Nord-Norges nye EU-sjef vil ha "mobiliseringshær"

Arbeidsoppgavene står i kø før Nils Kristian Sørheim Nilsen (50). Etter at han for halvannen måned siden tok fatt på jobben som ny direktør ved Nord-Norges Europakontor har han hatt alt annet enn rolige dager. En av prioritetene fremover blir å bygge opp en politisk "mobiliseringshær".

- Det har vært full fart. Jeg kom midt i en travel periode for kontoret, så det var bare å kaste seg på, sier Nilsen til High North News på telefon fra EU-hovedstaden.

Drøye seks uker har gått siden 50-åringen fra Tromsø inntok sjefsstolen i Palmerston aveny.

Tidligere denne uka deltok europakontorets nye direktør på konferansen Agenda Nord-Norge i Mo i Rana. I dag er han i Tallin for å snakke om geopolitikk og Arktis, på et seminar som arrangeres av EU-representanten Urmas Paet.

 - Urmas er en viktig talsmann i arktiske spørsmål, kommenterer Nilsen.

Den europeiske unionens Arktis-politikk er av stor betydning for Norges nordligste landsdel.

Paet, som er tidligere utenriksminister i Estland, har vært sentral i arbeidet med unionens nyeste Arktis-politikk "A new Integrated EU policy for the Arctic", som ble vedtatt på vårparten i fjor.

Les også: Her er EUs nye arktiske strategi 


Stadig mangel på kunnskap

Nettopp det å skape en større forståelse av hva Arktis er og består av, er en av hovedoppgavene til europakontoret.

Nilsen ser akkurat det samme som forgjengeren Trond Haukanes:

- EU-parlamentarikernes kunnskaper om dette er nærmest fraværende. Vi må synliggjøre at vi er en ressursregion, som både skaper og gir mye til Europa. Vi må vise frem det gjensidige avhengighetsforholdet, og spre kunnskap om alt fra den isfrie kysten vår til de gode universitetene, sier han.

Fortsatt er det dessverre slik at mange, både i Europa og øvrige deler av verden, assosierer Arktis med øde og islagte områder, isbjørner – og pingviner. Selv om sistnevnte holder til på Sydpolen.

At Arktis er en stor, ressursrik og livskraftig region – hvor det bor hundretusenvis av mennesker – er et budskap Nord-Norges representanter i EU-hovedstaden stadig må gjenta.

Politisk "matchmaking"

Profilering av alt fra det mangeårige Barentssamarbeidet til Bodø som en potensiell europeisk kulturhovedstad, og Tromsø som en arktisk hovedstad, står også på lista. Budskapene som kontorets ansatte skal bringe ut i Europa er mange. Og den jobben kan de vanskelig gjøre alene:

 - Vi følger også med på de store diskusjonene som går i Nord-Norge, og akkurat nå holder vi på med å bygge opp en liten «mobiliseringshær», sier Nilsen.

 - Vi trenger en slik «hær» for å ivareta de nordnorske interessene utenfor landsdelen, kommenter Nilsen.

Allerede har Nilsen og co hatt møter med flere av de nordnorske politikerne på "Nordlandsbenken". I tida fremover planlegges det treff og samtaler med politikere fra Troms og Finnmark.

- Det er viktig å koble dem opp mot søsterpartiene i EU-parlamentet, grunngir Nilsen.


- Nord-Norge kan tape milliarder

EUs regionalpolitikk er fortsatt under revisjon, og det samme er EUs mye omtalte regelverk om statsstøtte.

Revideringsprosessene er ventet å ta tid, og utfallet av avgjørelsene vil få stor betydning - både for den nordnorske landsdelen - og landet som helhet.

Som det ikke-medlemslandet Norge er må både stortings- og landsdelspolitikerne aktivt bruke de kontaktene og kanalene som finnes, eksempelvis nettopp i de europeiske søsterpartiene.

- Arbeidsgiveravgiften er fortsatt den store saken; det er den store x-faktoren fremover. Hvis ordningen ikke opprettholdes kan det koste det nordnorske næringslivet milliarder av kroner, sier Nilsen.

Nord-Norges Europakontor har i lang tid jobbet med spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift.

Den særnorske ordningen - som innebærer at satsene arbeidsgivere betaler varierer ut fra hvor en virksomhet er lokalisert -  er ifølge EUs statsstøtteregelverk å anse som ulovlig.

Konkurransevridning vs. distriktspolitikk

Fordi satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk, slipper eksempelvis Troms og Finnmark «unna» med null prosent i avgift, mens virksomheter i mer sentrale strøk på det meste må punge ut med i overkant av fjorten prosent.

Konkurransevridende, mener EU. Norske myndigheter – på sin side – argumenterer med at avgiften er landets mest omfattende distriktspolitiske virkemiddel, og at den bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

Skuer vi til statsbudsjettet utgjør avgiften om lag 13,7 milliarder kroner inneværende år.

For at Norge skal få unntak fra EUs statsstøtteregelverk må Nord-Norges Europakontor være på vakt, slik at ordningen kan fortsette.

Ettersom EUs regelverk fortsatt er under revisjon er utfallet langt fra klart. Svarene vil ikke komme før til våren, når EUs økonomiske rammeplan legges frem.

- Først da vet vi om det blir en justering eller en videreføring, sier Nilsen.


- Unike påvirkningsmuligheter 

Nord-Norges Europakontor jobber også tett med Nord-Sveriges Europakontor, Midt-Sveriges Europakontor og europakontoret for Nord- og Øst-Finland. Sammen har kontorene dannet nettverket Northern Sparsely Populated Areas.

- Der har vi et veldig godt samarbeid, og vi vil på det aller sterkeste appellere til de nordnorske kommune- og fylkespolitikerne, for her har vi unike påvirkningsmuligheter gjennom de svenske og finske EU-parlamentarikerne, sier den nye direktøren.

- Vi jobber sammen med alt fra transport til digital infrastruktur og smart spesialisering, sier Nilsen.

- Det er et veldig trykk nå, både fra finsk side og Sverige, kommenterer han.

En fiberoptisk "superhighway"

Kontoret jobber også for at nordnorsk næringsliv skal få muligheten til å koble seg på den planlagte undersjøiske, fiberoptiske kabelen som finnene har vært i front på. Går det etter planen vil en slik kabel - med digitale "highways" mot både USA og Asia – gi en betraktelig høyere kapasitet enn i dag.

- Og dette igjen vil jo også gi regionalpolitiske følger, argumenterer en engasjert Nilsen.

For å vise frem mer av Nord-Norge vil han, og kontoret han leder, i februar igjen ta med EU-politikere på "turne" i nord.

Les også: EU-politikere skal turnere Nord-Norge  og - EU har ikke prioritert Arktis - før nå