Miljødirektoratet har ikke skiftet mening om Repparfjorden

Miljødirektoratet har vurdert klagene som kom inn etter at de i januar ga sin tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden, og de har ikke ombestemt seg. Nå er klagene videresendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) som skal behandle klagesaken.  


- Nå er det helt ute av våre hender inntil klagen blir avgjort, sier seksjonsleder Harald Sørby i Miljødirektoratets industri- og havavdeling. 

Departementet skal behandle klagen formelt, men Miljødirektoratet har i et fyldig notat kommentert de klagene som er kommet inn. Totalt kom det fem klager på vedtaket om utslippstillatelse til Nussir. To av disse, fra Kvalsund SV og Hammerfest SV, er avvist, da Miljødirektoratet mener politiske partier ikke har klagerett i denne saken.

Dermed står det igjen tre klager til behandling: Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (felles), Sametinget og Norske Lakseelver. 


Reindrifta klaget ikke

Reinbeitedistriktene, som i februar ba om utsatt klagefrist, har ikke sendt inn klage på vedtaket. 

- Er det ikke rart at de ikke har levert klage? 

- Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det ikke kom klage fra de berørte reinbeitedistriktene, men registrerer at det er kommet klage fra Sametinget og at de har inkludert ulempene for samiske næringer, som jo omfatter reindrift, sier Sørby. 

Hva departementet nå vil gjøre, om de vil innhente mer informasjon eller ikke, er ikke klart. Det samme gjelder behandlingstid. High North News har spurt Klima- og Miljødepartementet om behandlingstid, men så langt ikke fått svar. 



Omfattende klager

Klagene som kom inn var omfattende, og spesielt klagen fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tok for seg mange utfordringer knyttet til det å bruke fjorden som deponi for avgangsmasser fra gruvedrift:

Samlede konsekvenser for livet i fjorden og manglende økosystemforståelse
Repparfjordens rolle som nasjonal laksefjord
Strømforhold og partikkelspredning
Konsekvenser av miljøgifter og tungmetall
Effekt av nanopartikler
Brudd på Naturmangfoldloven, vannforskriften, konvensjonen om biologisk mangfold, Londonkonvensjonen og grunnlovens §112
Konflikt med reindrift og samiske interesser
Manglende krav om tilbakefylling og alternativ bruk av massen

Norske lakseelver klagde også. De mener at tillatelsen til sjødeponi er gitt på et grunnlag som har utelatt viktig kunnskap om laksens tidlige beiting i elvemunningen og fjordområdet. De mener tillatelsen derfor er gitt i strid med beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. 

Sametinget på sin side hevder at utslippstillatelsen vil føre til forurensningsmessige ulemper for samiske næringer, og at ulempene er for store sammenholdt med de fordelene som tiltaket for øvrig fører med seg. De mener tiltaket vil gi direkte ulemper for samisk kultur og samfunn. 


- Burde satt behandlingen på vent 

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er ikke overrasket over at Miljødirektoratet ikke har tatt klagene til følge. 

- Er klagebehandlingen som forventet? 

- Det vi hadde forventet var kanskje at de i alle fall leste og kommenterte den rapporten fra Vista Analyse som Sametinget la fram i forrige uke. 

- Det har kanskje noe med tidspunktet å gjøre, den kom vel litt sent?  

- I så fall burde de satt saksbehandlingen på hold, for rapporten fra Vista Analyse slår beina under argumentasjonen fra Miljødirektoratet om den samfunnsøkonomiske betydningen i dette prosjektet, slår Haltbrekken fast og viser til at Miljødirektoratet har veid de miljømessige ulempene opp mot den samfunnsøkonomiske nytten. Men i notatet som nå er oversendt KLD for behandling er ikke den samfunnsøkonomiske betydningen omtalt. 


Lars Haltbrekken og Naturvernforbundet frykter nå at klima- og miljøministeren gir sin endelige velsignelse til sjødeponi i Repparfjorden på bakgrunn av notatet fra Miljødirektoratet. 

- Det er dessverre vår erfaring fra andre saker, men jeg håper at de leser rapporten fra Vista analyse. De har sjansen nå til å rette opp inntrykket av ei dumpevennlig regjering, sier han. 

Om det skulle skje er kampen fortsatt ikke over for naturvernerne. Forbundet har allerede klaget inn vedtaket for ESA, som skal behandle det etter vannforskriften. 

- Og nylig sendte Nussir søknad om driftskonsesjon. Det er fortsatt mulig å få stoppet prosjektet, så det jobber vi med, avslutter Haltbrekken. 




