Nå er de klare for et år i den arktiske isen

Det lastes kontainere i høyt tempo i Tromsø havn fredag formiddag. Utstyr og proviant som skal holde liv i et hundretalls forskere og skipsmannskap i arktiske farvann det neste året skal om bord før verdens mest avanserte tokt på arktisk klima og miljø setter kurs mot nord.

Laboratoriet til Adela Dumitrascu, Patric Simones Pereira og Katarina Abrahamsson fra Gøteborgs universitet er ikke større enn seks-sju kvadratmeter. Her inne skal forskerne det neste året studere hvorvidt endringer i ozonlaget skyldes biologiske eller kjemiske prosesser, altså naturlige eller «menneskepåførte», eller om det er en kombinasjon av dette.

– Vårt mål er å få en større forståelse for hvordan de komponentene, som enten en biologisk eller kjemisk produsert, påvirker ozonlaget og hvordan vil de operere i de neste tiårene og århundrer, forklarer Pereira.

– Om vi ser noe om vinteren der det er noe og ingen sol, altså ingen biologisk produksjon, da vet vi at det er en kjemisk prosess bak, sier Dumitrascu.

Gjennom hele døgnet vil det strømme inn prøver av luft og sjø til arbeidsrommet, der maskiner tar unna mesteparten av jobben. Snø- og isprøver, samt prøver av hav fra ulike dybder, skal også analyseres.

Stemningen er god i gruppen før man setter kursen nordover.

– Vi er jo forskere og er selvfølgelig interessert i selve forskningen som utføres på denne turen. Men å være på en slik plass, så langt unna «alt», og på et sted hvor ikke mange mennesker har vært før oss, har også sin sjarm, sier Patric.

– Vi har vært i Arktis om sommeren, våren og i starten av høsten. Men vi har aldri vært der gjennom vintersesongen. Vi vet at det blir tøffe forhold, at vi må jobbe utendørs i minus 40 kuldegrader. En del av jobben er å også hjelpe kolleger fra andre forskningsmiljø, sier Adela.

Fra sibirsk sektor av Arktis seiler skipet over Nordpolen og mot Grønland. På et tidspunkt vil det fryse fast i isen og drive ved hjelp av naturens krefter fram til den atlantiske delen av Arktis en gang om rundt ett års tid.

Fire isbrytere fra Russland, Kina og Sverige vil også være en del av ekspedisjonen og ha støttefunksjoner for «Polarstern».

– Er du sikker på at dere vil være i den atlantiske delen av Arktis om ett år?

– Ingen vet riktig hvor vi vil være om ett år, vi vil følge det mønsteret naturen har. Men sjansene er store for at vi havner der. Vi har robuste planer for vår logistikk slik at vi kan håndtere alle mulige situasjoner. De andre isbryterne vil gi oss drivstoff gjennom vintersesongen. De kan også hjelpe oss ut dersom det skulle være nødvendig.

– Hva forventer dere å oppdage gjennom dette året?

– Vi har aldri tidligere vært i stand til å observere de komplekse prosessene som foregår i det sentrale arktiske klimasystemet. Her er samspillet mellom atmosfæren, sjøisen, havet, økosystemet og biokjemi viktig. Vi må kunne observere dette for å sette dem inn i våre klimamodeller på en realistisk måte – slik at vi kan få en god og robust beregning på hvordan framtidens klima i Arktis vil se ut, sier Rex.

I gjennomsnitt vil skipet drive sju kilometer med isen hver dag. Totalt vil «Polarstern» ha tilbakelagt en distanse på 2.500 kilometer på et drøyt år.

150 dager av ekspedisjonen vil foregå uten at solen kommer over horisonten. Forskere forbereder seg på temperaturen ned mot 45 minusgrader celcius.

Det er forskere fra 19 land om bord på «Polarstern» til enhver tid. Totalt vil 600 eksperter ha vært om bord på forskingsskipet på et eller annet tidspunkt når «Polarstern» neste høst seiler tilbake til Tyskland.

Når skipet etter hvert fryser fast i den tykke isen nær Nordpolen skal det bygges en flystripe, slik at man har mulighet til å bytte mannskap. Budsjettet for den arktiske ekspedisjonen er på 140 millioner euro, nær 1,4 milliarder kroner.

Toktleder er tyske Markus Rex, som er tilknyttet det tyske forskningsinstituttet Alfred Wegener Institut i Bremerhaven i Nord-Tyskland. Instituttet har navn etter den kjente meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener, og har over 700 ansatte.

Toktlederen forklarer hvorfor «Polarstern» nå skal ut på en historisk reise.

– For første gang skal vi flytte en moderne forskningsisbryter til det sentrale Arktis, til Nordpolen, gjennom vintersesongen. Det har ikke vært gjort tidligere. Isen her er så tykk gjennom vinteren at vi ikke kan knuse den med våre isbrytere. Den eneste måten å komme til sentrum av Arktis på om vinteren er å dra opp dit sent på sommeren når isen er tynn og myk – slik at vi kan komme gjennom den. Vi blir deretter fanget av isen og vil deretter drifte med isen som flyttes ved vind og sjø, sier Rex til High North News.

Jul nær julenissen

Både Adela Dumitrascu og Patric Simones Pereira ser fram til å feire jul i stummende mørke nær Nordpolen i år.

– Jeg feiret midtsommer på Nordpolen sist år. Det var spennende. Nå er jeg tilbake for jule- og nyttårsfeiring. Vi håper å finne julenissen. Han vil nok være opptatt og fly rundt. Kanskje vi skal hjelpe han med å pakke presangene og sende litt snø til jul, smiler Dumitrascu.

– Det virker som det er en god atmosfære om bord. Det er veldig viktig. Det hjelper på moralen når vi er ute på et tokt der det er mørkt gjennom vinteren. Vi må ha noe å gjøre. Vi kan gå på puben og ta en øl eller varme oss i saunaen. Det er til og med et lite svømmebasseng om bord, sier Pereira.

– Dette er nesten som en ferie?

– Jeg kaller det «workation», sier Dumitrascu.

– Vi trenger å ha det bra sosialt. Det kan være tøft mentalt å skulle bo og jobbe i 40 minusgrader gjennom en hel mørk vinter, sier Pereira.

– Det er ulike forskningsmiljøer som samler inn sine spesifikke data. Men hele poenget er å få et helhetlig bilde av prosessene bak. Integrasjon av alle dataene som kommer i etterkant av ekspedisjonen, blir også spennende, sier Pereira.