- Misvisende grunnlag for oljeleting i Barentshavet

Klimaforsker Mads Greaker var ett av de første vitnene i klimasøksmålet mot staten. Han har funnet mange feil og mangler i Konsekvensutredningen som ble gjort under Stoltenberg ll-regjeringen.

Greaker ble plukket ut som vitne i saken fordi han har lang fartstid som klimaforsker. Han mener det er en rekke feil og misvisende fremstillinger i Konsekvensutredningen for leting etter olje og gass i Barentshavet.

- Konsekvensutredningen med underrapporter er ikke et tilstrekkelig gjennomarbeidet grunnlag for å fatte lisensvedtaket og for åpningen av 23. konsesjonsrunde i Barentshavet, sier Greaker som er forskningsleder i Statistisk sentralbyrå med doktorgrad i Samfunnsøkonomi.

Stortinget behandlet saken om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet 19. juni 2013 etter en Konsekvensutredning, og sa ja til regjeringens anbefaling om åpning for petroleumsvirksomhet. Greaker viser til en rapport utarbeidet for Greenpeace og Natur og Ungdom i forkant av klimasøksmålet.

-Det er foretatt mange, til dels alvorlige, feil og mangler i utredningen. Blant annet er det ikke foretatt nåverdi-analyse, det er ikke tatt hensyn til kostnader ved CO2-utslipp fra aktiviteten  og sysselsettingseffekter er overdrevne, skriver han i rapporten som er utarbeidet i samarbeid med forsker Knut Einar Rosendahl.

Les også: Akkurat nå pågår norgeshistoriens første klimarettssak. – Den økende bevisstheten i folket kan felle staten, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Overser miljøpåvirkninger

I tillegg kommer det fram i rapporten at petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst innebærer en rekke miljøpåvirkninger som private oljeselskaper ikke er så nøye med å ta hensyn til.

- Dette gjelder blant annet miljøeffekten av ukontrollerte utslipp, og klimaeffekten av at oljeforbruket med stor sannsynlighet vil øke globalt, skriver forskeren.

I rapporten konkluderer forskerne med at det bør gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å kunne vite om petroleumsvirksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- En slik analyse bør blant annet inneholde en vurdering av fremtidige klimagasskostnader, olje- og gassprisrisiko og risiko for kostnadsoverskridelser, konkluderer Greaker.

Les også: Gjennom tusen bidrag fra ulike støttespillere, har Greenpeace og Natur og Ungdom fått inn over 500 000 kroner til rettssak mot staten for å stoppe oljeboring i Arktis. Fortsatt strømmer pengene inn.

Kostnader ved uhell og utslipp

Videre mener han og kollega Rosendahl at kostnadsanalysen bør gi en fullstendig gjennomgang av kostnadene ved eventuelle uhell og endrede utslipp i andre land som følge av norsk petroleumsvirksomhet.

- Det bør også vurderes hvordan man kan forhindre at samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekt realiseres i områder som åpnes for petroleumsvirksomhet, poengterer forskeren, som mener utfallet på rettssaken vil vise om den har betydning i et historisk perspektiv eller ikke.

- Det er sikkert en liten sjanse for at klimasøksmålet stopper oljeleting i Arktis, likevel - juristene er vel ikke helt enig, sier han.

FAKTA OM KLIMASØKSMÅLET: 

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten 18. oktober 2016 for oljeboring i Barentshavet
• Rettssaken går i Oslo tingrett fra 13. til 24. november 2017 i Oslo tingrett
• Staten representeres av regjeringsadvokaten
• Dette blir første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten
• Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner
• Saksøkerne mener også at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen

(Kilde: Greenpeace i Norge)