Arendalsuka: Nato-sjef Jens Stoltenberg: – Stormakter har ikke rett på «interessesfærer» mot små naboland

English version.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg møtte programdirektør i Arendalsuka, Harald Stanghelle til samtale torsdag. Der var han svært tydelig på rollen Nato spiller i Europas fredstid.

– Europeisk historie er en historie om krig mellom de som nå er Nato-medlemmer, men vi har lykkes med å bevare freden for alle Nato-land i 75 år. Se bare på Norden, som slåss i årevis. De er de beste vennene nå, sier Stoltenberg fra scenen i Arendal kulturhus.

Om krigen i Ukraina sier Stoltenberg at Nato vil fortsette å støtte landet "i gode og onde dager", og at det er viktig å ikke forveksle nederlag med fred.

– Norge kunne hatt fred 9. april 1940 om de ikke hadde stått opp mot den tyske invasjonen, kommenterer generalsekretæren.

Klar til å svare militært

– Det er fordi vi ønsker fred som er varig at vi må stå opp for demokratiet. Noen ganger er våpen veien til fred, som det var 24. februar i Ukraina. Frihet og demokrati må noen ganger forsvares med makt, og hensikten med Nato er å hindre krig. Da er det avskrekking handler om, sier Stoltenberg.

Men når avskrekkingen feiler må Nato må være klare til å svare med militærmakt.

– Da er det viktig at demokratiet har sterkere og bedre våpen enn tyranniet, og avskrekkingen må være troverdig. Det må være null tvil i Moskva om at vi forsvarer alle Nato-land, sier en krystallklar Nato-sjef.

Ingen Arktis-fokus

Den en time lange samtalen dreide seg stort sett rundt Ukraina og Russland, med en uønsket - skal man gå ut fra generalsekretærens knapphet - tur innom Natos stabssjef Stian Jenssens uttalelse rundt Ukrainas territorium, samt anekdoter fra Stoltenberg oppvekst i en militær- og politikerfamile.

Den nye sikkerhetssituasjonen som oppstår i Arktis når Sverige og Finland slutter seg til Norge og danner et nordisk Nato mot en krigersk nabo, var imidlertid ikke et tema.

Bortsett fra da Stoltenberg sammenlignet Norges situasjon med tidligere sovjetiske småstater på et spørsmål fra Stanghelle om Russland har rett til en viss innflytelse i sine nærmeste naboland.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, møtte pressen etter arrangementet på Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Et farlig sted

– Hvis Russland gjør den feilvurderingen å tro at de kan ta tilbake det de betrakter som en tidligere sovjetstat, som de baltiske statene, utløses sikkerhetsgarantiene til Nato. Den har ikke Ukraina, sier generalsekretæren, og utdyper:

– Russland ønsker å få kontroll over det de kaller nære naboskap, land som før var en del av enten Sovjetunionen eller det Russiske imperiet. Og når disse landene beveger seg mot EU og Nato, bruker Russland militærmakt for hindre det, sier Stoltenberg.

– Det er ikke sånn at stormakter har rett på «interessesfærer». Små land som Latvia og Litauen kan ikke akseptere at fordi de er små naboland, skal Russland bestemme over dem, utdypet generalsekretæren, og la til:

– Den ideen om at det er en provokasjon mot Russland at Litauen og Latvia er medlem av Nato, som noen mener og dermed unnskylder Russlands atferd, det er en livsfarlig tanke. Det ville jo vært livsfarlig for Norge. Hvis Norge begynner å si at små land som grenser til Russland ikke har krav på selvstendighet, da må du se på kartet én gang til – for da ender du et veldig farlig sted.

Handler om sikkerhet

– Hvis vi da skal liksom ha forståelse for at Moskva ikke aksepterer det, så er det en tragedie for Litauen og Latvia og andre små naboland, men det er også livsfarlig for Norge, sier generalsekretæren.

– Disse prinsippene handler også om vår sikkerhet, understreker han.

Ellers virket temaet nordområdene fraværende fra generalsekretærens besøk i Arendal.

Ingen kommentar

Under pressemøtet i etterkant av arrangementet, unnlot Jens Stoltenberg å svare på HNNs spørsmål om den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis.

Heller ikke senere ønsket han å svare på det samme spørsmålet, og svarte med det som kun kan tolkes «Ingen kommentar».

Men genralsekretæren understreker at Nato prøver å unngå en krig mellom Russland og Nato. Dette gjøres ved å ha styrker øst i alliansen, øke beredskapen og ved å støtte Ukraina. Målet er å avskrekke Russland. Det mener Stoltenberg Nato har lykkes med.

Atomtrusselen

Stoltenberg ble også spurt om det er grunn til å frykte at konflikten kan utvikle seg til en atomkrig.

Han sier at det ikke er tilfeldig at vi snakker om nettopp atomvåpen og Russland.

– Vi skal ikke være redde, men vi skal være bevisste. Putin bruker trusler og kjernefysisk retorikk for å splitte oss. Vesten ikke må la seg skremme fra å hjelpe Ukraina på grunn av Russlands trusler om å bruke atomvåpen. Vi har ikke sett noen endringer i deres kjernefysiske styrker som gjør at vi endrer våre styrker og måten vi har innrettet dem på, understreket Stoltenberg.

Russland gir ikke opp

Han er også klar på at bare er én måte å ende krigen på, og det er at Russland stopper sin angrepskrig. Stoltenberg sier det er Ukrainas militære styrke som hindrer Russland i å ta kontroll over hele Ukraina.

– Det kan godt hende at de reflekterer i Moskva over at de har hatt mindre militær fremgang enn de regnet med og trodde. Men jeg er helt sikker på at dersom de ser en mulighet til vinne fram militært slik at de tar kontroll over hele Ukraina, så gjør de det.

Stoltenberg sier at det ikke er noe som tyder på at Russland har gitt opp målet om full kontroll i Ukraina.

– Men Natos politikk er uendret, og Nato støtter Ukraina innenfor de internasjonalt anerkjente grensene Ukraina har.