Norge overtar lederskapet i Arktisk råd: Viktig å få til samarbeid med Russland om klima

– Det er utrolig viktig at vi klarer å fortsette i en eller annen form. Selv om det ikke er mulig å sitte ved det samme bordet sammen med Russland som før, er det store utfordringer som vi må løse sammen. 

Det poengterer utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til High North News når vi møter henne på Framsenteret i Tromsø. Tirsdag lanserte hun prioriteringene for Norges formannskap i Arktisk råd. 

Som kjent skal Norge ta over stafettpinnen fra Russland i mai. Dette under helt spesielle omstendigheter i rådets historie. Samarbeidet med Russland i Arktisk råd er suspendert som følge av landets invasjon av Ukraina. 

– Arktisk råds videre arbeid vil gjenspeile den politiske virkeligheten. Vi vil like fullt gjøre det vi kan for at rådet videreføres som et organ hvor vi kan håndtere de mest presserende og grenseoverskridende utfordringene vi står overfor i regionen. Som datagrunnlaget for klimakunnskapen, og behovet for en bærekraftig ressursforvaltning som tar hensyn til både natur, dyreliv og folk som bor i Arktis, sa utenriksminister Huitfeldt under lanseringen.

Et historisk viktig formannskap

Det kommende norske formannskapet beskrives av mange som det viktigste i Arktisk råds historie. 

– Vi ønsker at rådet skal overleve. Vi har satt noen viktige prioriteringer som alle har interesse av å ivareta. Det kan være mange ulike oppfatninger rundt internasjonale spørsmål, men de områdene vi har prioritert er viktige for alle de arktiske landene, sier utenriksministeren og legger til: 

– Her har vi grunnleggende felles interesser, så det ligger lite maktpolitikk i dette.

Gjennom fire prioriterte tema, hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord, søker Norge å fokusere på rådets kjerneoppgaver. De fire områdene reflekterer også langsiktige norske prioriteringer i Arktis og i norsk nordområdepolitikk, understreker Utenriksdepartementet. 

Alvorspreg

Morgen Høglund, Norges ambassadør for Arktis og Senior Arctic Official i Arktisk råd, beskriver dagen som en milepæl. 

– Dette er også en marsjordre for hva vi skal forsøke å arbeide for i de kommende to årene. Sånn sett er det et alvorspreg over dette. Det er alvorlige utfordringer vi står overfor i Arktis og tunge problemstillinger. Jeg er likevel positiv og har pågangsmot, sier Høglund til HNN.

Prosessen med å overta formannskapet i Arktisk råd har vært lang og startet før Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig har naturligvis det siste året preget bakteppet for Høglunds arbeid. 

– Til tross for vanskeligheter, må vi forsøke. Det er viktig å se hva vi kan få til, selv i en svært krevende situasjon, påpeker han. 

Som High North News nylig omtalte, vil Høglund delta digitalt fra norsk side på det kommende møtet for overtakelsen den 11. mai. Formannskapet i Arktisk råd blir vanligvis overført under et såkalt ministermøte hvor utenriksministrene fra de arktiske landene deltar fysisk. I år har et ministermøte vært umulig å få til, og møtet for overlevering av ledelsen i rådet vil dermed være mer begrenset enn vanlig.

En genuin fellesinteresse

– Klima og miljø, hav, folk i nord og bærekraftig økonomisk utvikling – nøkkelprioriteringene i Norges formannskap – er de tingene som vi mener er viktige og relevante nå, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til HNN.

– De er viktige globalt, men også mulig å samarbeide om – selv i det politiske klimaet vi er i nå, poengterer han. 

Ifølge Eide kan nettopp klima- og miljøspørsmål under Norges formannskap bli det minst vanskelige området å kunne få til samarbeid med russiske aktører på. 

– Her ligger det en genuin fellesinteresse, for eksempel det å samle data for å få klimamodellene til å fungere. Da må vi ha data fra flere territorier, inkludert Russland. De akademiske og meteorologiske miljøene er veldig inneforstått med dette. I områder som Svalbard, Nord-Norge og Nord-Russland har vi også sammenfallende problemer med blant annet tinende permafrost. Det er håp om at det kan bli noe rom for å ha kontakt om slike ting, selv om den storpolitiske kontakten ikke er mulig, forklarer han. 

Uten Russland, som innehar store deler av den arktiske kystlinjen, er samarbeidet amputert. En rekke forskere, særlig på klima- og miljøfeltet, har advart mot at vi, uten Russland, vil forstå vi mye mindre av hvordan vi kan "redde Arktis", poengterer seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted på kloden. De representerer den største trusselen for det sårbare arktiske naturmangfoldet, sier klima- og miljøministeren under lanseringa av programmet. 

– Vi er tydelige på at dette ikke blir en helt enkel periode. Vi skal håndtere et mye vanskeligere forhold til Russland siden 1996 [da Arktisk råd ble etablert, journ.anm.]. Det er likevel viktig å ta vare på det vi har bygget opp og holde på det, avslutter Eide.