Mener redaktøren feilinformerer
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) mener redaktøren i BarentsObserver feilinformerer om nettavisens framtid.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) mener redaktøren i BarentsObserver feilinformerer om nettavisens framtid.
Under sitt svar på en interpellasjon i Fylkestinget i Nordland holdt Norvoll fast på at eierne, de tre nordnorske fylkeskommunene, ikke ønsker noen endring i hvordan BarentsObserver redigeres, hva de skriver eller publiserer.
- Faktum er jo at eierne, selvsagt aldri, har blandet seg inn i hva som publiseres i BarentsObserver. I tillegg har vi vært tydelige på at slik vil vi at det skal være også i fortsettelsen, understreker Norvoll.
Han leder representantskapet for Barentssekretariatet, som BarentsObserver er en del av.
Her følger hele interpellasjonen fra Bente Anita Solås (H), og det påfølgende svaret fra Norvoll:
Under møtet i representantskapet til Barentssekretariatet nå i mai ble det lagt frem sak om organiseringen av BarentsObserver, som er definert som et nettsted for formidling av nyheter, samt informasjon- og kunnskapsformidling om barentssamarbeidet.
Under representantskapets møte i februar i år, ble det i utgangspunktet foreslått at Redaktørplakaten skulle undertegnes. Grunnet avventing av at ny avtale skulle inngås med Utenriksdepartementet, ble saken utsatt i påvente av denne. I avtalen med UD står det nå følgende angående formålet: Sekretariatet skal "drive informasjons- og kunnskapsformidling om Barentssamarbeidet, det bilaterale prosjektsamarbeidet og samfunnsutviklingen i nord."
I saksopplysningene nå i mai, fremkom det at eierne hadde signalisert at de er fornøyd med den organisering som har vært gjeldende frem til nå samt at de ikke ønsket å underlegge BarentsObserver Redaktørplakaten. Ordet eiere sto i saksdokumentene og det ble av undertegnede fortolket som Utenriksdepartementet som finansierer det hele, samt styret i Barentssekretariatet. I tillegg ble det tydelig signalisert at hvis BarentsObserver ble organisert ved å utskilles som en egen enhet, ville vi ikke få finansiering til den fra UD. Følgelig ble en beslutning tatt på bakgrunn av den orientering som ble fremlagt for representantskapet.
I ettertid har det i media fremkommet tilbakevisende informasjon fra UD. De avviser påstanden om at de ønsker at BarentsObserver skal være et informasjonsnettsted og ikke en uavhengig avis. De mener at det er en fordel at de har en såkalt uavhengig linje for dens troverdighet og legitimitet. Dette bekrefter også statssekretær i UD, Bård Glad Pedersen, som viser til bladet Bistandsaktuelt som både er underlagt lov om redaksjonell frihet i medier og arbeider etter Vær varsom-plakaten.
De nordnorske journalistlagene mener det er svært betenkelig at vi som folkevalgte politikere her i nord kan gå inn for en mindre kritisk journalistikk og redaksjonell frihet på et nyhetsnettsted som dekker Barentsregionen. Med bakgrunn i dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål:
Hvilken rolle er det fylkesrådsleder ønsker at BarentsObserver skal ha?
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarte dette:
Først vil jeg slå fast at det er Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner som eier Barentssekretariatet, og dermed også BarentsObserver. Virksomheten i Barentssekretariatet er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet, men det er altså de tre fylkeskommunene som er eiere.
I februar i år ble det inngått en treårig samarbeidsavtale mellom Utenriksdepartmentet og Barentssekretariatet. Denne avtalen sikrer økonomien til Barentssekretariatet i de tre kommende årene. Den forteller også, i tre punkter, hva som er formålet med avtalen. Og her siterer representanten Solås helt korrekt fra det ene punktet i avtalen som omhandler Barentssekretariatets ansvar for å drive informasjonsarbeid.
La meg først slå fast at de tre eierne er svært fornøyd med den virksomheten som Barentssekretariatet driver. Det gjelder også BarentsObserver. BarentsObserver har i mange år vært en viktig formidler av nyheter som angår Barentssamarbeidet. BarentsObserver lar kritiske røster slippe til for å kommentere ulike forhold, både norske og russiske. Det er jeg svært glad for.
Jeg er også svært glad for å kunne konstatere at det hittil aldri har skjedd, jeg gjentar – aldri – at noen av eierne, verken representantskapet, styret eller daglig leder, har lagt seg borti det redaksjonelle innholdet hos BarentsObserver. La meg si det sånn; det er alle oss, som har påtatt oss politiske verv i et demokratisk og åpent samfunn, som er de fremste forkjempere for ytringsfriheten i vårt samfunn. Jeg håper inderlig at ingen politiker, fra noe som helst politisk parti, noen gang forsøker å hindre at ytringsfrihet finner sted.
Det er derfor særdeles beklagelig at redaktøren av et nettsted, som eies og drives av de tre nordnorske fylkeskommunene, og hvor landsdelens fremste folkevalgte sitter i det øverste styrende organ, sprer frykt om at eierne skal komme til å sensurere hva som formidles på dette nettstedet.Vi som er politikere skal selvsagt tåle kritikk fra medier. Og vi skal fatte vedtak som vi er i stand til å forsvare overfor media. Og det har vi gjort i denne saken. Derfor er det også gledelig å konstatere at enkelte medier faktisk innser hva som er de faktiske forhold i denne saken, og konstaterer at det er eiernes fulle rett til å bestemme hva slags informasjonstjeneste og nyhetsformidling BarentsObserver skal være.
Interpellanten viser til uttalelser fra statssekretæren i Utenriksdepartementet. I en e-post til den nyvalgte styrelederen i Barentssekretariatet, sier departementet at det er en fordel om BarentsObserver fortsatt har en mest mulig uavhengig linje. Det vil være viktig for dens troverdighet og legitimitet, sier departementet. Det er jeg helt enig i. Og det er nettopp dét som også er eiernes ambisjon.
I forrige uke ble styrets leder informert om at det er et tydelig ønske fra departementets politiske ledelse at BarentsObserver bør følge redaktørplakaten, som jo er en del av de pressetiske standarder vi har i Norge. Det er et helt nytt signal fra departements side. Departmentet har tidligere lagt vekt på at det er Barentssekretariatet selv som avgjør hvordan man skal drive det informasjonsarbeidet som er fundamentert i den nevnte avtalen mellom departementet og Barentssekretariatet.
Jeg har i utgangspunktet ingen motforestillinger mot å etterkomme departementets ønsker. Men jeg innser også at dette medfører noen implikasjoner i forhold til driften av BarentsObserver som det er nødvendig at det nye styret foretar en grundig vurdering av. Når disse vurderingene ligger på bordet, vil det være aktuelt for eierne å vurdere saken i et nytt møte i representantskapet.