Myrseth vil ha «Sør i Nord»

Fylkesrådsleder i Troms, Cecilie Myrseth (Ap), ønsker seg flere arenaer der Nord-Norge kan melde seg på det hun kaller «de store spørsmålene». - Landsdelen må møtes for å ta lederskap, sier hun.

Statsministeren Erna Solberg møtte i går formiddag nesten 400 entusiastiske nordlendinger under konferansen "Nord i Sør", en møteplass for Nord-Norge lagt til hovedstaden.

Næring for næring oppsummerte Erna Solberg en landsdel som i følge henne også i framtida kommer til å ha en sterkere økonomisk vekst enn resten av landet.

- Akkurat nå er Nord-Norge en stormakt i norsk økonomi. Vi har ressurser og kompetanse for å melde oss på noen av verdens spørsmål og utfordringer. Er vi flinke og villige nok til å bygge arenaer for det, spør fylkesrådslederen i Troms som også deltok på konferansen.

- Vi er sultne på å ta lederskap

Myrseth ønsker flere arenaer der Nord-Norge kan melde seg på de store spørsmålene. Hun understreker at utspillet ikke er ment mot konferansen «Nord i Sør».

- Men den bekreftet hvor mange dyktige mennesker og kompetansemiljøer vi har, og at vi er sultne på å ta lederskap. En sa at det kanskje er tid for å lage "Sør i Nord". Et sånt fokus liker jeg, sier hun.

Myrseth sier til High North News at hun ikke vil kritisere innholdet i de nordnorske konferansene, men mener felles for dem er at viktige aktører i en langstrakt landsdel får en gylden sjanse til å møtes for å diskutere.

Paradigmeskifte

- Vi er gode på enkeltemner og temaer, men Nord-Norge bør være med på å gi verden bærekraftige svar på hvordan flere munner skal mettes ved hjelp av havet, og hvordan energi- og miljøspørsmål skal møtes og løses, eksemplifiserer hun og utdyper:

- Er det vilje til det, bør vi møtes for å diskutere hva og hvordan. For eksempel vil verden ha to milliarder flere munner å mette i 2050. Da må en av verdens største sjømatnasjoner være en del av løsningen. Vi er en ressursrik vekstregion i et rikt land. Det forplikter. Hvis ikke vi kan gjøre det, hvem skal da gjøre det, spør hun.

Myrseth mener Nord-Norge har vært gjennom et paradigmeskifte som gjør landsdelen moden for større oppgaver.

- Før i tida snakket vi mye om alt det vi hadde behov for. Nå snakker vi mer om det vi skaper. Tidligere krevde vi arbeidsplasser i nord. Nå skaper vi dem selv og etterlyser arbeidskraft. Vi er et spiskammer og skattekammer som bør ta styringen for hvordan vi skal bidra med kompetanse, ressurser og bærekraft.