Miljødirektoratet: Tillater gruvevirksomhet i Kvalsund
Det at regjeringen har gitt klarsignal for Nussir i Finnmark er på mange måter et startsignal for utvikling av næringen, mener Sandberg.
Miljødirektoratet gir Nussir ASA strenge krav, men tillater gruvedrift i forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund.
Miljødirektoratet gir Nussir ASA strenge krav, men tillater gruvedrift i forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund.
- Etter en helhetlig avveining mellom miljøhensyn og samfunnsnytte har vi kommet til at det gis tillatelse til gruvevirksomhet i kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen. Vi mener det er miljømessig forsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift med de strenge kravene vi stiller, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Les konkret hva Miljødirektoratet tillater her.
Direktoratet har foretatt en bred skjønnsmessig avveiing etter forurensingsloven av søknaden fra Nussir når de nå tillater gruvevirksomhet i Kvalsund og sjødeponi i Repparfjorden.
Øystein Rushfeldt kaller avgjørelsen en seier for Kvalsund.
Bunnfaunaen forsvinner
Enhver forurensning er isolert sett uønsket, og i utgangspunktet forbudt etter Forurensningsloven. Miljødirektoratet vurderer hvilke forurensninger som etter en helhetlig vurdering likevel bør tillates. Direktoratet skriver i en uttalelse at det viktigste negative miljøeffekten med dette prosjektet er at 8 kvadratkilometer (10-15 prosent) av Repparfjorden blir beslaglagt som deponiområde. I dette området vil all bunnfaunaen forsvinne som følge av at avgangsmassene plasseres på sjøbunnen.
Deponiområdet er allerede regulert til deponiformål i reguleringsplanen som i mars 2014 ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nussir har i sitt forarbeid vurdert tre områder for landdeponi, men Miljødirektoratet mener at et landdeponi ikke er miljømessig bedre enn å legge avgangsmassene på bunnen av et begrenset område av Repparfjorden. Et landdeponi ville også medført store ulemper for reindriften i området.
Sjødeponi er omstridt
Men det er satt klare krav om å forsøke å minske mengden avgang som går i fjorden, Miljødirektoratet krever at Nussir årlig rapporterer om hva de gjør for å fremme bruk av avgangsmassene og gråberg til alternative formål.
Sjødeponi er omstridt, og mange mener Norge bør forby denne praksisen. Det skapte stort engasjement da regjeringen i vår tillot sjødeponi i Førdefjorden. I behandlingen av søknaden har Miljødirektoratet bedt om flere opplysninger, og det er gjort mange undersøkelser i fjorden for å sikre et godt nok beslutningsgrunnlag.
- For å sikre at det ikke blir utilsiktet spredning av partikler, setter vi rammer for maksimal tillatt spredning av partikler ved grensen for det regulerte deponiområdet, også oppover i vannmassene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Avgangsmassene tilsettes flokuleringsmidler som får partiklene til å klumpe seg sammen. Dette gjør at de lettere legger seg på bunnen uten å spre seg. Massene skal kontrollert føres ned til sjøbunnen gjennom et rør.
Direktoratet har foretatt en bred skjønnsmessig avveiing etter forurensingsloven av søknaden fra Nussir når de nå tillater gruvevirksomhet i Kvalsund og sjødeponi i Repparfjorden.
Øystein Rushfeldt kaller avgjørelsen en seier for Kvalsund.
Bunnfaunaen forsvinner
Enhver forurensning er isolert sett uønsket, og i utgangspunktet forbudt etter Forurensningsloven. Miljødirektoratet vurderer hvilke forurensninger som etter en helhetlig vurdering likevel bør tillates. Direktoratet skriver i en uttalelse at det viktigste negative miljøeffekten med dette prosjektet er at 8 kvadratkilometer (10-15 prosent) av Repparfjorden blir beslaglagt som deponiområde. I dette området vil all bunnfaunaen forsvinne som følge av at avgangsmassene plasseres på sjøbunnen.
Deponiområdet er allerede regulert til deponiformål i reguleringsplanen som i mars 2014 ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nussir har i sitt forarbeid vurdert tre områder for landdeponi, men Miljødirektoratet mener at et landdeponi ikke er miljømessig bedre enn å legge avgangsmassene på bunnen av et begrenset område av Repparfjorden. Et landdeponi ville også medført store ulemper for reindriften i området.
