Norge har levert nær halvparten av Tysklands gass så langt i år
Norge har erstattet Russlands som Tysklands største gassleverandør. Norges gasseksport til Tyskland har økt fra nesten 20 prosent i 2021 til nesten 50 prosent så langt i 2023. Nå står den russiske gassgiganten Gazprom overfor sin laveste produksjon på mer enn 40 år.
Konsekvensene av Russlands invasjonen av Ukraina i 2022 fortsetter å påvirke Russland og Norges gass- og oljesektorer, også i Arktis.
Mens Russlands gassproduksjon - og spesielt landets største produsent Gazprom - står overfor stadig flere utfordringer, fortsetter oppblomstringen i Norges olje- og gassektor med rekordhøye inntekter og planlagte investeringer.
I Russland har Gazproms produksjon minsket med nærmere 25 prosent i løpet av den første halvdelen av 2023, sammenlignet med den samme perioden året før. Selskapet eksporterer gass hovedsakelig gjennom rørledninger og har slitt med å erstatte tidligere europeiske kjøpere.
Russiske medier melder at Gazprom aldri før har hatt så lave produksjonstall og at tilsvarende lave tall sist ble sist i 1978.
Gazprom har ikke svart på HNNs forespørsel om kommentar.
Russlands største produsent av flytende naturgass, Novatek, har derimot lykkes med å navigere i den nye energisituasjonen. Selskapet produserer gass hovedsakelig i Arktis og sender den med store tankskip via Den nordlige sjørute og har dermed klart å utvikle nye markeder i Asia.
Økt med 250 prosent
Mens europeiske land prøver å avvenne seg med russisk olje og gass, fortsetter Norge å sikre sin posisjon som kontinentets hovedleverandør. Norge har utvidet sin eksport til Tyskland og står nå for 48 prosent av gassimporten i løpet av de første ni månedene av 2023. Det er en økning fra under 20 prosent for mindre enn to år siden.
I 2022 var olje- og gasseksporten til Tyskland verdt 620 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som tidligere år, i følge Norsk-Tysk Handelskammer.
Økning i produksjon og rekordhøye priser resulterte i nye nivåer på olje- og gassinntektene for Norge, mer enn en dobling fra 2021 til 2022.
Denne økonomiske 'nedfallsfrukten' kombinert med et gunstig midlertidig skatteregime og forventninger om fortsatt høy etterspørsel fra dets europeiske naboer, har ført til rekordhøye investeringer.
Norges olje- og gassektor er forventet å bruke 225 milliarder kroner på eksisterende og nye prosjekter i 2023, noe som overgår den tidligere rekorden fra 2013.
– Med en imponerende vekstrate i år anslås de totale investeringene i den norske olje- og gassindustrien å overgå rekorden som ble satt i 2013. Investeringene i 2023 er forventet å nå nye høyder og denne betydelige økningene i investeringer vil markere en ny milepæl i olje- og gassektoren i Norge, sier Emil Varre Sandøy, visepresident i Rystad energi, et uavhengig forskningsselskap med base i Oslo.
Økt interesse for Barentshavet
For å utvide gassproduksjonen, som er forventet å nå et platå i 2030-årene, ser Norge også etter resurrser i Barentshavet.
Regjeringen planlegger å tilby rekordhøye 92 blokker for olje- og gassleting i Arktis i løpet av konsesjonsrunden i 2023. Regjeringen har uttalt at nye funn i nord vil være essensielt for landet og for Europa.
Olje- og energidepartementet har mottatt søknader fra 25 olje- og gasselskaper for den nyeste konsesjonsrunden og resultatene er forventet å komme tidlig i 2024.
– Det er gledelig å bekrefte den fortsatt betydelige interessen i å utforske nye letearealer blant nesten alle aktive selskaper på norsk sokkel, og at vi ser en økt interesse for Barentshavet i år, sier Kalmar Ildstad, direktør for lisensforvaltning i Oljedirektoratet.
Gassrørledning vil øke produksjonen
Planer om å levere nye gassforsyninger fra nord til Europa kan i fremtiden også inkludere en ny gassrørledning for å knytte arktisk produksjon til rørledningssystemet lengre sør. Arktisk produksjon konverteres for tiden til flytende naturgass ved anlegget på Melkøya i Hammerfest kommune, og transporteres via skip.
En studie gjort av Rystad energi anslår at en ny gassrørledning som knyttes til eksisterende infrastruktur ved gassfeltet Aasta Hansteen 800 kilometer lengre sør, vil gi Norge muligheten til å øke gassproduksjonen med fem prosent.
– Den foreslåtte rørledningen vil øke den årlige kapasiteten fra Barentshavet med rundt 5.5 bcm, noe som er en 70 prosent økning fra dagens kapasitet på 7.7 bcm, forklarer gassanalytiker Mathias Schiøldborg fra Rystad energi.
Produksjon i stadig mer avsideliggende regioner har imidlertid sin pris, med gjentatte kostnadsoverskridelser for pågående prosjekter. Equinor og Eni advarte nylig om høyere kostnadsestimater ved oljefeltet Johan Castberg, som et resultat av inflasjon og større arbeidsomfang.