Nordområdepolitikk i Arendal: Fremsnakking og kompetanse

Hvilke næringer skal Nord-Norge satse på, og vil regionen fremdeles bli omtalt som "mulighetenes landsdel" i de kommende valgkampene? Ikke godt å si etter debatten i Arendal tirsdag.

Fire sentrale nordnorske politikere satte hverandre stevne under Arendalsukas andre dag, med det store og gode forsett å peke ut hvilke næringer Nord-Norge skal kunne satse på, og hvilke investeringer som trengs for at satsingen skal bli reell.

Kort oppsummert: Det må nok flere debatter og mer konkretisering til, men enkelte ting ble tross alt klart for tilhørerne.

Høyres Margunn Ebbesen er sterk tilhenger av at de ulike nordnorske suksesser og bidrag, resultater og positive utviklinger må fremsnakkes i langt større grad.

Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen var mer opptatt av å snakke ned petroleumsnæringen, som ifølge Sivertsen er "på vei inn i solnedgangen", men heller snakke opp kompetansearbeidsplasser med høy lønnsomhet.

Torgeir Knag Fylkesnes fra SV sverger til næringer som har "bio" i seg, og mener at vi mangler entreprenørstaten som tør satse etter de lange linjene. "Vi henger igjen i en post-petroleumstid, som gjør at alle sitter helt stille i båten", sa Fylkesnes, og mante til å snu det han kalte næringshierarkiet. "Hittil har oljenæringen fått alt den har pekt på, mens fiskerier har måttet vike. Vi må snu dette, nye næringer må komme både kyst og innland til nytte, og ikke fortrenge det eksisterende, for eksempel reindriften, sa Fylkesnes. 

Han mente også at at en næring som mineral-/gruvenæringen knapt har noen stor fremtid i Norge – til det er inntjeningen for lav og tilbakebetalingen til lokalsamfunnene for dårlig.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) slo fast at "det som kan være vekst for dere, kan være undergangen for oss", men mente likevel at sameksistens kan være mulig. "Alt er ikke like konfliktfylt, men også den samiske befolkningen må kunne føle seg trygge og være kulturbærere", sa Keskitalo blant annet, og tok til orde for satsing på matproduksjon, reiseliv og kulturnæringer. 

"Vi må rett og slett ta vare på de næringene vi har i dag, de må ikke bli gitt på båten", sa Aili Keskitalo og ga også uttrykk for bekymring når det gjelder oppdrettsnæringens ekspansjon  nordover. Som de tre andre mente sametingets president at havet er den viktigste ressursen vi har i nord, og pekte på at også fjordene er en del av havet. "Vi kan ikke bruke fjordene våre som avfallsplasser og forgifte matfatet vårt", sa hun blant annet.


Noen presiseringer

I en samtale med High North News etter debatten i Arendal presiserer Høyres Margunn Ebbesen hva hun mener med at fremsnakking må til:

- Regjeringen la jo frem sin industrimelding i fjor, det er kjent politikk, men det vi opplever er at hver gang vi snakker om å ta i bruk ressursene våre – i landsdelen – så er det alltid noen som sier at nei; dette skal vi ikke ha noe av, dette vil vi ikke ha.

- Er det de samiske innvendingene mot gruvedrift du sikter til, eller er det andre interesser som bremser den utviklingen dere ønsker?

- Det er ikke bare samiske interesser, nei. Ta dette med konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Hvis vi hele tiden skal snakke ned enhver næring, så får vi en motstand i folket.

Og det er ikke bare samiske interesser som er negativ til gruvenæringen, det er ungdommen vår. Dermed har vi som politikere et kjempeansvar for å fortelle hva disse næringene faktisk betyr for verdiskapingen i Norge, for sysselsetting, for bosetting og for hele velferden vår, understreker Ebbesen.

-Men dere sitter i Regjering med Venstre, som går i baklås bare noen nevner ordet "deponi". Hvordan skal man kunne få noen mineralnæring da?


- Jeg gir aldri opp LoVeSe 

- Ja, men det er derfor jeg sier at jeg har tro på politikken, på ikke å gi opp, på å stå på. Vi ønsker en levende mineralnæring, den er nødvendig for å få til et grønt skifte, og det blir helt feil om vi skal lene oss på at de viktige mineralene skal utvinnes i land med langt dårligere standarder for arbeidsliv og miljø enn det vi har i Norge.

