Nye dystre klima-tall legges fram når verdenslederne samles

De siste fem årene var samlet den varmeste femårsperioden siden man begynte med varmeregistreringer for 150 år siden. Det viser tall fra Verdens meteorologiske organisasjon som ble lagt fram denne uken.

Foreløpige beregninger som ble offentliggjort søndag, viser at snittemperaturen i perioden var 1,1 grader varmere enn snittet i førindustriell tid, det vil si perioden fra 1850 til 1900. Sammenlignet med den forrige femårsperioden fra 2010 til 2015 økte snittemperaturen med 0,2 grader.

Tallene blir presentert samme uke som statsledere er samlet i New York for FNs for å bygge videre på sine løfter fra Paris-avtalen 2015, som har som mål å takle den globale temperaturøkningen på 1,5 grader.

FNs generalsekretær presser på

FNs generalsekretær António Guterres presser på for å få medlemslandene til å øke sine kuttmål for drivhusgasser.

For å nå målet om togradersmålet, det vil si å hindre at temperaturen på kloden øker mer enn 2 grader innen 2100 sammenlignet med førindustriell tid, må innsatsen for å kutte i drivhusgasser bli tredoblet, sier WMOs direktør Petteri Taalas.

Istedenfor å falle, har også andelen karbondioksid i atmosfæren vokst med 2 prosent i 2018 og er nå kommet opp i 37 milliarder tonn, melder NTB.

Mer alvorlig er det at det foreløpig ikke er noe tegn på at kloden er i ferd med å nå utslippstoppen, punktet hvor nivåene vil starte å falle, heter det i rapporen. Nivåene vokser imidlertid ikke like fort som den globale økonomien, påpekes det.

– Vi må gjøre mer og handle hurtigere. Det er budskapet fra unge folk verden over, sa Erna Solberg i sitt innlegg på FNs klimatoppmøte mandag.

På toppmøtet presenterte Solberg nyheten om en norsk milliardavtale med Gabon for å hindre avskoging.

Sentralt i Solbergs innlegg var havbasert økonomi og den multinasjonale gruppen for bærekraftig havøkonomi, der Norge deltar, melder Dagsavisen.

– En bærekraftig og sunn havøkonomi vil være sentralt for å bekjempe klimaendringer. Det vil gi arbeidsplasser og sikre matforsyning og beskytte biomangfoldet, sa Solberg.

En temperaturøkning på to grader er ventet å utslette 99 prosent av verdens korallrev og smelte mesteparten av havisen i Arktis.

Krever drastiske handlinger

I utgangspunktet er vi i rute for å nå minst 1,2 til 1,3 graders økning fra før-industrielt nivå i løpet av den neste femårsperioden. Dette krever drastiske handlinger, sier Omar Baddour, forsker i Verdens meteorologiske organisasjon til Reuters.

Ikke bare er denne statistikken alarmerende. Den fjerner enhver falsk trygghet om at vi vil klare å komme oss gjennom dette, sier Maxx Dilley, som er leder for Verdens meteorologiske organisasjons avdeling for klimaprognoser og tilpasning.

Aftenposten meldte i går at en varmere jordklode fører til store endringer i bølgehøyden på havet. Funnene fra den første store studien av bølger og dønninger, kalt bølgeklima, som noen gang er gjennomført er publisert i  det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Dette er noen av konklusjonene i Norges nærhet, melder Aftenposten:

Når sjøisen forsvinner i Arktis skjer følgende to ting: Det vil dannes bølger der sjøen før var dekket av is, og bølgene i nord vil bli større fordi vinden får tak over større områder.

Det fører til større bølger og dønninger nord i Norskehavet og Barentshavet.

Bølgehøyden lenger sør i Atlanterhavet og Nordsjøen vil derimot bli mindre – bortsett fra når det er uvær. Da vil bølgehøyden være omtrent som i dag.