Kronikk: Nord-Norge blir ikke invitert med på jobbfesten

IT-næringen er en vekstmotor og jobbskaper for hele Norge, bortsett fra i fylkene Nordland, og Troms og Finnmark. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de siste fem årene har IT-næringene skapt nærmere 14 000 nye arbeidsplasser. Det betyr at hver tredje nye jobb i privat sektor er en IT-jobb.

Men denne festen og oppgangen får ikke Nord-Norge nyte godt av.

Når sant skal sies er den aller sterkeste jobbveksten i stor grad konsentrert rundt de de største byene i landet, men likevel kommer det nye IT-jobber i store deler av landet.
Derfor er kontrasten stor til de nordligste fylkene, hvor IT-jobbene faktisk forsvinner.

Gjennom koronaåret 2020 har IT-næringen fortsatt å vokse, i motsetning til nesten alle andre bransjer som har hatt tilbakegang. Mens det i fjor alene ble skapt 2 300 nye IT-jobber på landsbasis, mistet Nordland, Troms og Finnmark nærmere 100 slike arbeidsplasser.

Hva er det så bedriftene etterspør?

På landsbasis vet vi at områdene flest bedrifter oppgir at de har behov for kompetanse er IKT-kompetanse og da i hovedsak evnen til:

Å kommunisere og samarbeide på digitale plattformer, publisere informasjon på digitale plattformer, digital sikkerhet, elektronikk, maskinvare, smarte komponenter og kommunikasjonsteknologi.

Dette er ikke brutt ned på landsdeler, men vi har ingen grunn til å tro at bedrifter i nord har markant annerledes behov enn resten av landet.

Når vi spør IT-sektoren i Nord-Norge hva som skal til for å snu denne trenden, så svarer de i stor grad det samme på hvilke nøkkelfaktorer som må løses raskest og best mulig:

• Vi trenger å få på plass en bedre IT-utdanning i landsdelen. Det gjelder ikke bare på høyskole og universitetsnivå, men også i den videregående skolen.
• Nord-Norge er en landsdel som er preget av store offentlige etater som bygges opp med behov for it-kompetanse. Dette gjør at det blir færre jobber i det private.
• Det offentlige gjennomfører også så store nasjonale IT-kjøp gjennom offentlige anskaffelser som skaper umulige volumkrav. Det gjør det svært vanskelig for mindre lokale bedrifter å konkurrere eller bli skrudd sammen på en tilpasset måte.

I år er det stortingsvalg. Vi skal bestemme hvem som skal få representere landsdelene våre fra 19 ulike valgdistrikt de neste fire årene. Disse 169 representantene danner igjen grunnlaget for hvem som skal sitte i regjering.

Vi mener 2021 bør bli et digitaliseringsvalg. Et digitaliseringsvalg der økt kompetanse og skaperkraft både må prioriteres og premieres.

Det er ingen grunn til at ikke Nord-Norge skal få være med på den samme festen.

Med de riktige prioriteringene kan Nord-Norge faktisk ende opp med å bli festens midtpunkt.