Norske redaktører: Mener Vesten har vært for naive i sitt forhold til Russland

Etter flere tiår med fokus på vennskapelig sameksistens og kulturutveksling i Barentsregionen, har krigen i Ukraina satt en stopper for så godt som all vestlig kommunikasjon med Russland.

Dette gjelder også pressen.

Faktum er at pressefrihet stort sett er forbeholdt de nordiske landene. Presseindeksen fra Reportere uten grenser viser at bare i åtte land kan pressefriheten regnes som god. I Russland har det gått fra vondt til verre etter krigen.

Dette er kartet fra Reportere uten grenser som viser pressefrihetens elendige kår i verden.

– Vanskelig landskap

Etter Russlands invasjon av Ukraina, flykter uavhengige journalister ut av landet i frykt for egen sikkerhet. Dermed er det russiske folket prisgitt den russiske presidenten Vladimir Putins propagandaapparat med mindre de vet hvor de finner etterrettelig journalistikk og sann informasjon.

Den manglende presse- og ytringsfriheten er en utfordring som strekker seg ut over Russlands grenser i det internettet i Russland reguleres og utenlandsk media blokkeres.

Også for nordisk presse kan god og riktig informasjon om Russland være vanskelig å finne og formidle akkurat nå.

– Det er et vanskelig landskap å operere i. Hvordan skal pressen snakke om dette til vanlige folk? sier kommentator i Avisa Nordland, Stein Sneve.

Det nye jernteppet

Sammen med andre redaktører deltok han på en debatt i regi av Musikkfestuka i Bodø for å diskutere ytrings- og pressefrihet i lys av Russlands invasjon av Ukraina for nesten et halvt år siden.

– Der pressen før hadde et pustehull i russiske medier hvor man kunne slippe til, er det etter invasjonen et totalitært system. Det er dramatisk, sier Sneve, som får støtte av politisk redaktør for Nordlys, Skjalg Fjellheim.

– For eksempel fikk den russiske avisa Novaja Gazeta lov til å holde på fordi de er en liten avis med et lite opplag som snakket til en liten gruppe liberale i Russland. Men nå er døra fullstendig lukket. Det er et nytt jernteppe og et totalitært diktatur, sier Fjellheim.

Han tror at de som drømmer om at demokratiet skal få fotfeste i Russland, drømmer forgjeves.

– Russland vil ikke være i stand til å bevege seg i en liberal retning, tror Fjellheim.

Opprettholde kunnskapsnivået

Anki Gerhardsen i Barents Press tror noe av løsningen på informasjonsproblemet ligger i å opprettholde kunnskapsnivået til norske journalister selv om det ikke er mulig å reise til Russland nå.

Kommentator i Avisa Nordland Stein Sneve og Anki Gerhardsen i Barents Press under en debatt om presse- og ytringsfrihet etter Russlands invasjon av Ukraina, i regi av Musikkfestuka i Bodø. (Foto: Hilde-Gunn Bye)

Senest i mai klarte presseorganisasjonen å få med russiske journalister i eksil til et møte i Finland, med andre nordiske journalister. Møtet fant sted i stillhet av sikkerhetsgrunner, og HNN kunne først i etterkant publisere intervju med den russiske eksiljournalisten Alexey Kuvalyov.

– Russiske journalister som var aktive i Barents Press, var snare til å forlate Russland etter krigen på grunn av trusler. Noen av dem som fortsatt er i Russland har fått sparken etter å ha vært for kritisk på nett. Andre lager det som anses som trygg journalistikk og tør ikke være kritiske på grunn av sikkerheten til familien. Det er det vanligste, for risikoen er for stor, sier Gerhardsen.

Hun tror at en viktig del av kampen er å så frø i russiske journalister for å skape en viss motstand mot propagandamaskineriet til Putin.

Må ta oppgjør

Redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsens redaksjon holder til i Kirkenes og lever tett på nabolandet hver dag. Han sier at det er vanskelig å få et godt analytisk bilde av hva som faktisk skjer over grensa til Russland, men at det er viktig å huske på at vi snakker om et helt annet land med andre arbeidsforhold enn i Vesten.

Nilsen tror at det kun vil være mulig å jobbe videre som journalist i Russland, om det russiske folket tar et fullstendig oppgjør med makteliten.

– Men å se for seg et Russland som skal gjennomgå et nytt perestrojka? Nei, det skjer ikke. Ikke uten et oppgjør, tror Nilsen.

For styrt av Russland

Politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, mener det er viktig at vi ikke brenner alle broer til Russland.

– Når sløret løfter seg, må vi bygge opp igjen. Men det er ingen grunn til å være optimistisk, sier Johnsen, som mener at Vesten burde ha reagert hardere da Russland annekterte Krym i 2014.

– Vestlig politikk er for styrt og dominert av russiske midler. Først nå ser vi hva vi har med å gjøre.

For naive

Han og flere av redaktørene tror at Norge har vært for naive i vårt forhold til Russland.

– Krigen utfordrer vår forståelse av Russland. Vi som har vokst opp med murens fall, glasnost og perestrojka har ikke hatt god nok innsikt i russisk historie og tradisjon til å se at dette var et unntak i Russlands tankesett. Imperietanken var alltid der, kommenterer Skjalg Fjellheim, og legger til at Sovjetunionens siste statsleder Mikhail Gorbatsjov nå anses som en sviker av det russiske imperiet.

– Men hva var alternativet til å faktisk ha et håp?

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim under en debatt om presse- og ytringsfrihet etter Russlands invasjon av Ukraina, i regi av Musikkfestuka i Bodø. (Foto: Hilde-Gunn Bye)

Hull i jernteppet

For Barents Observer er det å bli sensurert og blokkert av Russland en del av hverdagen, og har vært det i mange år. Derfor har de funnet andre metoder og kanaler for å nå igjennom jernteppet på.

– Vi har fått god hjelp til å utvikle systemer for å publisere og nå igjennom til Russland. Det er fullt mulig. Forestillingen om at russerne ikke vet mer enn Putin forteller dem, er mer nyansert enn som så. For informasjonen er der, sier Nilsen.

Han kaller det en svakhet fra russisk side at journalistikken til Barents Observer faktisk når igjennom, men at det kun er et tidsspørsmål før hullene tettes.

– De har blitt bedre. Skrekken er at de lager et eget russisk internett og klipper nettet til verden. Og skjer det, får vi gå til bake til å smugle inn nyheter på gamlemåten. Om så det er via papirfly, humrer redaktøren.

For en ting er redaktørene enige om; vi må fortsette å jobbe for å nå igjennom til det russiske folket.

– Vi må holde rullebanen åpen, avslutter Anki Gerhardsen.