Nye frø til Svalbard skal styrke verdens matsikkerhet
Nye frø bæres inn i Svalbard globale frøhvelv, pakket i kasser som hver rommer maksimalt 400 frøtyper. Kassene er forseglet av genbanken som sender frøet. Hver frøprøve består av rundt 500 frø og ligger i en lufttett aluminiumspose. Svalbard globale frøhvelv har kapasitet til 4, 5 millioner ulike frøtyper og kan dermed huse duplikater av alle de unike frøtypene som i dag finnes i de mange genbankene rundt om i verden, i tillegg til nye frøtyper som vil bli samlet inn i fremtiden. (Foto: Svalbard Global Seed Vautl/Matthias Heyde)
22 000 nye frøprøver fra ti genbanker i Australia, New Zealand, Afrika, Midtøsten og Europa legges inn i Svalbard globale frøhvelv 14. februar.
Under frødeponeringen som finner sted mandag 14. februar på Svalbard vil frø fra to genbanker i Tyskland, fra Sudan, Slovakia, senteret for jordbruksforskning for tørre områder (ICARDA) og Nordisk genressurssenter (NordGen) bli plassert i frøhvelvet. Både landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) vil være med å bære frøkassene til NordGen inn i portalbygningen til hvelvet.
Frøene er trygt plassert i Svalbard globale frøhvelv. (Foto: Svalbard Global Seed Vault/Matthias Heyde)
Det melder regjeringen i en pressemelding.
Frøhvelvet sikrer mer enn 1,1 million frøprøver av nær 6000 plantearter som er viktig for mat og landbruk globalt. 89 genbanker over hele verden har sendt frø til Svalbard. Svalbard globale frøhvelv er verdens største og mest mangfoldige frøsamling.
Klimatilpassede sorter
– De mange ulike plantene i frøhvelvet er også viktig for norsk jordbruk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch i pressemeldingen.
For å sikre økt matproduksjon i Norge trengs nye klimatilpassede plantesorter og planter som kan bidra til en mer klimavennlig produksjon.
– Småskala landbruk utgjør 75 prosent av all dyrket mark globalt. I utviklingsland produserer småbønder 80 prosent av all mat. Samtidig er fattige småbønder paradoksalt nok også mest utsatt for sult i mange land, sier Borch.
I permafrosten på Svalbard, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, ligger verdens største sikkerhetslager for frø. (Foto: Svalbard Global Seed Vault/Riccardo Gangale)
Vokser stadig
– I en tid der minst 811 millioner mennesker ikke vet om de vil få den maten de trenger hver dag, kan ikke frøbankenes betydning undervurderes. Å sikre at lokale såfrø blir både bevart og brukt, er avgjørende for å lokal matproduksjon. For hver gang vi sender nye frø til frøhvelvet på Svalbard, øker global matsikkerhet i fremtiden, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
– At frøsamlingen som opprinnelig ble ødelagt i Syria under borgerkrisen, bygges systematisk opp igjen etter uttak av frø fra Svalbard globale frøhvelv, viser at hvelvet fungerer som en forsikring for nåværende og fremtidig matforsyning og lokal matsikkerhet, understreker Tvinnereim.
Frøsamlingen på Svalbard blir stadig større. Denne gangen utvides samlingen med 150 nye arter. Flesteparten av disse er fôrplanter fra Australian Pastures Genebank i Australia. Fra det tyske institituttet for plantegenetikk og planteforskning i Leibniz (IPK) kommer også 50 arter som ikke finnes i hvelvet fra før.
Bygger opp tapte frøsamlinger
Fra ICARDA kommer rundt 6000 frøposer. ICARDA har tatt ut frø fra hvelvet i 2015, 2017 og 2019 for å bygge opp igjen en frøsamling som gikk tapt i Syria. Gjenoppbyggingsarbeidet skjer blant annet i Libanon og Marokko. Med denne forsendelsen er ICARDA oppe i cirka 100 000 frø igjen, på nivå med det de hadde lagret før de begynte å ta ut frø som følge av borgerkrigen i Syria.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. (Foto: NTB)
I dag er Sudan et av landene i verden som er mest utsatt for mer tørke og mindre forutsigbart regn, parallelt med en ekstremt vanskelig politisk og humanitær situasjon. Derfor anses det som viktig at en kasse med blant annet hirse- og sorghumfr fra Sudan blir deponert i denne runden.
Statsrådene vil være med å bære inn frø som stammer fra nordiske land. Blant disse er svedjerug som i siste øyeblikk ble sikret fra å gå tapt. Svedjerug eller finnrug er rugtypen som svedjebrukere hadde med seg østfra til skogområder i den østre delen av Sør-Norge for et par hundre år siden.
Nordiske frø til Svalbard
Også frø av en fjelltimotei (Phleum alpinum), en sjelden art fra Hardangervidda inngår. Fjelltimotei er en slektning til timotei, som er Norges viktigste fôrgras. I dag brukes den til regevetering av arealer etter anleggsarbeid i fjellet.
Statsrådene vil også bidra til å sikre frø av pipeløk (Allium fistulosum). Den finnes naturlig på gresstak på noen få lokaliteter i og omkring Gudbrandsdalen.
Svalbard globale frøhvelv er etablert og eid av Norge. Den operative driften er basert på et partnerskap mellom Landbruks- og matdepartementet, Crop Trust og NordGen.
Om Svalbard globale frøhvelv:
- I permafrosten på Svalbard, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, ligger verdens største sikkerhetslager for frø.
- Frøhvelvet ble åpnet av den norske regjering i februar 2008.
- Frøhvelvet er etablert og fullfinansiert av den norske stat.
- Landbruks- og matdepartement er ansvarlig for frøhvelvet.
- Hit sendes kasser med frø fra hele kloden, for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller.
- Målet med frøhvelvet er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter.
- Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspennende forsikring for matforsyningen til kommende generasjoner.
- Selve bygget er laget for nærmest uendelig levetid. Ved å bygge det 130 meter inn i fjellet og 130 meter over havoverflaten er anlegget robust mot sikkerhetstrusler og klimaendringer.
- Statsbygg var byggherre og eier i dag anlegget. De har ansvaret for vedlikehold og den tekniske driften.
- Frøhvelvet er bygget av Leonhard Nilsen & Sønner. Arkitekt har vært Peter W. Söderman i Barlindhaug Consult AS.
- Departementet samarbeider med Nordisk genressursenter, og Global Crop Diversity Trust om den daglige driften, og mottar veiledning fra et eget internasjonalt råd som er opprettet for frøhvelvet.
- Kommisjon for genetiske ressurser i FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) og FAOs internasjonale traktat for plantegenetiske ressurser er viktige internasjonale støttespillere.
Kilde: Regjeringen
