Nord-Norge kan fortsatt bli én region

Regjeringens forslag til landets nye regioninndeling kommer før påske. Ambisjonen er fortsatt at 19 skal bli om lag 10. 

Prosessen som har gått i fylkene siden sommeren 2015 har foreløpig kun resultert i to sammenslåinger, Trøndelagsfylkene som slås sammen med virkning fra 1.1.2018, og Agderfylkene som begge har sagt ja til sammenslåing.

I Nord-Norge gikk Finnmark først ut av prosessen etter at de vedtok et nei til sammenslåing med Troms og Nordland. De sistnevnte fortsatte diskusjonen på egen hånd, men tidlig i år ble det klart at det heller ikke her blir noen sammenslåing. Status i Nord-Norge er dermed at Troms er åpen for sammenslåing med ett eller to fylker, men ikke Finnmark og Nordland. 

Ferdig før påske 

I Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobbes det allerede med innholdet i proposisjon som kommer før påske, og selv om det per i dag kun er inngått avtale om to sammenslåinger er planen fortsatt å gå fra 19 fylker til 10 regioner. Detaljene i proposisjonen er under arbeid allerede. 

- Nå har alle fylkene fått tatt nabopraten og kommet med sine tilbakemeldinger, så nå er resten opp til Stortinget, sier statssekretær Grete Ellingsen (H).

Les flere saker om regionreformen.

Bestillingen fra Stortinget ligger fast:

- Et klart flertall har sagt at vi skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge, og en regionreform. Oppdraget er å lage et forslag med om lag 10 regioner, også er resten opp til Stortinget, sier Ellingsen. 


Det betyr i klartekst at det fortsatt er mulig med en sammenslåing i Nord-Norge -da under tvang. Grete Ellingsen mener det beste hadde vært om sammenslåinger skjedde frivillig, men viser til at i motsetning til kommunereformen, hvor det i utgangspunktet skal skje frivillig, er det en klar føring i regionreformen på at det skal ende med om lag 10 regioner -om nødvendig under tvang. 

- Det er dermed fortsatt en mulighet for at Nord-Norge blir én region? 

- Ja, teoretisk kan det skje. Det er opp til Stortinget å avgjøre, sier Ellingsen. 



I arbeidet med regionreformen har hun vært i møter med de fleste fylkene, og fylkenes tilnærming er nesten er like variert som geografien. 

- Du har for eksempel fylker som har sagt nei til en sammenslåing med et annet fylke, men som likevel er positiv til reformen. Mange ser at dette er en naturlig utvikling og at det må til, sier hun. 

Nå som selve forslaget er under arbeid ser man på det arbeidet som er gjort i prosessen. Regjeringen er klar på at de ønsker å basere forslaget sitt på det arbeidet som allerede er gjort, enten det er avtaler om sammenslåing eller et grundig fusjonsarbeid som strandet.

- Det er ganske stor forskjell på fylkene, hvor langt de er komme i arbeidet.


Hva med innholdet? 

I reformarbeidet som nå har gått sin gang har mange uttrykt seg kritisk til at det ikke er sagt noe om innholdet i reformen. Motstanderne av reformen har ment at det er unaturlig og vanskelig å enes om nye regioner uten å vite hva innholdet i dem skal være, og hvilke oppgaver de skal ivareta. 

Ellingsen sier at hovedformålet er at man gjennom den nye strukturen skal speile et samfunn som er bedre rustet som bo- og arbeidsregion, som kan ivareta de tjenestene og den samfunnsutviklerrollen en region bør ivareta. Per i dag er det stor forskjell på de ulike fylkene hvordan de jobber med strategisk samfunnsutvikling -og om de gjør det i det hele tatt. 

- Stortinget ga noen føringer på hvordan regionreformen skal se ut, men det er jo en forutsetning at større regioner skal få større og flere oppgaver. Endel oppgaver er allerede på plass, men et ekspertpanel skal se på de ytterligere oppgavene og det vil komme en stortingsmelding som grundig utreder dette, sier Ellingsen. 

Status i Regionreformen:

Nye Trøndelag fylkeskommune trer i kraft fra 2018. 

Hordaland og Sogn og Fjordane har signert intensjonsavtale med sikte på vedtak om sammenslåing i februar. 

Aust-Agder og Vest-Agder har sagt ja til sammenslåing.  

Telemark og Vestfolk ønsker en sammenslåing av Buskerud, Vestfold og Telemark.

Buskerud sier ja til sammenslåing med Østfold og Akershus.

Troms er åpen for sammenslåing med et eller to nabofylker.

De som ikke har noe vedtak, eller som ikke ønsker sammenslåing så langt er Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold. 

Regjeringens forslag til ny fylkesinndeling skal etter planen behandles i Stortinget i juni, og selve regionreformen vil tre i kraft fra 1. januar 2020.