To nye BALANSE-prosjekter i nord

Norges forskningsråd har tildelt Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet sju millioner til et treåring BALANSE-prosjekt som skal skape økt kjønnsbalanse på toppnivå i norsk forskning.

Dette er den tredje runden av BALANSE-tildelinger. Siden programmet ble opprettet i 2013, har 13 norske forskningsinstitusjoner mottatt finansiering. Prosjektene ved de nordlige universitetene har oppstart i sommer, med mål om varige struktur- og kulturendringer i organisasjonene.

- Dersom vi ser på forsknings- og undervisningsstillinger, har vi oppnådd god kjønnsbalanse, men når vi ser på de store prosjektene og ledelsen der, så er det fortsatt menn som dominerer. Vi må gjøre mer for å få fram kvinnelige forskningsledere og nå skal vi se på vurderingene som gjøres og foreta en undersøkelse blant dagens forskningsledere for å få innsikt i hva vi kan bli bedre på, sier prorektor Kenneth Ruud ved UiT. 

Han forteller at gjennomslagsprosenten for kvinner og menn på eksterne prosjekter er omtrent lik. 

- Likevel er budsjettene for eksternfinansierte forskningsprosjekter ledet av menn høyere enn de som er ledet av kvinner. Og per i dag er det ikke lett å se hvorfor det er slik, om det er miljøet som ikke er observant eller om det er kvinner som er mindre fremoverlent, sier Ruud.

Han er svært interessert i resultatene av BALANSE-prosjektet, og med "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet", skal man nå bidra til å forandre kultur og tenkemåter, og deretter skape en varig kjønnsbalanse i hele organisasjonen.

- Jeg er interessert i resultatene for å ha grunnlag for å kunne skape en positiv endring. I likhet med andre nordiske institusjoner har arbeidet for kjønnsbalanse ved UiT stort sett hatt individfokus, med blant annet mentorprogram og kursvirksomhet for å øke kvinners kompetanse. Men vi har ikke klart å lykkes med å skape en så god kjønnsbalanse som vi ønsker. Jeg mener en viktig del av arbeidet framover handler om å finne ut hvorfor vi ikke lykkes, og jobbe mer med struktur og kultur som skaper balanse,  sier Ruud.Flere toppkvinner ved Nord universitet

Ved Nord universitet er det prorektor for forskning Reid Hole som skal lede prosjektet "Kvinner i toppstillinger og faglig ledelse" som har fått støtte fra BALANSE. Målet er å øke kvinneandelen i faglige stillinger og toppledelse.

- Nord universitet har per i dag god balanse på rektorat- og dekanatnivå, men under dette nivået finner vi de største utfordringene. For kvinneandelen blant professorene er lav. Mens kvinnene er i flertall blant de ansatte innenfor samfunnsvitenskap, lærerutdanning og sykepleievitenskap, er det mannsdominans i økonomi, biovitenskap og akvakultur, sier Hole.

Han mener forskningsprosjektet og BALANSE-støttet kommer på rett tidspunkt og passer godt med universitetets strategiske mål. At det vil gi fortgang i arbeidet med å skape kjønnsbalanse på professornivå.

- Man kan ikke bryte et mønster før man kjenner mønsteret og vet hva som ligger bak. Det blir spennende å se hva som er grunnen til dette, om det er gamle vaner eller om det ligger sosiale årsaker bak. Vi skal gå systematisk til verks. Selv tror jeg kanskje det er en del ubevisste mønster som skaper ubalanse, som for eksempel at vi uttrykker oss forskjellig, men det er vanskelig å tro noe, sier forskningslederen.

I likhet med Ruud ved UiT Norges arktiske universitet, vil Hole arbeide for at prosjektet skal bidra til å skape varige struktur- og kulturendringer ved Nord universitet. Men Hole mener at det også er nødvendig å jobbe på individnivå, og styrke tilbud om kompetanseutvikling for kvinnelige forskere.

- Derfor kommer vi til å igangsette flere tiltak som professorkvalifiseringsprogram, kurs i skriving av opprykkssøknad, prosjektverksteder og skriveverksteder, kvalifiseringsstipend og belønningsordninger, kurs i nettverksbygging og ressursmobilisering, øremerkede mobiliseringsstipend, veilederkurs og mentorordninger. Dette blir utrolig spennende og jeg tror vi vil få mye igjen for dette, sier Hole.

---

FAKTA:

BALANSE er et program opprettet i Norges forskningsråd, med en programperiode på 10 år, 2013-2022. Budsjett for perioden anslås å være om lag 130 millioner kroner med forbehold om Kunnskapsdepartementets bevilgninger fra år til år. Programstyret har så langt bevilget 51 millioner kroner til 13 prosjekter, og 10 millioner kroner til forskningsinnsats gjennom NordForsk.
(Kilde: Forskningsrådet)