Natos militære leder: – Vi må forberede oss på at militær konflikt kan oppstå i Arktis

English version.

Natos perspektiv på Arktis er overskriften når admiral Rob Bauer, lederen for alliansens militærkomité, inntar talerstolen på konferansen Arctic Circle på Island.

I alliansens nordvendte kikkert øynes et truende Russland, et Kina med dulgte intensjoner og et sterkere samspill dem imellom – ikke minst i et stadig mer farbart Polhav, skisserer Bauer.

– Den økende konkurransen og militariseringen i den arktiske regionen, spesielt fra Russland og Kina, er bekymringsfull. Den smeltende isen i Arktis skaper nye sjøruter som gjør seiling lettere for større fartøyer og korter ned på tida det tar å navigere, sier han og fortsetter:

– Arktis er stadig en russisk militær høyborg – hjem til Nordflåten, atomubåter, missilanlegg, flystasjoner, radarstasjoner og troppekonsentrasjoner. Russlands største styrke har base på Kolahalvøya som grenser til Norge og Finland – Natos nyeste medlem. Tilstedeværelsen utvides stadig med videre bygging og renovering av militærbaser. Regionen brukes også fortsatt som testområde for nye russiske våpen, inkludert hypersoniske missiler og Poseidon kjernefysiske torpedo-drone.

Duo langs Den nordlige sjørute

Som militær rådgiver til Natos generalsekretær og Det nordatlantiske råd (Natos høyeste organ), er admiral Bauer alliansens øverste militære autoritet.

Han er opptatt av at Russland, «den største og mest direkte trusselen mot alliansens sikkerhet», knytter stadig tettere bånd til Kina – og av aktiviteten som følger i nord.

– I mars ble Russland og Kina enige om å styrke sitt samarbeid, spesielt innenfor arktisk energi og transport. De søker å etablere en felles paraplyorganisasjon for trafikk langs Den nordlige sjørute, NSR. Så langt har dette ført til en bølge av russiske forsendelser av råolje til kinesiske havner langs denne ruta.

Bauer retter oppmerksomhet mot at Russland i september for første gang sendte en oljetanker uten isklassifisering gjennom Arktis til Kina. 

– Eksperter anser dette som uforsvarlig atferd. Russland har gitt avkall på langvarig praksis med isbeskyttelse, og setter profitt over sikkerhet, understreker admiralen fra den nederlandske marinen.

Han viser òg til et kinesisk konteinerskip i høst seilte langs NSR fra Kina til St. Petersburg og tilbake.

– Dette er det første trinnet i å etablere en regelmessig, om enn småskala, konteinerlinjeservice med havner langs Russlands nordlige sjørute.

Foruroliget

– Vi kan ikke være naive og forvente at Den nordlige sjørute kun vil brukes av kommersielle fartøyer, bemerker admiral Bauer.

Han refererer til at FSB og den kinesiske kystvakten i vår signerte en intensjonsavtale om maritimt myndighetssamarbeid – som åpner for samhandling mellom landenes kystvakter i arktiske farvann.

– Over det siste tiåret har Kina investert mer enn 19 milliarder amerikanske dollar i arktiske energi- og mineralprosjekter, primært i Russland. Kina er også den største investoren i gassrørledningen Sibir 2 – et prosjekt til 55 milliarder amerikanske dollar. Dette er det største gassprosjektet i post-sovjetisk russisk historie.

– Da den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i juni kalte Kina for Russlands viktigste partner i Arktis, hadde han helt rett. Dette uroer oss. For mens Russlands intensjoner i Arktis har blitt tydeligere i senere år, forblir Kinas intensjoner i regionen ugjennomsiktige, framholder Bauer.

– Dialog falt igjennom

Lederen for Natos militærkomité retter så fokus på det omgripende samspillet mellom øst og vest som har preget Arktis, men som i stor grad har raknet etter Russlands krig mot Ukraina.

