Det er ikke en fisk igjen å se på hjellene på Røst når High North News besøker øysamfunnet i september. 

Det er allerede noen måneder siden den tørka torsken ble tatt inn av tørrfiskprodusentene på øya i Lofoten som skiller Vestfjorden og det øvrige Atlanterhavet.

Den ferske fisken blir hengt på hjell under lofotfisket i perioden januar-mars, og henger rundt tre måneder på forsommeren. 

Da High North Tour var på Røstlandet tidligere i år, i mai, hang det rundt seks millioner kilo torsk på hjell.

En ny eksportsesong 

Det er stille og rolig langs veiene på Røstlandet, bortsett fra en og annen bil som kjører forbi. Og måkeskrik.    
Rundt øya stikker bratte fjell opp av blågrønt hav. 

Nede på kaia holder arbeidere ved fiskemottakene på med sitt. Akkurat nå er forberedelsene for sesongens tørrfisksalg i gang for fullt. Det er trailere å se på ferga fra Bodø, og inne på fiskebrukene er det stablet mengder av tørrfisk på trepaller.

Det meste av fisken skal til italienerne, som også i år venter på at varene fraktes sørover fra det gamle og kjente fiskeværet på Nordlandskysten. Tørrfisken fra Norge er svært ettertraktet i Italia og regnes som en av flere nasjonalretter.

Sender ut prøvepartier

Inne på anlegget til Røst Sjømat er forberedelsene godt i gang for årets tørrfiskeksport. Det pakkes og sorteres.

– Fem av årets prøvepartier går nå ut til våre italienske kunder, forteller styreleder Geir Børre Johansen i Røst Sjømat og Glea AS.  

Varene fraktes med trailere den lange veien til Italia, der importørene får ta en titt på årets fisk. 

Hovedmengden av salget går ut i perioden oktober til januar. Nærmere 90 prosent av tørrfisken de to bedriftene produserer går til det italienske markedet, som er det største markedet for Norge målt i verdi. 

 – Nå ligger det cirka 250 tonn tørrfisk på lager her og rundt 200 tonn hos Glea som skal ut for salg, sier han mens vi står og ser på de enorme mengdene inne på lageret.   

De to bedriftene selger årlig tørrfisk og tørrfiskprodukter for mellom 90 og 100 millioner.

Forsiktige kunder  

Johansen forteller at de mindre kundene deres har vært mer forsiktige med å kjøpe tørrfisk gjennom det siste året. For Røst Sjømat og Glea falt omsetningen med henholdsvis 32 og 45 prosent fra 2019 til 2020. 

Italia ble som kjent hardt rammet av pandemien, og tradisjonelle utsalgssteder for tørrfisken - som fiskemarkeder og restauranter - stengte ned utover i 2020. I et tidligere intervju med High North News forklarte styrelederen at de i år produserer mindre tørrfisk sammenlignet med et normalår, men produksjonen er noe større enn i fjor. 

– I fjor, da pandemien traff, solgte vi under halvparten av det vi pleier før jul.

Selskapet fikk imidlertid solgt unna nesten hele lageret fra 2020 i første kvartal i år.

Kvalitetssortereren 

Det ligger tørrfisk på trepaller og på hyller helt oppunder taket i flere av rommene. Tørrfisklukta blir definitivt med tilbake til fastlandet.

Inne i et av rommene sitter Gustav Johansen, med tørrfisk rundt seg på alle kanter. I 21 år har han jobbet som tørrfiskvraker hos Røst Sjømat.

Som vraker går han nøye igjennom enorme mengder fisk og sorterer fisken i hele 20 forskjellige typer, hver med sitt eget italienske navn, basert på blant annet vekt, lengde og lukt. 

For High North News' journalist og de fleste andre er nok odøren fra tørrfisken den samme uansett. For en mann med erfaring, som Johansen, er det imidlertid lett å lukte seg fram til riktig kvalitet. 

– Kundene i Italia er nøye på kvaliteten! konstaterer Gustav Johansen.

Spesielle forhold

Tørrfiskens kvalitet bestemmes blant annet av hengetid og temperatur. Og værforholdene på Røst har i lang tid vært optimale for tørrfiskproduksjon. 