Her er litt av det Miljødirektoratet har kommentert på de enkelte klagene:  

I sin vurdering av hver enkelt klage forsvarer Miljødirektoratet sin avgjørelse om å tillate deponering av avgangsmasser i Repparfjorden.
Punktet som handler om de samlede konsekvenser for livet i fjorden og økosystemforståelse har fått størst plass i dokumentet, og direktoratet skriver at de vurderer de har god nok kunnskap om den samlede belastningen naturmangfoldet i Repparfjorden vil bli utsatt for. Det er en liten usikkerhet knyttet til konsekvensene for økosystemet som følge av deponeringen, men liten sannsynlighet for at det vil gi vesentlig skade på økosystemet i fjorden, mener de.

De sier seg enig med klager i at å bruke areal i fjordbunnen er en viktig årsak til tap av bunnfauna i deponiområdet, og at den viktigste negative effekten av sjødeponiet er at 10-15 prosent av arealet i fjorden blir beslaglagt av avgangsmasser. Ulempen er at bunnfaunaen forsvinner her, men undersøkelser viser at det området som er utenfor deponiområdet ikke vil bli vesentlig påvirket av avgangen. 

Naturvernforbundet frykter at deponiet vil påvirke fjordens fiskebestander, men Miljødirektoratet vurderer at den kunnskapen som foreligger om dette er god nok til å gi tillatelse. Dette handler også om sjøsamisk bruk av fjorden, Miljødirektoratet skriver: "Når det gjelder sjøsamisk bruk av fjorden, så er det vår vurdering at det er lite sannsynlig at deponiet i Repparfjorden vil få store negative konsekvenser for muligheten til framtidig fjordfiske. De forurensningsmessige effektene av gruvedriften vil derfor etter vår vurdering ikke innebære en innskrenkning for sjøsamisk bruk av fjorden."

De vurderer det som lite sannsynlig at anadrome fiskeslag som laks, røye og ørret tar skade av deponeringen, og viser til at næringsgrunnlaget utenfor det regulerte deponiområdet ikke vil bli vesentlig svekket. Det er også gjort undersøkelser som viser at sjørøye og sjøørret oppholder seg i de to øverste meterne av vannsøylen, hvor de ikke vil påvirkes fra deponiet. I denne delen av vannsøylen vil konsentrasjonen av finpartikler og kobber være svært lav.

Flere ganger i klagevurderingen vises det til at undersøkelser viser at Repparfjorden ikke vil bli vesentlig påvirket av partikler fra gruveavgang utenfor det området som er regulert til deponi. Det vises også til de strenge kravene som er satt i utslippstillatelsen, hvor det blant annet skal overvåkes nøye slik at ikke partikkelspredningen blir større enn det er gitt tillatelse til. Hvis grenseverdiene overskrides må produksjonen stoppe. 

Mye av usikkerheten rundt sjødeponiet i Repparfjorden har handlet om strømforhold og partikkelspredning, og hvordan partiklene fra avgangsmassen vil påvirke livet i fjorden.
Miljødirektoratet skriver at det alltid vil være knyttet noe usikkerhet til partikkelspredning utover deponiområdet, og at det er derfor det er satt så strenge krav til maksimal tillatt partikkelspredning rundt deponiområdet og oppover i vannsøylen.

Grensen for hva som tillates i de 30 øverste meterne er satt til at partikkelkonsentrasjonen ikke skal overstige 2 mg/l i tillegg til den naturlige konsentrasjonen som er i vannmassene. 

Når det kommer til konflikt med reindrift og samiske interesser påpeker Sametinget i sin klage at tillatelse ikke kan gis fordi det ikke er oppnådd enighet med reindriftsnæringen vedrørende gruveplanene, og at det derfor ikke kan gis tillatelse uten at reindriftsnæringen er med på det. Miljødirektoratet svarer her at dette er noe som angår reguleringsplanen. 

Når det kommer til utslippstillatelsen hevder Sametinget at "den vil medføre forurensningsmessige ulemper for samiske næringer (både reindrift og de sjøsamiske interessene)."

Miljødirektoratet legger i sitt vedtak til grunn at det er reindriften som i størst grad vil kunne få negativ påvirkning fra prosjektet, men at dette i hovedsak handler om arealdisponeringen som er vedtatt i den gjeldende reguleringsplanen for området.

"Når det gjelder fiskeinteresser, så er det vår vurdering at det er lite sannsynlig at deponiet i Repparfjorden vil få store negative konsekvenser for muligheten til framtidig fjordfiske. De forurensningsmessige effektene av gruvedriften vil derfor etter vår vurdering ikke innebære en innskrenkning av samisk kulturutøvelse."