Nå skal norsk rett avgjøre om ny oljeboring i Arktis blir ulovlig

Torsdag sist uke var siste dag i Borgarting lagmannsrett for klimasøksmålet. Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace har gått til sak mot staten, fordi de mener tildelingen av nytt leteareal for olje- og gassnæringen i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde er et brudd på grunnloven.

Tildelingen i 2016 var den første på over 20 år som ble gjort i helt nye leteområder.

Det er grunnlovens paragraf 112 saksøkerne viser til. Den sier at «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den sier også at «statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger». Det er første gang den prøves for retten. 

Miljøorganisasjonene viser blant annet til FNs klimapanels rapporter om de alvorlige konsekvensene klimaendringene vil føre til dersom vi ikke kutter globale klimagassutslipp mye raskere og mer omfattende enn dagens kurs, og beregninger som viser at mye av dagens olje og gass må bli liggende i bakken om verdenssamfunnet skal nå klimamålene det har satt seg. 

Olje- og gassproduksjon er Norges største utslippskilde av klimagasser, og miljøorganisasjonene mener det ikke er plass til mer leting etter norsk olje og gass hvis alvorlige klimaendringer - som vil bryte grunnlovens paragraf 112 - skal unngås. 

Tapte i tingretten

Miljøorganisasjonene tapte saken i første runde i Oslo tingrett høsten 2017. Statens vedtak om 23. konsesjonsrunde ble kjent gyldig og opprettholdt. 

Dommen ga imidlertid miljøorganisasjonene en delseier i at den slår fast at grunnlovens paragraf 112 gir det norske folk rettigheter som kan forby miljøskadelige vedtak. Dette var noe regjeringsadvokaten i utgangspunktet avviste. Men ifølge tingrettens tolkning så betyr paragrafen at det fins en grense for hva staten kan foreta seg. De bare fant det ikke bevist, slik miljøorganisasjonene hevder, at denne grensen ble tråkket over med 23. konsesjonsrunde. 

De siste to ukene har omkampen stått i Borgarting lagmannsrett. 

Hva striden står om

Miljøorganisasjonene hevder fortsatt at vedtaket om tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde er ugyldig. Særlig mener de tingretten tok feil når den ikke inkluderer klimakonsekvensene av norskprodusert olje og gass som forbrennes i utlandet - da klimaendringene kjenner ingen grenser.

Staten mener på sin side at den nasjonale klimapolitikken er bygget på å kutte nasjonale utslipp, og det er også slik det internasjonale klimasamarbeidet er bygget opp. Når utslipp skjer andre steder skjer det dessuten utenfor den norske grunnlovens territorier. 

En annen hovedkonflikt er selve tolkningen av grunnloven. Paragraf 112 krever at staten skal gjennomføre tiltak for å sikre borgernes miljø og helse. Miljøorganisasjonenes advokater argumenterte i retten for at dette innebærer også en negativ plikt, altså for eksempel avståelse fra mer oljeutvinning, mens regjeringsadvokaten er uenig i dette.

Kampen står også om hvorvidt domstolene bør ha en rolle å spille i klimapolitikken. Miljøorganisasjonene mener at politikerne har sviktet i å beskytte innbyggerne mot klimaendringene, og at domstolene derfor må tvinge dem til å følge grunnloven de selv har vedtatt. Regjeringsadvokaten er bekymret for en «rettsliggjøring» av klimapolitikken, noe de frykter vil innskrenke statens handlingsrom.

– Dette vedtaket har vært drøftet og votert over tre ganger på Stortinget. Er det da opp til retten å overprøve dette?, spurte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted retorisk i sine avsluttende bemerkninger torsdag.

– Denne saken handler om forhold som vil påvirke levevilkårene til ungdom og barn som i dag ikke har stemmerett. De er maktesløse. Og derfor påberoper de seg grunnlovens miljøparagraf 112 som skal gi makt til de maktesløse. Disse har grunnloven gitt beskyttelse og bestemt at skal passes på, sa miljøorganisasjonenes advokat Christine Hambro i sin avslutning. 

Dommen er ventet å falle før jul.