– I mange år har Arktis dratt nytte av grensekryssende samvirke og dialog, som innenfor Arktisk råd og Barentssamarbeidet. Disse formatene ga rom for konstruktiv kontakt med Russland med vekt på å bygge tillit, redusere spenninger og håndtere felles problemstillinger. I sum innledet disse strukturene en æra som med rette har blitt beskrevet med uttrykket ‘High North, low tension’, sier Bauer og fortsetter:

– Men dialog og samarbeid med Russland har falt igjennom. Først i Arktisk råd, hvor dialog og aktiviteter ble satt i bero like etter invasjonen av Ukraina – og først nylig dels gjenopptatt takket være retningslinjer som alle medlemmene enes om. Deretter med Russlands nylige kunngjøring om at landet trekker seg fra Barentsrådet, der det klandrer vestlige medlemmer for effektivt å ha lammet rådets virke siden mars 2022.

– Når dialog mislykkes, når man står overfor en uforutsigbar regional aktør og ser stadig mer ugunstig aktivitet i regionen fra en annen aktør med uklare hensikter, har ikke Nato annet valg enn å forberede seg på det uventede.

Men gjennom diplomatisk dialog har man lyktes i å skape et lys i tunellen for Arktisk råd, kan det legges til.

– Arktisk råd er svært levende, sa Morten Høglund, som leder Arktisk råd under Norges formannskap, på Arctic Circle torsdag.

Natos grep

– Mens Nato stadig er en defensiv allianse med ambisjoner om å forhindre konflikt og sikre at spenningen forblir lav i det høye nord, har det nåværende sikkerhetsmiljøet nødvendiggjort en mer bestemt respons fra alliansen, framholder Bauer.

– Vi må forberede oss på at konflikt kan oppstå når som helst og i alle domener, inkludert i Arktis. Den russiske trusselen også kan komme fra det høye nord.

I forlengelsen utdyper admiralen hvordan Nato har styrket avskrekking, forsvar og årvåkenhet i Arktis.

Et første eksempel er alliansens nye regionale forsvarsplaner.

– Regionplanen for nordvest tar spesifikt for seg Atlanterhavet og det europeiske Arktis. Regionen faller innunder vår nyeste allierte styrkekommando i Norfolk, USA. JFC Norfolk ser til at Natos styrkeposisjonering støtter arktiske operasjoner, og gjør det arktiske forsvaret mer sammenhengende. Dette sikrer at styrker og utstyr kan flyte mellom kontinentene i både konflikt og fred, og beskytter navigasjonsfriheten.

I september ledet Bauer en konferanse i Natos militærkomité i Oslo med fokus på hvordan de regionale planene skal settes ut i livet.

Undersjøisk infrastruktur

Alliansen har også fokus på beskyttelse av kabler og rørledninger i nordlige farvann.

– Som inngangsporten til Arktis, er Nord-Atlanteren også arena for viktige forbindelser for handel og kommunikasjoner mellom Nord-Amerika og Europa. 1,3 millioner kilometer med undersjøiske kabler muliggjør finansielle transaksjoner for rundt 10 billioner amerikanske dollar daglig, bemerker Bauer og fortsetter:

– Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og den nylige skaden på den finsk-estiske rørledningen, har vi ytterligere styrket vår årvåkenhet. Nato har doblet antall skip som patruljerer i Nordsjøen og Østersjøen, og trappet opp deling av etterretning.

– Nato-landene har også blitt enige om å etablere en koordineringsgruppe for undersjøisk infrastruktur for å kartlegge sårbarheter og samkjøre innsats mellom allierte, partnere og privat sektor – samt et spesialisert senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur under Natos maritime kommando.

Norden i Nato

I fortsettelsen viser Bauer til at Norge, Finland og Danmark øker sine forsvarsbudsjetter – og investerer i nye kapabiliteter som jagerfly og skip for styrket patruljering av luft- og havrom også i Arktis, særlig med øye for ikke-allierte ubåter.

Admiralen framhever òg sterkere nordisk forsvarssamarbeid.  

– Våre nordiske allierte arbeider også med tettere samordning av sine forsvar. Norge, Sverige, Finland og Danmark har blitt enige om å operere omtrent 250 jagerfly som en felles operativ luftflåte, samt bidra til Iceland Air Policing. Fordypet samarbeid mellom de nordiske nasjonene vil styrke fokuset på felles mål og maksimere potensialet som ligger i felles forsvarsplanlegging for regionen.

I juni var Island vertsland for et ministermøte i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO – med vekt på utvikling av ny ambisiøs visjon for samvirket.