– Mange tror kanskje at fisken skal ha minst mulig nedbør når den henger på hjell, men det er faktisk bra for kvaliteten om fisken blir våt og tørker om hverandre. Den skal heller ikke få for mye frost. Milde vintre, som det er her, er gunstig, forteller styrelederen i selskapet.  

På Røst blir det sjelden minusgrader om vinteren. Likeledes pleier også sommeren å være mild. 

– Vi har imidlertid merket en del forandringer i været, særlig etter 2002. Vi har hatt mer fuktigere, ustabile og kortere vintre, i tillegg til tørrere sommer.

– Vinduet man kan henge fisken i har altså blitt kortere, legger han til. 

Også fiskeriet ved Røst har forandret seg over tid. Det er blant annet ikke like mange i kommunen som blir fiskere lenger, ifølge Johansen. 

Fiskekjøperen forteller at da han vokste opp på 1970 og 80-tallet, var det om lag tre til fem i årskullet som ble fiskere. I dag er det kanskje én som blir fisker hvert tredje eller fjerde år. 

Mindre fisk leveres

Johansen viser fram et fotografi fra 1918 på veggen inne på anlegget. Der står båtene tett i tett for å selge fisken under det årlige skreifisket. 

– På den tiden var det rundt 16 000 fiskere, men ikke nok mottak til å ta imot all fisken, sier han. 

Nå er det færre båter igjen i øysamfunnet, og det leveres også mindre fisk, forteller Johansen.

– En av grunnene handler om struktureringa av fiskeflåten, som har ført til at man kan samle flere fiskekvoter på ett fartøy. Det har også gjort at det blir færre fartøy tilhørende i kommunen, legger han til. 

At fartøy og kvoter faller ut av kommunen er imidlertid ikke bare noe som rammer Røst, men hele kysten. 

Utviklinga i fiskeriet ved at kvoter samles på færre og større båter var noe av det Riksrevisjonen trakk fram i sin rapport fra 2020, som High North News tidligere har omtalt. Der ble det beskrevet hvordan summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.

Styreleder i Røst Sjømat og Glea AS, Geir Børre Johansen. (Foto: Hilde-Gunn Bye). 

– Det er en kamp om råstoffet. Det har blitt færre tilbydere, og vi må derfor omstille produksjonen litt. Det gjør blant annet at vi må kjøpe fra andre mottak, og det er jo dyrere. 

I vintersesongen, når nærmere 90 prosent av mottaket av fisk foregår, er det nemlig viktig for bedriften å kjøpe inn nok råstoff for å sikre tørrfiskproduksjon og aktivitet for de ansatte resten av året. 

– Røst er utrolig avhengig av tilgang på fisk på vinteren. Det er her grunnlaget legges for resten av året og skaper aktivitet i andre halvår. Uten tørrfisk vil nok de aller fleste av oss slite med å holde på erfaren og velkvalifisert arbeidskraft. Imidlertid er tørrfisk det av de konvensjonelle produktene [klippfisk, tørrfisk, saltfisk, journ. anm.] som har hatt best lønnsomhet og avkastning, oppsummerer han. 

Årets eksportsesong

Grunnlaget legges altså på vinteren. Men nå ser bedriften først og fremst fram til en ny eksportsesong. 

Hva tenker du om årets tørrfisksalg? 

– Vi tror årets sesong blir bedre enn fjorårets som for øvrig ikke skal så mye til. Med åpning av restaurantmarkedet i Europa vil nok konsumet ta seg opp på nivå slik det var før Covid-19. Så gjenstår det å se om en del kunder er blitt borte underveis og at kjøpekraften fremdeles er på nivå med før pandemien. 

– Fremdeles er den norske krona forholdsvis svak, men har styrket seg cirka 5 prosent mot samme tid i 2020, noe som er veldig bra for fiskerinæringen spesielt, som stort sett selger alle sine produkter på internasjonale markeder. Så får vi håpe at det nye politiske styret er like opptatt av EØS-avtalen som det forrige og som har gitt stabile rammevilkår i flere tiår nå, avslutter han.