Mener sametingspresidenten misbruker makten
Frank Bakke-Jensen (H) sier det er ei rein utpressing det Sametinget gjør overfor enkeltbedrifter.
Frank Bakke-Jensen (H) sier det er ei rein utpressing det Sametinget gjør overfor enkeltbedrifter.
Sametingspresident Aili Keskitalo uttrykte stor skepsis til spesielt Nussirprosjektet under en tale denne uken. Keskitalo sa at all utbygging må skje i samsvar med urfolks rettigheter og at det ikke er slik hun oppfatter at det skjer i Kvalsund hvor reinbeitedistriktet Fiettar ligger. Hun kom med en klar melding til Nussir hvor hun sier at hun tror saken garantert vil ende i retten.
- Det er ei rein utpressing og Sametinget misbruker makta si, sier Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant fra Finnmark. Selv om Sametinget er uenige i mineralloven bør de ikke gå på enkeltselskaper mener han.
Stortinget vedtok mineralloven for fem år siden, men Sametinget har fortsatt ikke gitt sin tilslutning, og det skaper usikkerhet både for den samiske befolkningen og selskaper som vurderer å etablere seg.
- Er de uenige i loven må de, som andre nordmenn, heller henvende seg til den lovgivende myndighet, Stortinget, sier Frank Bakke-Jensen.
Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt, sier han har respekt for det sametingspresidenten sier, men syns ikke det er riktig at en part går ut og forhåndsprosederer en rettsbehandling.
- Det var oppsiktsvekkende at hun nevnte oss i talen, men jeg skjønner at det er politisk relevant for dem å markere seg i en slik sammenheng, sier Rushfeldt.
Han forteller at Sametinget har vært en naturlig samtalepartner gjennom hele prosessen med å starte gruvedrift i Repparfjorden, og han har tenkt å fortsette dialogen.
- Men sametingspresidenten skal være leder for alle samer, og jeg syns hun bør respektere samekommunen Kvalsunds beslutning i denne saken, sier Rushfeldt og viser til at Kvalsund kommunestyre enstemmig har gitt sin tilslutning til etableringen.
Underjordisk
I et intervju med Nord24 sier Keskitalo at hun forstår at det ikke er kommet noen løsning når det kommer til arealinngripen i reinbeiteområder, men dette avviser Øystein Rushfeldt. Han forklarer at selskapets virksomhet vil være på et areal som allerede er i bruk til ulike industriformål, med blant annet asfaltproduksjon og produksjon av pukk.
Området er på totalt 0,4 kvadratkilometer, og har vært i bruk til industriformål siden 70-tallet.
- Arealmessig blir det ingen utvidelse, men det vil bli større aktivitet på området, sier Rushfeldt. Selve gruvedriften skal være underjordisk, og vil ikke påvirke reindriftas areal som sådan.
Reindriftsarealet i Kvalsund kommune dekker 97 prosent av kommunens 1850 kvadratkilometer, mens industriområdet utgjør 0,02 prosent.
- Det aktuelle området er regulert til masseuttak, som det må være om det skal drives mineraluttak der, legger han til.
Selv om det fortsatt foreligger uenigheter mellom Nussir og reinbeitedistriktet Fiettar har Øystein Rushfeldt tro på at dette vil løse seg, og at det beste er om det skjer utenfor rettsystemet.
- Kunnskapen drukner
Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit-Helene Pedersen, forteller at NHO har jobbet tett med Norsk Bergindustri og Norsk Industri for å få fortgang i avgjørelsene som må til for å starte kobberutvinning i Repparfjorden.
Hun syns kunnskapen drukner, og at det er for få reelle fakta som kommer fram i diskusjonen om Nussir.
- Det er viktig å få en avgjørelse for bedriften som har jobbet med dette over så lang tid. Det er store forventninger til Nussir i lokalsamfunnet og regionen, sier Pedersen.
Venter på utslippstillatelse
I mars 2014 godkjente Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen. I godkjenningen står det at departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området.
Neste store milepæl for selskapet nå er tillatelse til å deponere avgangsmassene i Repparfjorden. Søknaden er nå til behandling i Miljødirektoratet, og avgjørelsen er ventet i løpet av første kvartal.
Det blir lettere å hoppe etter Rushfeldt
Det er en generasjon siden det sist var ei nyåpning i Norge. Fagetatene har med andre ord ikke akkurat blitt oversvømmet av søknader om gruveetablering, og Nussirs søknadshistorie blir av flere trukket fram som et skrekkeksempel på hvor lang tid ting tar.
Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen forteller at mye er gjort for at det skal bli lettere å vurdere åpning av nye mineralprosjekter i Norge, blant annet er arealplanleggingen nå flyttet fra miljø- til kommunaldepartementet, noe som gir en klarere rolle for Miljødirektoratet, som blir en ren fagetat for miljøet.
- Det gjør prosessen tydeligere både for mineralaktører og andre. Dette er et grep for å styrke den demokratiske delen av planprosessene. For Nussirs del står det nå på en enkelttillatelse, og den avgjørelsen kommer, sier han.
Har lært mye
Øystein Rushfeldt har brukt lang tid på sitt prosjekt, og er opptatt av at søknadsprosessen må bli mer strømlinjeformet.
- Du kan kanskje gi råd til andre som vil starte?
- Vi deler vår spennende historie med alle som vil høre. Vi har lært mye denne perioden, og det har også alle etatene som har vært i kontakt med oss. Det er viktig for meg å si at vi syns Miljødirektoratet har gjort et stødig arbeid, vi klager ikke på saksgangen deres isolert sett, men det er behov for en samlet behandlingspakke, sier han.
