Minst 789 kan miste jobbene i Vesterålen – ønsker et mer nøkternt forsvar

Forsvarssjefen varsler om et sterkt behov for å modernisere norsk forsvar, og gjøre det mer nøkternt. Derfor anbefaler han å legge ned på Sortland og i Andøy.
 
-Forsvaret skal forbedres i prioriterte områder. Og når motstandere moderniser, må det norske forsvaret moderniseres, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han la frem sitt fagmilitære råd for videre utviklingen i forsvaret.

Gjennom nøktern struktur og cyberforsvar, raskere reaksjonsevne, etterretning og mer overvåkning skal forsvaret fornyes og moderniseres.
 
-Nasjonen står ovenfor viktige veivalg og dette vil kreve et økonomisk løft, i tillegg til omfattende nedbygging av forsvaret, sier Bruun-Hanssen.

Avvikle i Vesterålen
 
I Vesterålen kan tilsammen omkring 1000 mennesker stå i fare for å miste jobbene sine. I tillegg kan lokalsamfunn rammes sterkt.
 
- Dette er harde prioriteringer, men endringer kreves. Det er ikke kostnadseffektivt å drive både på Sortland og i Ramsund, sier Bruun-Hansen.
 
Forsvarssjefen mener det nye forsvaret handler om evnen til troverdig å kunne avskrekke fienden, ha tidsriktige relevante militære evner og at forsvaret skal være økonomisk bærekraftig på lang sikt.
 
- Og med dette anbefaler jeg økte bevilgninger på tre milliarder kroner hvert år i fire år framover, sier Bruun-Hansen, som etter pressekonferansen fikk spørsmålet om hvorfor han i tillegg til å ønske et mer nøkternt forsvar la fram nøkterne tall og endringer.
 
- Hyggelig å høre at noen mener jeg tar for lite i. Og det jeg har lagt fram, er hva vi i minste fall behøver, sier forsvarssjefen, som er åpen for andre løsninger selv om han har kommet med sin anbefaling.

 

Ikke lett å flytte menneskene

 Ordfører Jonni Helge Solvik (H) i Andøy kommune sier det var godt å høre Bruun-Hanssen beskrive misforholdet mellom forsvarets oppgaver og ressurser.

 -Dette er ikke noe nytt, men et forhold som har utviklet seg over år. Og skal man legge ned på Andøya må reelle regnestykker legges fram, sier Solvik.

 Han viser til et slurvete regnestykke for reetablering på Evenes, som ble lagt fram i 2012.

 -Nøkkelen i nordområdene er en fullverdig luftbåren overvåkning, både under og over vann. Og jeg tror ikke det er så lett å bare flytte menneskene med denne kritiske kompetansen. De er ikke automatisk mobile, sier Solvik og viser til da F16 skulle flyttes fra Bodø og folk som nekter å dra.

 -Forsvaret får ikke automatisk flyttet menneskene, sier ordføreren som nylig ble gjenvalgt i Andøy kommune, og som vil ha saklige og troverdige argumenter på bordet før han tror på nedleggelse.

 

700 arbeidsplasser

 I tilknytning til Andøya flystasjon er det ifølge Solvik minst 700 arbeidsplasser som går tapt dersom forsvaret legges ned.

 -I tillegg bryter man opp en av Nord-Norges mest innovative sivile næringsklynge av internasjonal betydning i årene framover. Og det vil ha konsekvenser langt utover Andøya, sier den trolig eneste Høyre-ordføreren i Nord-Norge, og viser til Andøya Space Center og Andøya Test Centers.

 Han avkrefter krisestemning på Andøya.

 -Nei, vi er ikke i krise. Nå er det bare å håpe at forsvaret får økte ressurser, og at de ikke blir brukt til noe forsvaret ikke behøver. Og jeg har fortsatt tro på at analyser og riktige tall vil vise at Andøya er mest kosteffektivt for MPA-flåten og QRA-styrken med kampfly, avslutter Solvik.

 

 

 

Dette er forslagene i nord:

Sortland avvikles, mens det landbaserte sjøforsvaret i Nord-Norge konsentreres i Ramsund.

Trondenes og Harstad Syd utrangeres.

Det maritime patruljeflyet Orion tas ut og Andøya flystasjon legges ned.

Overvåkingsfly og ubemannede luftfartøy vil erstatte Orion. Og beredskapen samlokaliseres på Evenes flystasjon.

På Evenes vil det også opprettes en luftvernstrids-gruppe.

Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) flyttes ikke fra Rygge til Reitan utenfor Bodø.

Bell 412 flyttes fra Bardufoss til Rygge som en dedikert helikopterkapasitet for spesialstyrkene.

Heimevernet reduseres fra 42 000 til 30 000 mannskaper, og sjøheimevernet avvikles.

En taktisk ledelse integrert i Heimevernet skal ivareta det territorielt ansvar, spesielt i Finnmark.

 

 

Følgende fem utfordringer, i prioritert rekkefølge, har vært styrende for strukturanbefalingen:

 1. Væpnet angrep på Norge

 2. Tvangsdiplomati med militære virkemidler

 3. Terrorangrep

 4. Myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse

 5. Internasjonale bidrag

 

 Fremtidens forsvar må følgelig ha evne til å oppsøke angriperen og kunne ramme denne. En slik evne må omfatte:
 
1. Evne til å ramme med presisjonsild med høy effekt på kort, mellomlang og lang avstand. Dette forutsetter systemer som leverer presise måldata.
 
2. Evne til å beskytte kritiske kapasiteter og infrastruktur mot sabotasje og langtrekkende presisjonsild.

 3. Et tilstrekkelig antall soldater som motvekt mot blant annet såkalte hybride krigføringsmetoder. På den bakgrunn må det prioriteres bedre utnyttelse av F-35, investeringer i kapasiteter for overvåking og etterretning, presisjons-leverte våpen samt luftvern.

Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd