Norge åpner for mineralutvinning på havbunnen i Arktis

Olje- og energidepartementet la torsdag frem konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen i Arktis.

«Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig næring for Norge og samtidig bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller i fremtiden», heter det i høringsbrevet fra departementet.

Havbunnsmineraler påvist i norske havområder gjelder blant annet bly, sink, kobber, gull, sølv, mangan, jern, titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.

«Utvinning av slike mineraler som verden har stort behov for, kan bli en ny havnæring i Norge», skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i konsekvensutredningen.

Utvinning av mineraler fra havbunnen kan også bidra til å sikre den globale tilgangen på viktige metaller, heter det i utredningen.

Kart over forslag til åpningsområde. (Kilde: Olje- og energidepartementet)

Det grønne skiftet

En del av metallene og mineralene som trengs til det grønne skiftet finnes på dypet av den norske kontinentalsokkelen, og det finnes to typer havbunnsmineraler;

• Fra sulfidforekomster er det mulig å utvinne kobber og sink, samt noe gull og muligens også noe bly og sølv.
• Manganrike skorper på undersjøiske fjellformasjoner inneholder hovedsakelig aluminium, mangan, jern og titan. Det er også potensial for kobber, nikkel, kobolt og sjeldne jordarter, blant annet yttrium og scandium.

Dette er metaller og mineraler som er nødvendig for å produsere elbilbatterier, vindturbiner og solcellebatterier.

Lite kunnskap

Men i henhold til havbunnsmineralloven kan det ikke drives kommersiell mineralvirksomhet til havs i områder som ikke er åpnet for slik aktivitet. I dag kan derfor kun staten drive leting etter havbunnsmineraler i Norge. Mineralvirksomhet til havs regnes også som en ny og uferdig næring i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

Området det dreier seg om grenser mot Island og Grønlands kontinentalsokler (se kart) og omfatter betydelige deler av Norskehavet, inkludert havområdene rundt Jan Mayen.

Utredningsområdet dekker hele den norske delen av Den midt-atlantiske spredningsryggen og utgjør et areal på underkant av 600 000 kvadratkilometer, altså nesten dobbelt så stort som hele Fastlands-Norge. Havdypet i hele området varierer fra 100 til 4000 meters dyp, men er generelt dypere enn 1500 meter.

Den mørke delen av prøven på bildet viser manganskorpe som har vært avsatt på den lysere bergarten, som i dette tilfellet er leirstein. I utredningsområdet er det samlet inn manganskorper på Jan Mayen-ryggen, Vøringutstikkeren, i Lofotenbassenget og Grønlandsbassenget. (Foto: Oljedirektoratet)

Omstridt

Gruvedrift på havbunnen er også omstridt både i Norge og utlandet og det foreligger lite kunnskap om Norges kontinentalsokkel.

Både FNs miljøprogram, Verdens økonomiske forum og Havpanelet har konkludert med at det trengs langt mer kunnskap før konsekvensene av gruvedrift i Norges dypeste havområder kan vurderes.

Fiskarlaget protesterer også mot utredningen og skriver på fiskarlaget.no at dette er å trosse alle miljøfaglige råd og at det mangler nødvendig kunnskap om konsekvensene for naturen og fiskeriene.

Nordøst-Atlanteren har også noen av de største forekomstene av sjøfugl i verden, og mange av sjøfuglbestandene som benytter utredningsområdet er rødlistet.

Sier nei

Verdens naturfond (WWF) sier i en pressemelding at regjeringen trosser miljøfaglige råd når de tar sikte på å åpne for gruvedrift på havbunnen;

– Også flere store kommersielle aktører sier nei og har forpliktet seg til å ikke ta i bruk eller finansiere slik gruvedrift før vi har kunnskap som beviser at slik virksomhet ikke er skadelig for naturen, skriver WWF og nevner batterifabrikken Northvolt, Google, BMW, Philips, Samsung SDI, Volvo, Volkswagen, Renault group og Rivian og banker som Natwest, Tridos Bank og Lloyds banking group og den Europeiske investeringsbanken.

Sjøfuglkolonier i Nordøst-Atlanteren. (Kilde: Norsk polarinstitutt)

– I tillegg har politikere fra hele verden stilt seg bak kravet om et globalt moratorium - et midlertidig forbud. På tross av alt dette, la Olje- og energidepartementet i dag frem konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen hvor de tar sikte på å åpne hele eller deler av området de har utredet for åpning av gruvedrift, skriver naturvernfondet.

– En samlet miljøbevegelse og fiskeriorganisasjonene sier klart fra - vi vet altfor lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, og vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet med store konsekvenser for klima, natur, fiskeri og andre havnæringer, mener WWF og sier at det er en risiko de ikke er villige til å ta.

– Norge må stanse åpningsprosessen, og støtte et globalt moratorium på gruvedrift på havbunnen. Norge har forpliktet seg til å forvalte naturverdiene våre basert på tilgjengelig kunnskap og etter føre-var-prinsippet. En åpning for gruvedrift på havbunnen er stikk i strid med dette.

I en kronikk i Klassekampen i fjor, kalte en gruppe havforskere en slik gruvedrift for risikosport på havets bunn.

Leter etter mineraler

I skrivende stund er isbryteren RV Kronsprins Haakon på tokt for å utforske den norske kontinentalsokkelen og skal blant annet lete etter mineralforekomster langs midthavsryggen vest og nord for Svalbard.

– Vi er opptatte av endringene som langsomt og kontinuerlig finner sted i og langs midthavsryggen vest og nord for Svalbard. Finnes det for eksempel mineralforekomster der? sier Gunnar Sand til HNN.

Han er prosjektdirektør i forskningsinstituttet Sintef, som er prosjektledere for toktet.

Føre-var

Ifølge departementet legges vil de praktisere en føre-var-tilnærming, siden kunnskapen om utredningsområdet fortsatt er så begrenset.

Departementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning for mineralvirksomhet våren 2023. Høringsfristen er satt til 27. januar 2023.