Når våpnene følger dikterens ord om å «se mot nord», bør den arktiske liturgien skrives om

Seahawk inkommende med Admiral Foggo om bord, da han inspiserte HNoMS Helge Ingstad under den nylig avsluttede øvelsen Trident Juncture 2018. (Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret)

Innkommende Seahawk med Admiral Foggo om bord, da han inspiserte HNoMS Helge Ingstad under øvelsen Trident Juncture 2018. (Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret)

Slik kirken har sin egen liturgi, følger også møter om og i Arktis et helt bestemt mønster. Innledningsvis erklæres Arktis som en fredelig region. Deretter legges det inn en kunstpause for å la tyngden og alvoret i budskapet synke inn hos forsamlingen.

Og så, etter en lengre utredning om egne ambisjoner, ikke minst sikkerhetspolitisk, på vegne av Arktis, avsluttes den arktiske gudstjeneste med en bønn om fortsatt fredelig sameksistens.

Så finnes det lokale varianter. I Norge må man alltid finne plass til dikteren Rolf Jacobsens ord om «å se oftere mot nord». Oppfordringen fremføres som regel av en «søring» på besøk. Men aldri til forkleinelse for fredsbønnen, snarere som et tillegg til det internasjonale ritualet.

Brikker i militært spill

Men kanskje er det på tide å nyansere denne arktiske liturgien.

Rolf Jacobsens oppfordring tas til følge av stadig flere nasjoner.

I økende tempo retter de sine stridsvåpen mot Arktis.

I økende tempo utplasserer de sine våpen og soldater i Arktis.

Og i økende tempo gjør de innbyggerne i Arktis til brikker i et militærpolitisk spill.

Og som i all krigsretorikk, er også opprustningen i Arktis et «nødvendig» svar på fiendens handlinger.

Uansett hvor meningsløs deler av den pågående, eller planlagte opprustningen, er, så er det et svar på andres aggresjon.

Kampfly til Grønland

Ta for eksempel det siste mulige svaret fra Danmark på den russiske militære aktiviteten i Arktis. Det danske Forsvarets Etterretningstjeneste leverte i fjor en risikovurdering. I dette dokumentet, alle land utarbeider slike risikoanalyser, påpeker den danske etterretningstjenesten at Russland kan være i gang med å utplassere kampfly på Nagurskoye på Frans Josefs land. Kartet viser at denne basen ligger bare 1000 kilometer fra Nordpolen og det nordlige Grønland. Det er så «nært» dansk territorium, at med etterfylling i lufta, vil russiske militærfly kunne nå Thulebasen, som er en viktig del av amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland.

Trumps absurde forslag om å kjøpe Grønland, ga vann på mølla til danske forsvarspolitikere, som hentet fram en tidligere ide om å ha egne kampfly permanent på Grønland. I tida før Trumps tweet, ble dette både militært og politisk definert som rimelig absurd.

Men ikke nå lenger. Nå sier den danske forsvarsministeren, Trine Bramsen, at hun ikke vil avvise en permanent dansk kampflytilstedeværelse på Grønland.

Nye kampfly til Island

For oss som i de siste årene har vært ofte på Island, er det bemerkelsesverdig å konstatere hvordan den nesten nedlagte amerikanske Keflavikbasen, sakte, men sikkert våkner til liv igjen. Det bygges nye hus og gamle hus moderniseres for å ta imot stadig flere amerikanske soldater.  For bare et par dager siden landet for første gang i historien tre amerikanske bombefly av typen B-2 Spirit, på Island. Dette er fly som kan bruke både tradisjonelle våpen og atomvåpen.

Utenfor kysten av Nordland og Troms ble det i midten av august gjennomført en storstilt russisk militærøvelse. Det føyde seg ifølge Forsvarsdepartementet inn i et mønster, der Russland «opererer og driver militær aktivitet hyppigere og lengre vest enn tidligere».

Russland er en potent militærmakt og har et forsvar som kombinerer tradisjonelle styrker med hybride, krydret med trusler om bruk av atomvåpen. - Det gir grunn til å følge med, sa forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen i en podkast sammen med organisasjonen Utsyn, som også er gjengitt i High North News.

Også på norsk jord øker den militære aktiviteten i nord, ikke minst gjennom øvelsen Trident Juncture og utplassering av amerikanske soldater lenger nord.

Russland og USA

Og, som de fleste må ha fått med seg, har USA varslet større militær tilstedeværelse i arktiske farvann.

Seinest for to uker siden trente norske, svenske og finske jagerfly i nærkamp over Bodø.

Også ikke-arktiske stater er med på dette krigsspillet. Kina beskyldes for å ha militære ambisjoner i Arktis, mens Tysklands nylig vedtatte arktiske strategi har et eget kapittel om sikkerhetspolitikk. Etter å ha ramset opp det Tysland mener er faresignalene, konkluderes den tyske strategien på denne måten:

Dette øker potensialet for ikke-samarbeidende atferd i Arktis, (noe) som truer den økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske stabiliteten i regionen, og påvirker dermed også Tysklands sikkerhetsinteresser.

Bønn og besvergelse

Lista over militær aktivitet i Arktis kunne vært lengre, men er kanskje likevel lang nok til at det er på tide å gjennomgå fredsritualet som utspiller seg på enhver arktisk konferanse.

Våpenløpene følger Rolf Jacobsens oppfordring om å se mot nord, men de er ladet med krutt.

Hvert eneste våpen som tas i bruk i Arktis er begrunnet med ønsket om å skape fred.

Men i stedet for å starte de arktiske gudstjenestene med en konstatering av at vi lever i en fredelig region, bør det legges mer tyngde til den avsluttende bønnen om fortsatt fredelig sameksistens og dialog.

Nøkkelord