- Norsk handel med Russland skades mer enn nødvendig

- Norges eksport til Russland er på vel to -2- milliarder kroner. Den burde være 15 milliarder, sier Norsk-russisk handelskammer.

Styreleder Liv Monica Stubholt i Norsk-russisk handelskammer (NRCC) bekrefter langt på vei den russiske ambassadøren Teimuraz Otarovich Ramishvilis uttalelser til High North News for få dager siden: 

"En alvorlig nedgang"

"Det har vært en alvorlig nedgang i handelen, og norsk eksport til Russland har i perioden 2013 til 2016 gått ned med 74,5 prosent i norske kroner og 82 prosent i amerikanske dollar, sier ambassadøren.

I norske kroner betyr tallene fra ambassaden at nedgangen har gått fra 8,5 milliarder kroner i 2013 til 2,1 milliarder kroner i 2016. I amerikanske dollar har nedgangen gått fra 1,4 milliarder dollar til 260 millioner dollar".

Mer skadelidende enn andre


- Den norske eksporten til Russland burde være på 15 milliarder kroner, ikke to milliarder, som den er nå. Norge blir skadelidende i det restriktive handelsregimet – i større grad enn mange OECD-land, sier Liv Monica Stubholt til High North News.

Styrelederen i NRCC utdyper:

- Dette skyldes flere forhold, blant annet at samhandelen ikke har vært tilstrekkelig diversifisert (spredt/variert), og ikke minst at olje og gassvirksomhet i arktiske farvann er særskilt mål for tiltakene.  Uten innføring av tiltak mot olje og gass i 2014 ville dette vært en viktig arena for bilateral handel.

Utvikle nye områder

I tillegg til dette ble norsk sjømateksport også gjenstand for russiske mottiltak, presiserer Stubholt.

Det betyr ikke at NRCC ser bare mørkt på fremtiden for norsk-russisk samhandel.

- Det blir viktig å utvikle andre områder der Norge har en sterk stilling, for eksempel innenfor skipsbygging og akvakultur, også på anleggsiden.

Stubholt mener også at Norsk-russisk handelskammer spiller en viktig rolle, blant annet fordi de løpende arbeider med å utvikler markeder og områder som ikke er rammet av sanksjoner.

Klar når restriksjonene oppheves

- Vi ser på hele Russland ikke bare de etablerte samarbeidsregioner, og vi arbeider for å vedlikeholde relasjoner og arenaer for næringslivssamarbeid over grensen.

Vi arbeider med det for øye at vi skal forberede grunnen for den dagen da de politisk motiverte tiltakene, som begrenser handel, kan nedskaleres og oppheves.

- Hvordan arbeider dere for å forberede grunnen for den dagen sanksjonene forsvinner?


Studiereiser og markedsbesøk

- Kammeret har, i samarbeid med maritime foretak på Vestlandet, initiert et bredere samarbeid innenfor maritim sektor, med realisering av diverse workshops og markedsbesøk ved ulike russiske verft. Nylig gjennomførte vi en studiereise til russisk Fjerne Østen for senere markedstiltak i regionen i løpet av året. Det er mange år siden det ble lagt til rette for fellestiltak i russisk Fjerne Østen.

Utvikling i regionen er høyt prioritert av russiske myndigheter. I desember tilrettela vi også en markedsreise til Kazan i Tatarstan republikken, og vi planlegger for tiden tilsvarende tiltak til andre regioner, i løpet av 2017.


Russerne er også aktive

Også russiske myndigheter er aktive i denne sammenhengen. Vi har dessuten flere prosjekter til behandling i utenriksdepartementet for tiden, som bl.a. omfatter tilrettelegging av russiske næringslivdelegasjoner til Norge, og norske til Russland. Kort sagt- det gjelder å fortsette markedsarbeidet selv om sanksjoner gjelder for noen sektorer, understreker Liv Monica Stubholt.

- Arbeider NRCC også for å oppheve restriksjonene – på politisk plan?

- NRCC aksepterer som en selvfølge all lovgivning, og dermed også forskrift om restriktive tiltak.


Orientering og påvirkning

Styret i handelskammeret har, fra det øyeblikket restriksjoner og motembargoen inntrådte, sett det som vår oppgave å orientere om virkningene for næringslivet overfor norske og russiske myndigheter.

Styret i handelskammeret mener at politikere og diplomater, uten opphold, må arbeide for og samtale for å finne en løsning på konflikten, som gjør at grunnlaget for tiltakene faller bort, sier Stubholt.


Næringslivet tar støyten

- Næringslivet i Norge og i Russland forholder seg lojalt til det politikerne bestemmer. Nå, over 3 år etter handelsrestriksjonene tok til, er det tydelig at næringslivet- og kanskje særlig i Norge -  må ta støyten.

Resultatene av vårt arbeid fremkommer konkret ved at vi permanent understreker behovet for dialog innenfor ulike arbeidsgrupper, og i den økonomiske kommisjonen mellom Norge og Russland, ved innspill til ulike anmodninger departementene ønsker våre syn.


Aktiv deltagelse

Også i dialog med vår partner i Russland, de russiske handelskamrene, formidler vi våre synspunkter. Kort sagt det pågår et permanent arbeide fra handelskammeret i slike sammenhenger. Nå står vi foran møter i Arbeidsgruppen for grensenært og regionalt samarbeid og Arbeidsgruppen for skipsbygging, og vi deltar aktivt i begge.

Dessuten vil vi delta i den bilaterale Kommisjonen for økonomisk, teknisk og industrielt  samarbeid i Moskva i slutten av april. Deltakelse og påvirkning overfor besluttende myndigheter er alltid en viktig del av arbeidet i NRCC, presiserer styrelederen, Liv Monica Stubholt.

Les også:

Frykter tilspissing kan få norske bedrifter til å droppe Russland
Dramatisk fall i norsk eksport til Russland