Sametingspresident Aili Keskitalo uttrykte stor skepsis til spesielt Nussirprosjektet under en tale denne uken. Keskitalo sa at all utbygging må skje i samsvar med urfolks rettigheter og at det ikke er slik hun oppfatter at det skjer i Kvalsund hvor reinbeitedistriktet Fiettar ligger. Hun kom med en klar melding til Nussir hvor hun sier at hun tror saken garantert vil ende i retten.
- Det er ei rein utpressing og Sametinget misbruker makta si, sier Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant fra Finnmark. Selv om Sametinget er uenige i mineralloven bør de ikke gå på enkeltselskaper mener han.
Stortinget vedtok mineralloven for fem år siden, men Sametinget har fortsatt ikke gitt sin tilslutning, og det skaper usikkerhet både for den samiske befolkningen og selskaper som vurderer å etablere seg.
- Er de uenige i loven må de, som andre nordmenn, heller henvende seg til den lovgivende myndighet, Stortinget, sier Frank Bakke-Jensen.
Respekterer presidenten
Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt, sier han har respekt for det sametingspresidenten sier, men syns ikke det er riktig at en part går ut og forhåndsprosederer en rettsbehandling.
- Det var oppsiktsvekkende at hun nevnte oss i talen, men jeg skjønner at det er politisk relevant for dem å markere seg i en slik sammenheng, sier Rushfeldt.
Han forteller at Sametinget har vært en naturlig samtalepartner gjennom hele prosessen med å starte gruvedrift i Repparfjorden, og han har tenkt å fortsette dialogen.
- Men sametingspresidenten skal være leder for alle samer, og jeg syns hun bør respektere samekommunen Kvalsunds beslutning i denne saken, sier Rushfeldt og viser til at Kvalsund kommunestyre enstemmig har gitt sin tilslutning til etableringen.
Underjordisk
I et intervju med Nord24 sier Keskitalo at hun forstår at det ikke er kommet noen løsning når det kommer til arealinngripen i reinbeiteområder, men dette avviser Øystein Rushfeldt. Han forklarer at selskapets virksomhet vil være på et areal som allerede er i bruk til ulike industriformål, med blant annet asfaltproduksjon og produksjon av pukk.
Området er på totalt 0,4 kvadratkilometer, og har vært i bruk til industriformål siden 70-tallet.
- Arealmessig blir det ingen utvidelse, men det vil bli større aktivitet på området, sier Rushfeldt. Selve gruvedriften skal være underjordisk, og vil ikke påvirke reindriftas areal som sådan.
Reindriftsarealet i Kvalsund kommune dekker 97 prosent av kommunens 1850 kvadratkilometer, mens industriområdet utgjør 0,02 prosent.
- Det aktuelle området er regulert til masseuttak, som det må være om det skal drives mineraluttak der, legger han til.
Selv om det fortsatt foreligger uenigheter mellom Nussir og reinbeitedistriktet Fiettar har Øystein Rushfeldt tro på at dette vil løse seg, og at det beste er om det skjer utenfor rettsystemet.
- Kunnskapen drukner
Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit-Helene Pedersen, forteller at NHO har jobbet tett med Norsk Bergindustri og Norsk Industri for å få fortgang i avgjørelsene som må til for å starte kobberutvinning i Repparfjorden.
Hun syns kunnskapen drukner, og at det er for få reelle fakta som kommer fram i diskusjonen om Nussir.
- Det er viktig å få en avgjørelse for bedriften som har jobbet med dette over så lang tid. Det er store forventninger til Nussir i lokalsamfunnet og regionen, sier Pedersen.
Venter på utslippstillatelse
I mars 2014 godkjente Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen. I godkjenningen står det at departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området.
Neste store milepæl for selskapet nå er tillatelse til å deponere avgangsmassene i Repparfjorden. Søknaden er nå til behandling i Miljødirektoratet, og avgjørelsen er ventet i løpet av første kvartal.
Det blir lettere å hoppe etter Rushfeldt
Det er en generasjon siden det sist var ei nyåpning i Norge. Fagetatene har med andre ord ikke akkurat blitt oversvømmet av søknader om gruveetablering, og Nussirs søknadshistorie blir av flere trukket fram som et skrekkeksempel på hvor lang tid ting tar.
Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen forteller at mye er gjort for at det skal bli lettere å vurdere åpning av nye mineralprosjekter i Norge, blant annet er arealplanleggingen nå flyttet fra miljø- til kommunaldepartementet, noe som gir en klarere rolle for Miljødirektoratet, som blir en ren fagetat for miljøet.
- Det gjør prosessen tydeligere både for mineralaktører og andre. Dette er et grep for å styrke den demokratiske delen av planprosessene. For Nussirs del står det nå på en enkelttillatelse, og den avgjørelsen kommer, sier han.
Har lært mye
Øystein Rushfeldt har brukt lang tid på sitt prosjekt, og er opptatt av at søknadsprosessen må bli mer strømlinjeformet.
- Du kan kanskje gi råd til andre som vil starte?
- Vi deler vår spennende historie med alle som vil høre. Vi har lært mye denne perioden, og det har også alle etatene som har vært i kontakt med oss. Det er viktig for meg å si at vi syns Miljødirektoratet har gjort et stødig arbeid, vi klager ikke på saksgangen deres isolert sett, men det er behov for en samlet behandlingspakke, sier han.