Mener Sydvaranger har vanskjøttet malmressursen

Manglende gråbergsbrytning gjør at det vil koste flere hundre millioner kroner ekstra å starte gruva igjen. 

- Konkursen i Sydvaranger handler ikke bare om markedsprisen, dette handler også om hvordan gruva er drevet, sier Øystein Rushfeldt. 
Direktøren i Nussir ASA er bergverksingeniør og har tidligere jobbet åtte år i gruva, på 90-tallet. Han er sterkt kritisk til hvordan Sydvaranger Gruva AS har unnlatt å bryte gråberg. 

- Det sies at de på det nærmeste har latt være å bryte gråberg i litt over ett år. Det har vært tatt en strategisk beslutning om å kutte gråbergsuttaket, det er noen som har visst hva de gjorde, sier han. 



Fra Direktoratet for Mineralforvaltning får High North News tilsendt den siste tilsynsrapporten fra Sydvaranger. Rapporten er fra mars 2015, og påpeker en rekke forhold:

• De grunnleggende forutsetningene for driftsplanen fra 2010 er ikke fulgt. 
• Stort etterslep av gråbergsbrytning, spesielt i nordøstdelen av Bjørnevatnsbruddet. 
• Ingen tilgang til malm fra Østmalmen. 
• Drifts i vestveggen og fjerning av transportrampen til grovknuser uten først å ha etablert alternativ transportveg i den nordøstlige delen av bruddet. 
• Transport av malm til grovknuser er blitt unødvendig lang med flere kilometer kjøring på relativt flat såle på liggvegen. 
• Underkutting av foten til Storsleppa, som resulterte i utglidning, og fastlåsing av betydelige malmkvanta for flere år framover. 
• Den bergmessige utførelsen av slettsprenging av pallvegger er av svært varierende kvalitet både i Bjørnevatnsbuddet og buddene i Sydfeltet. I visse tilfeller kan slike forhold gå ut over stabiliteten i pallveggene. 

- Er det vanlig med avvik som dette i denne bransjen? 

- Det er ikke så mange malmgruver i Norge, det er Sydvaranger, Rana Gruber og Titania, men sammenlignet med de andre så er ikke dette vanlig nei. Inntrykket i vår etat er at det ikke er store avvik hos de andre, sier senioringeniør Alf Larsen i Direktoratet for Mineralforvaltning. Han var med  da Direktoratet for Mineralforvaltning førte tilsyn med Sydvaranger Gruve i mars. 

- Jeg er ikke overrasket over at det gikk som det gikk slik som det så ut i mars, men det er bittert, sier han. 


Kan sparke beina under andre prosjekter

Jern er statens mineral, og malmrettighetene er noe selskapet leier av staten for en relativt symbolsk sum. Direktoratet for Mineralforvaltning skal se til at selskapet forvalter malmretten på riktig måte. 

- Det har ikke skjedd her, og det er bittert. Den triste bieffekten er at det i verste fall kan bidra til å sparke beina under andre gruveprosjekter. Folk kan tenke "se hva som skjedde med Sydvaranger", sier han. 

Larsen tror det vil koste flere hundre millioner kroner å avdekke Bjørnevatnsressursen slik at man får tilgang til malmen ved dagbruddsdrift igjen. 

- Vil det være billigere med underjordsdrift? 

- Det kommer an på. Rent hypotetisk, dersom man starter et nytt selskap uten gjeld, så kan man eventuelt begynne på den begrensede underjordsdriften som ble driftet i perioden 92-97, sier Larsen.  




Har vanskjøttet ressursen

Øystein Rushfeldt antar at det ligger titalls millioner tonn gråberg igjen som egentlig skulle vært fjernet. Han forteller at et typisk tall for denne forekomsten historisk er et tonn malm per tre tonn gråberg. 

I verste fall vil det store etterslepet av gråbergsbryting  gjøre nesten umulig å starte opp igjen i Sydvaranger.

- Det som er skjedd i Sydvaranger er helt unikt. Det er ok å drive slik dersom man er helt i slutten av forekomstens levetid, med ett til to års drift igjen, men det er ikke greit at de har vanskjøttet ressursen i Sydvaranger slik. Her var det planlagt uttak av hundrevis av millioner tonn malm de neste 20 årene, sier Rushfeldt. 



Kritisk til driften

Det er svært kostnadsdrivende å bryte gråberg, og normalt gjøres det kontinuerlig for å sikre tilgang til malmressursen, med mindre man driver underjordsdrift. 

- Nå vet jeg ikke om det er betalt ut bonuser i den siste perioden, men de bonusene skulle i tilfelle gått til å bryte gråberg, sier en kritisk Rushfeldt. Han mener konkursen i Kirkenes sist uke ikke bare handler om markedsprisen på jernmalm, det handler vel så mye om drift.

- Det er ingenting i veien med malmen i Sydvaranger, den har det vært driftet på i over 100 år. Og den er fra naturens side av bedre kvalitet enn den Rana Gruber drifter på. Det er selvfølgelig en tøff periode nå, men det er det også for Rana Gruber, og de klarer seg, sier han. 


Krever flere hundre millioner

- Vil det være mulig å starte opp igjen med de kostnadene som kreves til gråbergsbrytning? 

- Ja, men det vil være ekstremt krevende å finne en investor som vil ta kostnaden med å fjerne gråberg for flere hundre millioner kroner. For å komme tilbake til en forsvarlig og langsiktig drift må det investeres betydelig. 

Rushfeldt mener situasjonen ville vært en helt annen dersom man hadde gjort noe for et år siden. Han tror en restrukturering eller gjeldssanering i tide kunne fått situasjonen til å se helt annerledes ut, da hadde man fortsatt hatt litt malm igjen å starte på.