Sjødeponi er omstridt
Men det er satt klare krav om å forsøke å minske mengden avgang som går i fjorden, Miljødirektoratet krever at Nussir årlig rapporterer om hva de gjør for å fremme bruk av avgangsmassene og gråberg til alternative formål.
Sjødeponi er omstridt, og mange mener Norge bør forby denne praksisen. Det skapte stort engasjement da regjeringen i vår tillot sjødeponi i Førdefjorden. I behandlingen av søknaden har Miljødirektoratet bedt om flere opplysninger, og det er gjort mange undersøkelser i fjorden for å sikre et godt nok beslutningsgrunnlag.
- For å sikre at det ikke blir utilsiktet spredning av partikler, setter vi rammer for maksimal tillatt spredning av partikler ved grensen for det regulerte deponiområdet, også oppover i vannmassene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Avgangsmassene tilsettes flokuleringsmidler som får partiklene til å klumpe seg sammen. Dette gjør at de lettere legger seg på bunnen uten å spre seg. Massene skal kontrollert føres ned til sjøbunnen gjennom et rør.
Kontinuerlig overvåking
Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro sier at de krever kontinuerlig overvåking av deponeringen.
- Om konsentrasjonen av partikler utenfor deponiområdet overskrider de strenge grenseverdiene vi har satt må Nussir sette inn tiltak eller stanse deponeringen, sier Hambro.
De stiller strenge krav til miljøovervåkningen og hvilke effekter sjødeponiet vil ha på land og sjø, og krever at overvåkningsprogrammet skal forelegges både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet for kvalitetssikring.
- Ål og vanlig uer er de eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden. Etter vår vurdering vil deponeringen ikke medføre negative effekter for disse artene, sier Ellen Hambro.
Nasjonal laksefjord
Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, men undersøkelser viser at laksesmolten oppholder seg kort tid i fjorden og vandrer i de øverste meterne av vannsøylen, som ikke påvirkes av deponiet.
- Miljødirektoratet krever at avgangsmassene ikke skal deponeres over laveste terskel i deponiområdet. Det skal ikke være spredning av partikler i de øverste 30 meterne av vannmassene. Vi vurderer derfor at laksen i svært liten grad blir påvirket av tiltaket, sier Hambro.
Tilleggsundersøkelser viste varierende mengde egg fra kysttorsk i Repparfjorden. Det er funnet egg både i deponiområdet og lenger ut i fjorden, og betydelige flere egg i nabofjorden Revsbotn.
Det er usikkert hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på gyting i deponiområdet, men det er liten sannsynlighet for skade på arten og bestanden.
Lav utlekking
Avgangsmassene vil inneholde flere metaller som er bundet til mineraler. Det er gjort utlekkingstester og de påfølgende beregningene viser lav utlekking fra avgangsmassene til sjøvannet.
Nussir har søkt om å få bruke xantatet SIPX i prosessen, men eventuelle skadeeffekter av dette stoffet må kartlegges før Miljødirektoratet kan vurdere om de skal gi tillatelse.
Miljødirektoratet har i arbeidet konsultert sametinget, siden gruvevirksomheten kan påvirke samiske interesser i området, inkludert reindriften. Etter Miljødirektoratets vurdering er de negative konsekvensene i all hovedsak knyttet til arealdisponeringen.
- Miljødirektoratet legger til grunn at Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven for Nussir og Ulveryggen i 2014. De gjorde da en helhetlig vurdering av fordelene ved mineralprosjektet, veid opp mot reindriftens behov for arealene i området, sier Ellen Hambro.
Ble ikke enige med Sametinget
Miljødirektoratet har hatt tre konsultasjonsmøter med Sametinget og ett med de to berørte reinbeitedistriktene. Konsultasjonen med Sametinget ble avsluttet med den konklusjonen at det ikke var mulig å oppnå enighet om gruvedrift i Kvalsund kommune.
Nussir ASA har nå fått 14 dager til å kommentere eventuelle faktafeil før Miljødirektoratet vedtar en endelig tillatelse.
Vedtaket kan klages inn til Klima- og miljødepartementet.