Ny finsk rapport slår fast en mer komplisert arktisk sikkerhetssituasjon

En ny rapport på bestilling av den finske regjeringen tar et nøkternt blikk på sikkerhetssituasjonen i Arktis, Finlands rolle i den, og veien videre for internasjonalt samarbeid med Russland i regionen.

Dette nye dokumentet kommer bare halvannet år etter at Finlands arktiske strategi sist ble revidert. De nylige hendelsene overfor Russland nødvendiggjorde denne nye forskningen for å re-evaluere Finland's rolle i regionen.

– Beskrivelsene av Finlands arktiske politiske strategi om det internasjonale miljøet og strukturene i det arktiske samarbeidet er ikke lenger relevant, konkluderer rapporten med et skarpt språk.

Rapporten ble bestilt av statministerens kontor etter invasjonen av Ukraina og tar hensyn til utviklingene frem til midten av september i år.

Studien ble ledet av Finlands Arctic Centre ved Universitetet i Lappland, med ytterligere bidrag fra the Finnish Institute of International Affairs og Gaia Consulting.

Mens Finlands nåværende arktiske politikk fra juni 2021 inkluderer elementer om å øke militær aktivitet i regionen, har den raske oppløsningen av det arktiske partnerskapet med Russland og endringer i rammeverket for internasjonale relasjoner gjort store områder for samarbeid i regionen umulig.

Hvordan samarbeide med Russland?

Ifølge rapporten må Finlands arktiske politikk tilpasse seg "realiteten av en ny kald krig" hvor nesten alle forbindelser mellom finske og russiske aktører har blitt brutt.

Dette gjelder spesielt samarbeidet i Arktisk råd, Finlands samarbeidsforum med Russland, hvor alt samarbeid med Russland er stanset.

Virkningene av Russlands angrepskrig mot Ukraina på arktisk samarbeid og Finland er mange. På kort og mellomlang sikt vil samarbeid med Russland i stor grad forbli opphørt, antyder studien.

Allikevel vil det være i Finlands interesse å arbeide for en "fungerende relasjon" med Russland når det gjelder utveksling av informasjon eller samarbeid, f.eks. innen klimaendringer, bærekraftig uvikling, og urfolks rolle.

Det er imidlertidig viktig at dette må veies opp mot Finlands nasjonale sikkerhetsinteresser.

Rapporten konkluderer med at "det vil ikke bli noen tilbakevending til livet før krigen" og at politisk samarbeid i Arktis er i det minste suspendert, selv om brede underliggende juridiske avtaler, gjennom FN f.eks., fortsetter å eksistere.

Endret sikkerhetsmiljø

Invasjonen av Ukraina akselererte og forsterket det forverrede forholdet med Russland og økte spenninger som hadde vært på vei opp etter annekteringen av Krim i 2014 og økt militær aktivitet, konkluderer rapporten.

Siden Finland og Sverige har søkt om å bli medlemmer av Nato vil denne trenden i arktisk geopolitikk fortsette med alle de arktiske statene, utenom Russland, som medlemmer av Nato.

– Hvis det nåværende maktregimet i Russland opprettholder sin posisjon virker det sannsynlig at alvorlige sikkerhetspenninger i Arktis vil bli mer komplisert, heter det i rapporten.

Forfatterne antar at utvidelsen av Nato på kort sikt vil føre til økte regionale spenninger i nord med Russland. På lang sikt vil imidlertid en sterk militær balanse i Norden heve terskelen for aggresjon og konflikt.

Men stabilitet vil oppstå fra en militær avskrekking og mindre fra internasjonalt samarbeid. Rapporten sier: – Denne stabiliteten er basert på militær styrke og rommet for samarbeidssikkerhet mellom Vesten og Russland og diplomati vil bli redusert. 

Finlands innlemmelse i Nato nødvendiggjør også "en betydelig økning" i forskning på arktisk sikkerhet og landets rolle i den. I den forbindelse foreslår også rapporten at Finland burde forfølge utviklingen av en arktisk strategi for Nato.

Vitenskapelig forskning og klimaendringer

Bruddet i samarbeidet fører ikke bare til utfordringer fra et sikkerhetsperspektiv, men det har også en dramatisk virkning på vitenskapelig arbeid, blant annet det knyttet til klimaendringer.

– Klimaendringer i Arktis går kraftig frem og betydningen av klimaendringene for Arktis kan ikke overvurderes, stadfester dokumentet.

Siden klimaendringer er et problem som overskrider nasjonale grenser skaper "suspenderingen av forskningssamarbeid med Russland hull i kunnskapsgrunnlaget om arktiske klimaendringer".

Rapporten antyder også at denne nåværende tilstanden av usikkerhet gjør at en ny finsk arktisk politikk vil være av begrenset nytte og at tiden for ny helhetlig politikk vil være etter at situasjonen rundt Russland har stabilisert seg noe.

Denne artikkelen ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt til norsk av Birgitte Annie Molid Martinussen.