Mer øving

– Nato og de allierte har i tillegg økt sine øvingsaktiviteter i Arktis. Vi gjennomfører jevnlig ulike øvelser, som på antiubåtkrigføring, for å sikre at våre styrker er klare til å operere under alle typer forhold. Vi tester rask forflytning av topper, deres utplasseringsevne og samvirke, sier Bauer.

Lederen for Natos militærkomité trekker fram tre sentrale øvelser som har blitt holdt i regionen i år:

• Marineøvelsen i den større kandiskledede Operation Nanook i Nord-Canada med deltakelse fra USA, Frankrike og Danmark i august-september.
• Spesialstyrkeøvelsen Adamant Serpent ledet av USAs kommando for spesialoperasjoner i Europa med deltakelse fra Canada, Finland, Norge, Sverige og Storbritannia i september. Som del av øvingen, samtrente norske og amerikanske spesialstyrker i indre Troms. Andre øvingsområder har ikke blitt spesifisert.
• Den norskledede øvelsen Joint Viking med hovedfokus på landdomenet og dens maritime tilskudd, den britiskledede øvelsen Joint Warrior, i Nord-Norge i mars. Samlet deltok 11 andre allierte land.

– Neste år vil de nordiske landene være vertskap for Nordic Response, tidligere kjent som Cold Response, som en del av den store Nato-øvelsen Steadfast Defender. Dette vil bli en viktig milepæl innenfor videre nordisk integrasjon, og for vår nye regionplan for nordvest.

– Nato er nå mer beredt, sikker og samlet enn noen gang før, stadfester admiralen.

Fravær av militær dialog

Samlet sett beskriver lederen for Natos militærkomité økt militarisering av Arktis både fra russisk og vestlig side.

Samtidig ligger direktelinja på høyeste militære nivå i Nato og Russland for rask de-eskalering fortsatt brakk, forteller Bauer. Han meldte dette først i fjor høst på Halifax internasjonale sikkerhetsforum i Canada. 

– Jeg har nå søkt å få kontakt med lederen for Russlands generalstab og viseforsvarsminister, general Valerij Gerasimov, fire ganger. Han vil imidlertid ikke ha dialog med meg. I starten var responsen at han var opptatt med 'spesialoperasjonen' og ville komme tilbake til meg. Så svarte han at «Nato er en del av problemet, og jeg vil kun snakke med deg hvis Nato trekker tilbake sin støtte fra Ukraina.», sier admiralen og fortsetter:

– Min siste henvendelse til Gerasimov handlet om de russiske dronedelene som landet på Nato-territorium i Romania etter et angrep nært den ukrainsk-rumenske grensa, og vi ønsket å finne ut om det var intensjonelt eller ikke. Militær-til-militær-kontakt er svært viktig for å avklare om ting er gjort med hensikt eller ei. Hvis man finner ut at noe var et uhell, følger en helt annen diskusjon enn hvis noe ble gjort med vilje. Derfor bør vi absolutt ha en slik dialog – den kan være ekstremt viktig. 

Nato er for øvrig i militær dialog med Kina. Bauer møter årlig en kinesisk delegasjon i Singapore for å utveksle synspunkter i aktuelle spørsmål partene imellom.

Berømmet Island

Under oppholdet på Island hadde Bauer også møter med landets forsvarssjef Jónas Allansson og den nye utenriksministeren Bjarni Benediktsson.

– Island er en mindre nasjon med en liten befolkning, men dere bidrar likevel meningsfullt til alliansen. Dere er blant annet vertsland for strategiske ressurser til Nato og allierte, har personell utplassert ved vår østlige flanke og bidrar til å øke vår situasjonsbevissthet i Nord-Atlanteren. I tillegg viser dere ekte lederskap på agendaen for kvinner, fred og sikkerhet. Dere støtter også nøkkelpartnere, inkludert Ukraina, framholdt Bauer.

– Når Sverige følger i fotsporene til Finland, vil sju av de åtte medlemmene i Arktisk råd være Nato-allierte. Vi er takknemlige overfor våre nordiske allierte for deres styrkede samarbeid, investeringer og årvåkenhet i regionen. Arktis har alltid hatt strategisk betydning for Nato, og vi må sikre navigasjonsfriheten i regionen.