Nye sikkerhetsregler i Arktis
Næringsminster Monica Mæland, her sammen med generalsekretæren i FNs sjøfartsorganisasjon, Koji Sekimizu. (Fot: Regjeringen.no)
Sikkerhetsdelen av Polarkoden er nå vedtatt av de 170 medlemslandene i International Maritime Organization, IMO.
Sikkerhetsdelen av Polarkoden er nå vedtatt av de 170 medlemslandene i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
Polarkoden er et sett globalt bindende regler for skip som skal ferdes i Arktis og Antarktis. Reglene stiller blant annet krav om polarsertifikat, tilpasset redningsutstyr og opplæring av mannskap for skip som opererer i Arktis og Antarktis.
- Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene. Jeg er glad for at vi nå har fått på plass internasjonale regler for skipsfart i polare strøk, sier næringsminister Monica Mæland.
Norge har sammen med Danmark og USA, stått spissen for å få på plass internasjonale regler for trygg og bærekraftig skipsfart rundt polene.
- Norge har en nøkkelposisjon i Arktis. Vi har et særskilt ansvar som både flagg- og kyststat, sier Mæland.
Les mer om polarkoden her.
Økt aktivitet i Arktis
Isen rundt polene smelter og gir nye muligheter for næringslivet. Samtidig vil økt skipstrafikk kunne utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i området. Ekstreme værforhold, mørketid og islagte farvann er en konstant utfordring. Dette gjelder både for sikkerheten for skip og personer om bord, men også for miljøet.
Forslaget om en egen Polarkode kom allerede i 2009, og skal sørge for større sikkerhet i polare strøk, og vil ha betydning for skipsfarten som går i Arktis og Antarktis.
Koden består av en sikkerhetsdel og en miljødel, og kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes. Det er sikkerhetsdelen av Polarkoden som ble godkjent i forrige uke.
Koden er ikke streng nok
Det er flere som mener at det nye regelverket ikke er strengt nok, blant annet skulle Turid Stemre i Sjøfartsdirektoratet sett at koden var mer omfattende. Det er Stemre som har ledet det norske arbeidet i IMO.
I tillegg er det flere som er unntatt Polarkoden. Blant annet trenger ikke fiskefartøy å følge det nye regelverket, noe rederiforbundet stiller seg spørrende til.
Polarkoden er et sett globalt bindende regler for skip som skal ferdes i Arktis og Antarktis. Reglene stiller blant annet krav om polarsertifikat, tilpasset redningsutstyr og opplæring av mannskap for skip som opererer i Arktis og Antarktis.
- Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene. Jeg er glad for at vi nå har fått på plass internasjonale regler for skipsfart i polare strøk, sier næringsminister Monica Mæland.
Norge har sammen med Danmark og USA, stått spissen for å få på plass internasjonale regler for trygg og bærekraftig skipsfart rundt polene.
- Norge har en nøkkelposisjon i Arktis. Vi har et særskilt ansvar som både flagg- og kyststat, sier Mæland.
Les mer om polarkoden her.
Økt aktivitet i Arktis
Isen rundt polene smelter og gir nye muligheter for næringslivet. Samtidig vil økt skipstrafikk kunne utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i området. Ekstreme værforhold, mørketid og islagte farvann er en konstant utfordring. Dette gjelder både for sikkerheten for skip og personer om bord, men også for miljøet.
Forslaget om en egen Polarkode kom allerede i 2009, og skal sørge for større sikkerhet i polare strøk, og vil ha betydning for skipsfarten som går i Arktis og Antarktis.
Koden består av en sikkerhetsdel og en miljødel, og kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes. Det er sikkerhetsdelen av Polarkoden som ble godkjent i forrige uke.
Koden er ikke streng nok
Det er flere som mener at det nye regelverket ikke er strengt nok, blant annet skulle Turid Stemre i Sjøfartsdirektoratet sett at koden var mer omfattende. Det er Stemre som har ledet det norske arbeidet i IMO.
I tillegg er det flere som er unntatt Polarkoden. Blant annet trenger ikke fiskefartøy å følge det nye regelverket, noe rederiforbundet stiller seg spørrende til.
Polarkoden:
Vil gjelde for Antarktis og Arktis.
For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya blir omfattet av koden.
Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat, i tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner.
Norge har ledet IMOs arbeid med Polarkoden.
Polarkoden er forventet å tre i kraft i januar 2017.
Sikkerhetsdelen:
Avhengig av forholdene skipet skal operere under, stiller Polarkodens sikkerhetsdel krav til skip som ferdes i polare strøk. Fartøyene skal ha is-forsterkninger, spesielt redningsutstyr, og alt utstyr skal fungere under temperaturene skipet opererer i. I tillegg skal mannskap ha trening i hvordan man håndtere vanskelige situasjoner i de kalde områdene. Dette blir en del av den såkalte "SOLAS-konvensjonen".
Miljødelen:
Miljøreglene vil sørge for at utslipp av olje blir ulovlig i Arktis. Nå kan man slippe ut olje om med 15 ppm(per deler million), men når Polarkoden trer i kraft blir det et totalforbud mot utslipp av olje. I tillegg blir det totalforbud mot utslipp av giftig flytende laster. Lasterester, matavfall og kloakk er i dag tillatt å slippe ut om man er langt ifra land, med polarkoden vil de samme reglene gjelde også i avstand til is. Dette blir en del av den såkalte "MARPOL-konvensjonen".
Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO):
IMO er FNs sjøsikkerhetsorganisasjon. Organisasjonen ble opprettet i 1948, for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning av det marine miljø. IMO har 170 medlemsstater og har en rekke spesialiserte komitéer som utvikler internasjonal lovgivning og reguleringer.