Ny amerikansk strategi for Arktis varsler hindringer for samarbeid i en stadig mer kompleks region

Fredag lanserte USA en ny nasjonal arktisk strategi som setter agenda for de neste ti årene. Dette er den første oppdateringen av denne type strategi siden 2013.

Strategien skisserer fire grunnpilarer for amerikansk arktisk politikk: sikkerhet, klimaendringer og miljøvern, bærekraftig utvikling, samt internasjonalt samarbeid og samstyring. 

Ifølge USA vil økende strategisk konkurranse i regionen – en trend som som har blitt ytterligere forsterket av Russlands invasjon av Ukraina – være et sentralt aspekt i arktisk geopolitikk i tiden framover.

Som et resultat av denne trenden, antyder den nye strategien at USA vil fortsette å vedlikeholde – og trolig også utvide og fremme – sitt militære nærvær i Arktis, blant annet gjennom regelmessige bilaterale øvelser med partnere som Norge eller multilaterale aktiviteter innenfor NATO.

Kystvaktens tilstedeværelse i regionen vil også bli utvidet, dels gjennom en utvidet isbryterflåte.

Strategien legger òg vekt på utfordringene som følger av klimaendringer i regionen, og behovet for nye investeringer og bærekraftig utvikling. 

Russland og Kina er hovedkonkurrenter

Strategien peker spesifikt på Russland og Kina som USAs to hovedkonkurrentene i Arktis, og framhever deres nylige aktiviteter i regionen i lys av dens økende strategiske betydning.

Konkret vektlegges Russlands store investeringer i både økonomiske prosjekter og militært nærvær i regionen i form av militærbaser og flyplasser, defensive og offensive missilsystemer, oppgradering av Nordflåten, samt hyppigere og mer omfangsrike militærøvelser. 

USA bemerker også at Kina har doblet sine investeringer i regionen det siste tiåret, innrettet mot blant annet en utvidet isbryterflåte, militær aktivitet og større vitenskapelig engasjement – ofte i sammenheng med militære og etterretningsmessige aktiviteter. 

– Kina er det eneste ikke-arktiske landet som er nevnt i dokumentet. Og landet males i et ganske antagonistisk lys. Mens tidligere rapporter og trusselvurderinger, som f.eks. fra Forsvarsdepartementet, har vært mer agnostiske overfor kinesisk militær aktivitet og interesse i regionen, stadfester den nye strategien mer selvsikkert at Kina har brukt sin sivile forskning til etterretningsmessige og militære formål i Arktis, forklarer Trym Aleksander Eiterjord, forskningsmedarbeider og ekspert på Kinas arktiske politikk ved The Arctic Institute.

Den nye nasjonale strategien anerkjenner heller ikke denne gangen Kinas selvpresentasjon som en "nær-arktisk stat", og landet kategoriseres som en ikke-arktisk stat. 

– For Beijing er denne strategien enda et signal om at de står overfor et veldig annerledes og til slutt et mindre innbydende Arktis, med et USA som ønsker å gjenvinne sin tilstedeværelse i regionen og et NATO som ekspanderer nordover, konkluderer Eiterjord.

Krigen i Ukraina endrer dynamikken i Arktis

Som et resultat av den uprovoserte krigen mot Ukraina, sier USA at 'regjering-til-regjering-samarbeid' med Russland har blitt praktisk talt umulig i Arktis – både på kort og mellomlang sikt.

Men det består et håp om at at en eller annen form for samarbeid i internasjonale fora igjen kan bli mulig i løpet av det kommende tiåret. 

Strategien er derimot vag rundt om internasjonalt samarbeid med Russland i Arktisk råd eller i andre rammer kan bli gjenopptatt.

– Multilateral kompleksitet er allerede en realitet i arktiske internasjonale spørsmål, men har blitt akutt grunnet den nåværende umuligheten av samarbeid med Russland i Arktisk råd. Kan det (relativt) velfungerende vitenskapspolitiske grensesnittet, som er typisk for Arktisk råd, bli tilpasset til en mer global og kompleks setting? spør Elana Wilson Rowe, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Dokumentet etablerer også en direkte kobling mellom vestlige økonomiske sanksjoner mot Russland og hvordan disse sanksjonene sannsynligvis vil påvirke landets arktiske økonomiske prosjekter og militære moderniseringsinnsats.

Russlands flaggskip-prosjekt, Arctic LNG 2, has møtt en rekke tilbakeslag etter at vestlige partnere har forlatt fellesforetaket med Novatek. 

Djevelen er i detaljene

Som så ofte med politikk på høyt nivå, vil effektiviteten av den nye nasjonale strategien i stor grad avhenge av den amerikanske regjeringens evner til å fordele tilstrekkelige midler til å kunne oppfylle de politiske målene.

Den amerikanske kystvakten slet for eksempel i et tiår for å sikre seg et budsjett som var nødvendig for å kunne fornye sin aldrende isbryterflåte. 

Selv med tilstrekkelig finansiering, vil den første nye isbryteren ikke komme i drift før tidligst i 2026.

Dokumentet etterlater også ubesvarte spørsmål om hvordan den nye strategien vil bli implementert gjennom grep fra ulike amerikanske myndighetsorganer.

Framtidige oppdateringer av den arktiske strategien fra det amerikanske forsvarsdepartementet og den amerikanske kystvakten vil måtte beskrive prioriteringer mer detaljert. 

Denne artikkelen ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.