Arendalsuka: Nato klare til å innlemme Ukraina

English version.

Med Finland og snart Sverige med i alliansen - Tyrkia sa i juli sa at landet kommer til å ratifisere Sveriges medlemskap i Nato i løpet av høsten - står Nato sterkere enn noen gang.

– Vi representerer i fellesskap 50 prosent av verdens militærmakt og brutto nasjonalprodukt, sier Stian Jenssen, som er stabssjefen til generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg.

Han deltok på en debatt om Nato under Arendalsuka i regi av Den norske Altanterhavskomité.

Langvarig krig

Jenssen tilbakeviser teorier om at Russland er sterkt svekket av krigføringen i Ukraina. Han tror derimot at krigen blir langvarig.

– Vi må være forberedt på at dette kan ta en god stund. Det er ikke noe sikte på politisk løsning og Russland har gått til krig med det målet å utslette Ukraina som stat. De har ressurser og vil føre en langvarig krig så lenge det er politisk stabilitet i Moskva, mener stabssjefen.

Til tross for at Vesten har teppelagt Russland med sanksjoner, ligger den russiske økonomien an til å klare seg fordi Putin tilpasser seg.

– Selv om krigen mirakuløst er over i morgen, endrer ikke det vårt forhold til Russland fordi de har valgt en politisk vei som Nato ikke støtter. Forholdet vil fortsatt være konfliktfylt.

Ukraina i Nato

Nå er det også klart at Ukraina beveger seg mot et mulig Nato-medlemskap så snart krigen er over.

– Det er en betydelig bevegelse i spørsmålet om et ukrainsk Nato-medlemskap, og jeg tror flere og flere innser at når krigen en dag er over, må Ukraina få en form for sikkerhetsgaranti som gjør at dette ikke gjentar seg, sier Jenssen.

I sommer skrev VG at Ukraina fikk en uttalelse fra Nato-lederne om at en invitasjon kommer «når de allierte landene er enige om det, og vilkårene er oppfylt».

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved UiO og professor II ved FHS/Stabsskolen under debatten om Nato i Arendal. (Foto: Trine Jonassen)

– Vi kan ikke komme i en situasjon med våpenhvile eller stillstand i kamphandlingene, så går det noen måneder eller år før russerne kommer tilbake. Vi må få løst dette problemet en gang for alle, mener Stian Jenssen.

Veikart til alliansen

Han får støtte i seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som mener at det viktigste Vesten kan gjøre for Ukraina nå, er å gi dem et tydelig veikart til medlemskap.

Allerede i 2007, sju år før Russland invaderte Krym, var Ukraina i samtaler med Nato. Friis mener at mer burde vært gjort den gang for å følge opp.

– Det er noen som mener - og det er et godt argument - at det vi sa i 2007 om Georgia og Ukraina som Nato-medlemmer, er grunnen til at Russland angrep, fordi landene havnet i en gråsone hvor det forelå en "trussel" om medlemskap uten at Nato kunne støtte dem på noen måte, sier Friis, som mener en tydelig beskjed om ukrainsk Nato-medlemskap vil være et klart signal til Russland.

– Det er ikke framtid for Ukraina eller Europa uten at Ukraina er medlem av EU eller Nato, sier Friis, som også deltok i debatten.

Prematurt

Men spørsmålet er hva som står igjen som ukrainsk territorium etter at støvet fra krigen har lagt seg.

– Det er bred enighet i Nato om Ukrainas framtid som et natomedlem. Vi må bare vite hvordan dette ser ut den dagen krigen slutter. Men det er i alles interesse å sørge for at dette ikke gjentar seg, sier Stian Jenssen.

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og professor ved stabsskolen ved Forsvarets høgskole, mener det er alt for tidlig å snakke om et ukrainsk Nato-medlemsskap.

– Fordi det er mer enn Ukraina som står på spill. Det vil være militærmakten på bakken som bestemmer hva som skjer etterpå, og Ikke internasjonalt diplomati eller politikk. Utfallet av krigen bestemmer, sier Matlary og sikter til en eventuell russisk seier.

– Det hjelper heller ikke å love medlemskap uten å ha realismen i bunn der Ukraina må styrke alliansen militært og ikke omvendt. Om Ukraina klarer kravene fra Nato, er det noe annet. Men realpolitikken sier at vi ikke kan ta dem inn, konkluderer Matlary.

Land mot medlemskap

Men Jenssen tror på det kan være flere løsninger for Ukraina.

– Det har vært snakk om at ukrainerne skal gi opp sin ambisjon vestover og godta en slags nøytralitet. Jeg tror at en mer sannsynlig løsning er at Ukraina gir opp territorium og får natomedlemskap i retur, mener Stian Jenssen, og sier det selvfølgelig er opp til ukrainerne å bestemme vilkårene for forhandlingene.

Han tror dog ikke at Russland nok ikke er i stand til å ta nye store landområder i Ukraina.

– Nå er det snarere spørsmål om hva Ukraina klarer å ta tilbake. For Ukraina som stat er tapt for Russland, legger Jenssen til og sier at vi må ha noen tanker om hvordan situasjonen ser ut når krigen er over og at Nato har diskutert seg gjennom problemstillingene.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) under Nato-debatten i regi av Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

– For da skjer ting fort.

Nye grenser

Janne Haaland Matlary stiller seg bak scenarioet om nye grenser.

– Det er ikke sikkert det blir en forhandlet løsning på krigen. Det kan bli en frossen konflikt som bare ligger der versus en forhandlet løsning hvor man må endre grensene til Ukraina. Og det er en viss presedens for å ta inn land med nye grenser som til og med ikke er et resultat av forhandlinger, men mer en forståelse med Russland.

Hun mener likevel det bunner i hvorvidt Ukraina kan bringe mer sikkerhet til Nato eller ikke.

– Fordi det er en forsvarsallianse som skal bringe sikkerhet til medlemslandene, sier professoren avslutningsvis.