Næringslivet vil ha storkommune
Nord-Norge skal få tilbake alt av ekstrautgifter når den differensierte arbeidsgiveravgiften endres. Foto: Linda Storholm
Fersk undersøkelse med klart svar: Næringslivet i Salten vil ha storkommune.
Fersk undersøkelse med klart svar: Næringslivet i Salten vil ha storkommune.
På oppdrag fra Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) har UiN-forsker Erlend Bullvåg kartlagt hva 56 bedriftsledere i Salten mener om framtidig kommunestruktur, og hva som vil være best sett fra deres ståsted.
Konklusjonen er entydig: åtte av ti bedrifter er klare på at en storkommune i Bodøregionen er ønskelig.
- Og det er ikke fordi de er misfornøyde med dagens situasjon, men fordi de ser et stort potensial i å bli større, sier Bullvåg.
De spurte bedriftslederne har størst forventning til økt synlighet og verdiskaping, og et klart flertall av de spurte venter foruten økt synlighet også økt støtte til næringsutvikling, større evne til å tiltrekke seg etableringer fra andre steder, bedre infrastruktur, næringsarealer og bedre kommunalt næringssamarbeid.
Bedriftene som er med i undersøkelsen har til sammen 22,7 prosent av omsetningen i Saltens bedrifter, og er hjørnesteinsbedrifter i kommunene sine. De fleste ser store muligheter til økt verdiskaping hvis Salten, eller Bodøregionen, slår seg sammen til en storkommune.
Rapporten fra undersøkelsen skal legges fram på et møte i dag, hvor Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skal delta.
Ønsker lokalstyre
Bodøregionen består av kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Bodø, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy. Ved sammenslåing vil den nye kommunen bli Nord-Norges største med 80.500 innbyggere.
I næringslivsundersøkelsen er det minst to selskapet fra hver kommune som er med, og den største bedriften fra hver kommune er med.
I tillegg til spørsmålet om storkommune er bedriftslederne spurt om hvilken styreform en ny storkommune bør ha, og da ønsker de langt fleste seg en modell med et felles kommunestyre, og lokalutvalg i de tidligere kommunene.
- Da beholder man fordelen med lokal behandling av viktige saker innen byggesak, planarbeid, helse- og sosialsaker, i tillegg til kommunestyret for storkommunen, forklarer Erlend Bullvåg.
Vil ha med flere
De spurte bedriftene vil gjerne bli enda større enn de kommunene som undersøkelsen omfatter forteller direktør i BRUS, Odd Emil Ingebrigtsen:
- Næringslivet vil gjerne ha med både Værøy, Røst, Tysfjord og Rødøy, sier han.
Ingebrigtsen tror det er næringslivets evne til å se muligheter som gir et så klart resultat for storkommune.
- Næringslivet har pekt spesielt på dette med synlighet, at man som større enhet har større gjennomslagskraft, sier Ingebrigtsen.
Han mener diskusjonen rundt ny kommunestruktur hittil har handlet lite om hvordan større enheter kan bety økt verdiskaping, og syns det er svært nyttig å få så konkrete innspill fra næringslivet om hva de ønsker.
- Jeg vet ikke at noen har spurt næringslivet om dette tidligere, sier han.
Økt arbeidsgiveravgift?
Den store elefanten i rommet er arbeidsgiveravgiften. Mens den i Bodø kommune er på 7,9 prosent, har de omkringliggende kommunene i dag en avgift på 5,1 prosent.
Ingebrigtsen mener det ligger et potensial for næringslivet i Bodø i forbindelse med en ny storkommune. Med dagens kriterier er det overveiende sannsynlig at det blir 5,1% generell arbeidsgiveravgift i en ny storkommune ved rullering i 2020, tror Ingebrigtsen, som håper det kommer en avklaring på dette spørsmålet når kommunal – og moderniseringsminister Jan Tore Sanner besøker Bodø i dag.