gi en positiv effekt for bærekraften, både sosialt, økonomisk og miljømessig.

Skrei, hjell, tørrfisk, Lofoten. (Foto: jean Gaumy/Norges sjømatråd)
Skrei, hjell, tørrfisk, Lofoten. (Illustrasjonsfoto: jean Gaumy/Norges sjømatråd)

Innspill og signaler

Arbeidet med "Sjømat 2030" omfatter både sjømatindustrien, havbruksnæringen og leverandørsektoren. Faglige innspill har Sjømat Norge fått fra miljø- og interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og forvaltning.

- I dialogmøtene vi har hatt med miljøorganisasjonene og andre interesser kom det et klart signal om at utslippene fra næringen må ned. Dette må vi ta på alvor, både i fangstledd, produksjon og transport til markedene, sier Ystmark, og presiserer at det også på dette området kreves godt samarbeid med fiskeflåten.

I tillegg er Sjømat Norge opptatt av å styrke den sosiale bærekraften i næringen, særlig hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

- Tiden er over for næringsaktører som tilbyr dårligere arbeidsvilkår enn det som ansees som anstendig. Dette er et område man ikke bør konkurrere på. Vi ønsker at arbeidstakere skal ha en minste-sikkerhet uavhengig av om arbeidsgiveren er bundet av tariff eller ikke, sier direktøren.

Derfor vil Sjømat Norge sammen med LO og NNN støtte en fortsatt alminneliggjøring av fiskeindustrioverenskomsten.

Forankret i FNs bærekraftmål

"Sjømat 2013" er den mest omfattende planen for vekst og utvikling som noen gang er gjort av Sjømat Norge. Den omhandler både artsmangfold, klimautfordringer, bærekraftig utvikling, øking av verdens matvareproduksjon, samfunnsutvikling og bedring i verdens levestandard.

Visjonen er at næringen skal kunne støtte opp under FNs bærekraftmål.

- Vi har høye ambisjoner for næringen vår, og det er åpenbart at dette vil stille krav til nytenking og endring både i bedriftene, lokalsamfunnene og i forvaltningen dersom vi skal nå målene. Det er helt avgjørende at vi spiller på lag med omgivelsene og at omverdenen forstår hvilken retning næringen ønsker å gå, sier Ystmark.

 

Nøkkelord