Nå finmeisles EUs arktiske strategi

Arbeidet med EUs arktiske strategi står på ingen måte på stedet hvil, ved unionens hovedsete i Brussel. - For oss er dette den viktigste tiden hvis vi skal komme med innspill, sier direktør Trond Haukanes ved Nord-Norges Europakontor.

- Det er gledelig å se at våre innspill har fått plass i dagens dokument, uttalte Haukanes da forslaget til EUs nye arktiske strategi ble lagt frem i slutten av april.

Klikk her for å lese strategidokumentet i sin helhet (Engelsk).

Plenumsbehandlingen av forslaget, som er planlagt 1. og 2. mars neste år, er ennå et drøyt halvår unna. Men det er nå strategien skal finjusteres, og ifølge Haukanes er det ventet at en rekke av Europaparlamentets (EP) komiteer vil komme med innspill før fristen for å komme med endringsforslag går ut, 10 november.

Jobber med rapport

- Hva har hendt siden forslaget til strategien kom i april?

- Dokumentet har vært innom Rådet, og blitt kommentert og støttet, uten de helt store endringene og kommentarene. Derfra har det i sommer gått til Europaparlamentet. Nå skal det inn i parlamentets organer, og det er to komiteer som skal ha det til behandling, forteller direktøren.

De to komiteene det er snakk om, er EPs utenrikskomitee AFET og miljøkomiteen ENVI. Disse to skal i fellesskap utarbeide en rapport, som ikke vil begrense seg til å kommentere den felles EU-meldingen. Utkastet til denne skal være ferdig innen 11. oktober, og 7 november skal de to komiteene ha en felles gjennomgang av rapporten.

Etter det High North News kjenner til er det Urmas Paet (tidligere utenriksminister i Estland) som blir saksordfører i AFET, mens finske Sirpa Pietikäinen har tilsvarende rolle i miljøkomiteen.

På nyåret, nærmere bestemt 9. januar, skal de to komiteene møtes på nytt – før det blir en felles komiteeavstemning 24. januar.

Venter innspill fra flere hold

Fiskerikomiteen (PECH) i Europarlamentet, regionalkomiteen (REGI) og handelskomiteen (INTA) har allerede signalisert at de vil komme med innspill, og det regnes også som sannsynlig at eksempelvis transportkomiteen (TRANS) og energi- og industrikomiteen (ITRE) ønsker å uttale seg.

For Nord-Norges Europakontor er det tiden frem mot fristen for å komme med endringsforslag, altså den 10. november, som nå er viktigst.

- Vi håper at det ikke blir gjort så store endringer, for vi synes dokumentet er greit slik det foreligger. For oss er det derfor viktig at det ikke kommer signaler fra parlamentet som er for mye i strid med det opprinnelige dokumentet, sier Haukanes.  

Direktøren og kollegaene hans i Brussel forbereder seg nå på det som kan komme, blant annet med å lage et godt underlagsmateriale.

Vet for lite om Russlandssamarbeidet

For en uke siden offentliggjorde Nord-Norges Europakontor selv en rapport.

Rapporten, som har tittelen «Partners or rivals? North Norway and the European Union in the Arctic», er et resultat av et felles prosjekt mellom Nord-Norges Europakontor og The Arctic Institute.

En av slutningene som trekkes i rapporten, er at Nord-Norge er en viktig partner i utviklingen av EUs arktiske politikk, og at det i Brussel er en positiv holdning til den nordnorske landsdelen.

I rapporten gjøres det imidlertid også et poeng av at det i EU ikke er spesielt godt kjent hvor godt samarbeidet med Russland fungerer i nord.

Nord-Norges tilnærming til Russland - både med folk-til-folk-samarbeid og samarbeid på lokalt og regionalt nivå - er noe som kan kommuniseres bedre til EU, mener rapportforfatterne. De mener det også er viktig at EU-tjenestemenn får en bedre forståelse av det grensekryssende arbeidet som foregår i nord, mellom både Nord-Norge, Sverige, Finland og Nordøst-Russland.

Les også: