Nå skal denne dronen opp til «arktisk eksamen» på Svalbard

Nå skal Andøya Test Center (ATC) undersøke om bruk av drone til søk og redning til havs fungerer like bra utenfor Svalbard som det gjorde i Andfjorden og Vågsfjorden i september. 

• Se video fra øvelsen i september lenger ned i saken. 

Et svar i seg selv

I mars skal dronen «Camcopter S-100» få bryne seg på den råeste og mest værutsatte delen av nordområdene: Svalbard.

- Det i seg selv et svar for prosjektet, innleder Børje Edvardsen, som er prosjektleder hos Andøya Test Center og fortsetter:

- Den andre operasjonstesten skal skje fra KV Svalbard den 26.-29. mars. Vi skal videreføre det som ble gjort i første gjennomføring; øve på deteksjon av gjenstander i havet, test av sensor, samt kapasitet når det gjelder både søk og redning og miljø og beredskap. Første faste av testen ble gjennomført utenfor kysten av Andøy. Nå skal dronen få prøve seg i langt mer krevende forhold.

Formålet med prosjektet «VTOL UAS i Arktis» (Vertical Take-off and Landing Unmanned Aerial System) er å utforske bruken av droneteknologi til søk, redning og overvåkning i Arktis. Prosjektet er en del av tilskuddsordningen Arktis 2030. Det er Andøy kommune som står som oppdragsgiver, mens Andøy Test Center er prosjektansvarlig.

I de senere årene har bruken av ubemannede luftfartøyer, også kalt droner eller UAV, økt betraktelig over hele verden. En relativt enkel og moderne drone kan idag ha en rekkevidde på flere hundre kilometer og bære med seg en nyttelast på opptil 50 kilo. I tillegg er de forholdsvis enkle i bruk, slik at terskelen for å utnytte dem er lav - sett i forhold til for eksempel et helikopter. Anskaffelses- og driftskostnadene er også relativt lave.

Må testes i arktiske forhold

Men funker de i arktisk klima og under ekstreme værforhold? Det vet man ikke så mye om ennå. 

Tre droneleverandører meldte seg på i konkurransen om å levere drone til prosjektet: Norse Asset Solution, Schiebel og Nordic Unmanned. 

Schiebel vant anbudet og det er deres Camcopter S-100 som nå skal testes for andre gang som konsept for økt sikkerhet og beredskap i Arktis.

- Kapasiteten til denne store UAV’en er godt dokumentert, men vi ønsker nå å utfordre den med de utfordringene som vi ser innenfor sikkerhet og beredskap Arktis, nemlig store avstander, færre kommunikasjonsmuligheter og økende trafikk, forklarer Edvardsen. 

Et annet viktig element er å se på hvordan dronen takler å overføre data fra sensorene sine til søksledelsen.

- På denne måten vil man kunne dirigere redningsressurser til aktuelle områder på en effektiv måte, sier prosjektlederen. 

Eksamen i mars

Dersom dronen takler de klimatiske forholdene, så vel som de oppgavene den skal løse, anses prosjektet som vellykket. 

- Disse operasjonstestene er en demonstrasjon av prosjektet. Så hva som eventuelt skjer videre, og hvorvidt man er villig til å satse videre på bruk av drone til søk og redningsoppdrag, må andre enn oss svare på. I så fall må det utdannes egne dronepiloter og kjøpes inn teknologien som kreves av vedkommende instans som måtte ønske dette konseptet, sier Edvardsen og avslutter: 

- Prosjektet er offentlig, rapport blir offentlig, så hvem som helst kan jo benytte seg av resultatene. 

Utenriksdepartementet ha bidratt med ti millioner kroner av den totale summen på 23,3 millioner kroner. De resterende 13,3 millionene av prosjektkostnadene er egeninnsats av de ulike samarbeidspartnerne. 

Stiller spørsmål til anbudsprosessen

Men ikke alle er like imponert over at det var den østeriske produsenten Schiebel som stakk av med anbudet - som har en verdi på 6,5 millioner norske kroner, ifølge anbudsdokumenter som HNN har hentet ut. 

Den norske droneprodusenten Nordic Unmanned har i brev til UD stilt spørsmål til flere forhold ved prosjektet som departementet finansierer med nærmere ti millioner kroner. Nordic Unmanned var ett av tre selskaper som ga tilbud i anbudsprosessen for levering av VTOL UAS tjenester til prosjektet.

Spørsmålene som ble stilt var: «Hvorfor har ikke Andøy kommune lyst ut et anbud for det arbeidet som er tildelt Andøya Test Center/Andøya Space Center i henhold til bestemmelse for offentlige anskaffelser?» 

Og: 

«ATC/ASC har åpenbart hatt en tett knytting til droneleverandører Schiebel over noe tid. Har prosjektet eller Andøy kommune gjort en vurdering rundt om ATC/ASC hadde nødvendig habilitet til å inneha rollen som anskaffer i dette prosjektet?»

UD henviste dem til prosjekteier Andøy kommune for svar. 

Har fordelt arbeidsoppgavene

Brita Erlandsen, som er næringssjef i Andøy kommune, forsikrer at det hele har gått riktig for seg. 

- Andøy kommune og Andøya Test Center (ATC) er partnere som har samarbeidet fra starten av i prosjekt VTOL UAS i Arktis. ATC innehar faglig kompetanse på området og kommunen er søkeberettiget, og ut fra disse ståstedet har vi fordelt arbeidsoppgaver oss imellom, sier hun.

Og legger til at et annet viktig moment er at ATC som selskap innehar sikkerhetsgodkjenning fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), noe som er viktig fordi Kystvakta er et sentralt utgangspunkt for de operative testene som skal gjennomføres i prosjektet.

- Sammen arbeidet vi konstruktivt og intensivt i flere måneder mot en søknad om tilskuddsmidler over tilskuddsordningen Arktis 2030. I søknadsprosessen var også Utenriksdepartementet involvert som rådgivende instans i tidlig fase. Kommunen har ikke kjøpt tjenester fra ATC under prosjektperioden, og det er ingen form for betaling fra prosjektet i form av timer for prosjektarbeidet, understreker hun. 

Ingen kommersielle forpliktelser

Til spørsmålet om hvorvidt ATC har hatt uheldig bindinger til Schiebel som kan ha gjort at produsenten ble favorisert, svarer næringssjefen: 

- Andøy kommune får opplyst at ATC/ASC ikke har kommersielle forpliktelser eller andre avtaler med Schiebel ut over det som er aktuelt for dette prosjektet. Det ble utlyst en anbudskonkurranse for best mulig ivaretakelse av anskaffelsesprosess og utvelgelse av best egnede VTOL UAS system for dette prosjektet. Tilbyder med høyest score etter tildelingskriteriene vant anbudet. Etter anbudsprosessen kom det ingen henvendelser, innsigelser eller klager innen karensperioden på utvelgelsen eller anbudsprosess. Andøy kommune anser at prinsippet om likebehandling i anbudsprosessen har blitt ivaretatt. 

Knut Roar Wiig, daglig leder i Nordic Unmanned AS, sier i en kommentar at:

- Vi ikke sett noe grunn for å forfølge denne saken videre og har ingen kommentarer til artikkelen.

HNN har også vært i kontakt med Joachim Hovland, daglig leder i Norse Asset Solutions AS, som sier han ikke har noen bemerkninger til anbudsprosessen. 

Et prosjekt for hele Norge

I prosjektbeskrivelsen skriver Andøy kommune at de, gjennom prosjektet, kan bidra til utvikling av nye operative systemer som vil kunne styrke sjøsikkerheten i norske farvann og opprettholde og styrke en god beredskap som effektivt forhindrer og begrenser miljøskade ved akutt forurensning.

«Etter vår mening vil et slikt prosjekt kunne bidra til at Norge fortsatt er i front på generell havovervåkning samt høy beredskap for akutt innsats ved søk og redning», skriver de.

- Men er søk og redning i Arktis en kommunal oppgave?  

- Nei, men Andøy kommune har en historie med å være vertskap for både Orion-fly og de norske maritime patruljeflyene (MPA) og viderefører med dette rollen som vertskap for uttesting av ny teknologi for søk og redning i samarbeid med flere aktører.

- Dette er ikke et prosjekt som skal komme kommunen til gode, dette er et prosjekt for Norge, og helt i tråd med regjeringens nordområdesatsen. Her på Andøy har vi gode forhold for denne typen testing, samt erfaringen og infrastrukturen som kreves. Derfor var det naturlig for oss å søke, forklarer hun.