Og Ebbesen legger til: - Når Arbeiderpartiets folk sier at de har gitt opp kampen for konsekvensutredning for LoVeSe, så sier jeg at jeg gir aldri opp den kampen!

Også Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen ønsker å presiserer at han og partiet ikke har blitt industrifiendtlig, men at også gruvenæringen må finne seg i at det stilles krav til den.

- Vi har ambisjoner i Norge om å ha bærekraftige næringsvirksomheter, etter føre var prinsippet. Det skal stilles strenge krav til utslipp, opprydding, konkursgarantier osv. Og ikke minst er det særlige krav i forhold til reindriftsnæringen, som er følsom overfor andre næringer, og jeg skjønner at det er krevende for gruvenæringen.

Men jeg mener vi har et ganske godt og balansert system, selv om det sikker er rom for forbedringer, kanskje ikke minst med tanke på saksbehandlingstid og forutsigbarhet. Det tror jeg det er grunn til å se nærmere på, ikke minst for å redusere den politiske risikoen.


En helhetlig droneindustri 

Når Sivertsen utfordres på hvilke konkrete satsinger som bør komme i Nord-Norge er droneindustrien det han trekker frem som noe av det viktige.

- Dette er en potensiell ny milliardnæring for landet, og vi har små, men sterke miljø i dag, fra enmannsforetak til Kongsberg. Jeg ser for meg hele verdikjeden, og vi må ha ambisjoner om at vi skal bygge opp en droneindustri i Norge.

- Hvem er "vi" i denne sammenhengen?

- Det offentlige Norge, stat, fylkeskommuner, kommuner – vi må tørre å bruke politiske verktøy. Vi må ta utgangspunkt i at det skal være kommersielt lønnsomt, men gjennom den nye innovasjonsloven kan stat og kommuner bidra til å vektlegge å skape innovasjon og ny teknologi gjennom sine innkjøp.

Det skaper et volummarked som kan understøtte det kommersielle. Det er det ene. Det andre er å dra i gang et senter for fremragende innovasjon knyttet til droner og små satellitter.

- Hvor?

- Det er fire miljøer i Nord-Norge som peker seg klart ut: Longyearbyen på Svalbard, Andøya helt åpenbart med sin opparbeidede satellitteknologi og eksisterende infrastruktur og mye annen kompetanse, Tromsømiljøet med universitetet og Norut, KSAT-miljøet (Kongsberg) og Bodø med sitt flyfaglige miljø, en moderne flyplass og hovedsete for Widerøe og ikke minst søk- og redningsmiljøer som ligger langt fremme, sier Eirik Sivertsen. 


Må se på kapitaltilgangen 

Margunn Ebbesen er mer opptatt av mineralnæringen, og dennes viktige roller i det som stadig kalles det grønne skiftet.

- En av de andre store hindrene for denne næringen er jo tilgangen på, eller heller mangelen på, kapital. Det kommer da ikke noen penger fra deres regjering til denne næringen heller?

- Vi har jo fått denne rapporten fra det såkalte kapitaltilførselsutvalget, og nå ser regjeringen på hvilke forslag som ligger der. Vi har jo sett det, alle ser det, at dette er noe vi må diskutere hvordan vi skal kunne løse fremover. Jeg ser det selv, som fraksjonsleder for Høyre i Næringskomiteen. Vi får høre det fra alle deler av næringen – så vi kjenner til problemene med kapitaltilgang.

- Men staten eier rundt 35 prosent av Norges største bank, som knapt vil ta i et gruveprosjekt?

- Nå har vi det heldigvis ikke sånn at staten går inn og styrer hva de ulike selskapene gjør, og det er eierskapsmeldingen som sier noe om eventuelle styringssignaler, og den meldingen kommer neste år regner jeg med, så da får vi se hva som kommer i den.


Håper på de gode eksemplene 

- Har du håp om eller tro på at det kommer noen klare signaler der da?

- Jeg har håp om at det kommer de gode eksemplene som man kan jobbe videre med, om det ikke kommer noen konkrete løsninger på dette. Løsningen er uansett ikke statlig gruvedrift i Norge, men heller å støtte opp om de gode eksemplene som finnes, som LNS, som Rana Gruber, som Brønnøy Kalk – vi har flere slike gode eksempler.

Men vi må ta den vanskelige kapitaltilgangen på alvor, understreker Margunn Ebbesen.