- Norsk er nøkkelen for arbeidsinnvandrere

- Med den arbeidsinnvandringene vi ser konturene av er det selvfølgelig et sterkt ønske om flere midler, sier Øystein Jenssen, avdelingsleder for Folkeuniversitetet Nord i Harstad. Han mener det å beherske det norske språket blir stadig viktigere for arbeidsinnvandrere.

På næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge, som for kort tid siden ble arrangert i Tromsø, kom det frem at Nord-Norge vil trenge hele 27.000 arbeidsinnvandrere de neste femten årene.

- Man kan ikke legge ansvaret for norskopplæring og arbeidsinnvandring på enkeltbedrifter og vikarbyråer, sier seniorrådgiver Tom Pettersen i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Mener staten må ta mer ansvar

Han mener ledelsen ved Grieg Seafood på Simanes i Finnmark opptrer forbilledlig når de på eget initiativ drar i gang norskopplæring for den internasjonale staben. 

Etter at de ansatte fikk tilbud om varm lunsj og norskkurs, har sykefraværet ved lakseslakteriet halvert seg. Hele 34 av 70 ansatte takket ja til å være med på kursene som startet opp i september.

Regningen er det Grieg Seafood selv som tar, og det er her ting burde vært annerledes, mener seniorrådgiveren i KS.

Pettersen mener staten bør ha et overordnet ansvar for språkopplæringen av utenlandske arbeidere, og at det er problematisk at det i dag egentlig ikke er noen som har et overordnet ansvar for arbeidsinnvandring.

- Arbeidsinnvandringen per i dag går utenom offentlige planer, og er i stor grad overlatt til vikarbyråene. Det er altfor defensivt i forhold til å planlegge for et behov man vet kommer til å være der, sier Pettersen.

Økt fokus på språkkunnskaper

Avdelingsleder for Folkeuniversitetet Nord, Øystein Jenssen, er delvis enig med seniorrådgiveren.

- Han har rett i at det ikke er noen som har et overordnet ansvar for arbeidsinnvandring. Men det finnes muligheter for å skaffe midler hvis bedrifter er på offensiven, sier han.

- Generelt sett er det nok mer og mer fokus på at folk må være dyktige i norsk. Det er viktig i dag, og det blir stadig viktigere fremover, sier avdelingslederen.

Han er imidlertid ikke enig i at staten er så passiv som Pettersen vil ha det til:

- Når det gjelder finansiering er jo staten allerede inne med midler, sier han, og viser til Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) og deres tilskuddsordning for basiskompetanse i arbeidslivet (Se faktabolk, red.anm).

- De har åpnet for kurs for arbeidsinnvandrere, slik at de kan lære norsk. Her i Harstad har vi blant annet kurs i bygge- og renholdsbransjen. Noen steder er det så mange at vi kan kjøre bedriftsinterne kurs, sier Jenssen.

Han forteller at kursene går på både muntlig og skriftlig kommunikasjon, og at de tilpasses kursdeltagernes arbeidssituasjon.

- Man kan søke

- Kursene som vi har i renholdsbransjen tilpasses relevante tekster for dem, med tekster eksemplevis om HMS-rutiner. Vi har ikke noe som heter "renholdsnorsk", eller "snekkernorsk", men vi bruker eksempler fra bransjene. Alle disse kursene er finansiert av staten, og det er mange som nyter godt av dem, sier Jenssen.

- Jeg skjønner at man gjerne vil at staten skal gjøre mer, men det er faktisk mange tilbud allerede, og man kan søke om prosjektmidler, minner avdelingslederen.

- De tingene vi driver med her i Harstad, driver jo Folkeuniversitetet med i hele landet, legger han til.

Jenssen sier han likevel har forståelse for ønsket om at det overordnede ansvaret bør legges på et statlig nivå.

- Det kan vi mene hva vi vil om, det er jo politikk, kommenter han.

- Jeg skjønner godt kritikken, men det er viktig å nyansere litt. Det er også viktig å påpeke at bedriftene selv har et ansvar for å gi sine ansatte den opplæringen de trenger, legger Jenssen til.

Problemer med å få godkjent utdannelse

Nord-Norge har et behov for en massiv arbeidsinnvandring fremover, og avdelingslederen skulle gjerne sett at det ble bevilget mer til språkopplæring av utenlandske arbeidstagere som kommer til Norge for å jobbe.

- Norsk er nøkkelen for å komme videre i arbeidslivet. Det er ingen som er uenige i at mulighetene skulle vært bedre, sier han.

- Det er et annet element i dette også, minner Jenssen.

- Det er at flere av de som kommer har en betydelig kompetanse som de ikke får godkjent her i Norge. Hadde terskelen vært lavere kunne det ha økt sjansene deres for å få jobb. Det er klart det også vil være enklere for dem å anvende den utdannelsen de har, hvis de er gode i norsk, sier avdelingslederen.

Folkeuniversitet tilbyr i dag to ulike kurstyper med norskopplæring. Den ene kurstypen foregår gjennom voksenopplæringen og er rettet mot flyktninger, mens den andre kurstypen er rettet mot arbeidsinnvandrere.

Fakta om Vox:

Vox - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - er en etat som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Fagorganets sentrale oppgave er å arbeide for økt deltakelse i samfunns- og arbeidslivet, gjennom å heve kompetansenivået for voksne. Vox har også oppdrag for andre departementer og offentlige organer.

Det er Vox som forvalter driftstilskudd til studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Vox forvalter også tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

BKA-ordningen er ment å finansiere opplæring for ansatte med kort formell utdanning. Hvert år bevilger Vox mer enn 100 millioner kroner til kurs i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Dette er midler både private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke på.  

Fakta om Folkeuniversitetet:

Ideell organisasjon som i dag har 8 regioner med lokale studiesteder. 22 organisasjoner står på medlemslista. Tilbyr kurs og studier for voksne både på videregående-, fagskole-, høgskole- og universitetsnivå.

I 2010 deltok mer enn 165.000 voksne på ett eller flere kurs. I tillegg deltok mer enn 20.000 voksne på bedriftsintern opplæring, norskopplæring for voksne innvandrere eller NAV-kurs.

Folkeuniversitetet Nord omfatter Troms og Finnmark. Regionkontoret ligger i Tromsø, og avdelingskontorene er på Storslett, i Tromsø, i Finnsnes, i Harstad og på Evenskjær.

(Kilde: Folkeuniversitetet.no)