En ny rapport fra OECD etterlyser bedre samordning og koordinering mellom statlige og regionale myndigheter i nord.

Rapporten, som er bestilt av de tre nordlige fylkeskommunene og regionmyndighetene i Nord-Sverige og Nord-Finland, ble presentert i Paris i dag.

"Svak innflytelse fra nord"

Mest av alt har OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) merket seg at det er behov for sterkere politisk samordning mellom sentrale og regionale myndigheter.

"Nasjonal politikk innenfor innovasjon, forskning og høyere utdanning er ikke knyttet godt sammen med det regionale nivået. Organ som er ansvarlige for regional utvikling har en svak innflytelse og engasjement med transportplanlegging og prioritering. Det regionale nivået også mangler innflytelse over utforming og levering av viktige sosiale tjenester, noe som er tydelig innenfor utdanning og kompetanseoppbygging", heter det blant annet i sluttrapporten.

Nøkkelfaktorene

Den ferske rapporten peker på fire vesentlige faktorer for at den (norske) nordlige landsdelen ikke skal sakke ytterligere akterut:

Innovasjon, kapital, infrastruktur og kompetanse. Disse faktorene blir ikke mindre viktige av at det er dyrere å leve i nord, og at levealderen er kortere enn gjennomsnittet for resten av befolkningen.

Konkrete anbefalinger

Denne rapporten, som altså er et slags bestillingsverk, eller kanskje heller en mulighetsstudie for de nordlige regionene, er også temmelig konkret i sine anbefalinger til norske myndigheter.

Den anbefaler en styrking av tiltak som bygger opp og lenker sammen små og mellomstore bedrifters (SMB) muligheter for å få tilgang til kapital, eksterne markeder, FoU og innovasjonsmuligheter (spesielt innenfor nisjemarkeder for fiskeri og havbruk).

Bakgrunn

Det nord-øst Finske Europakontoret tok gjennom NSPA nettverket initiativet til å engasjere OECD til å utarbeide en rapport om NSPA regionen. NSPA (Northern Sparsely Populated Areas) regionen består av 1) de tre Nord-Norske fylkene, 2) Norrbotten, Vasterbotten, Jamtland og Vestnorrland i Sverige og 3) Lapland, Nordlige Østrebothnia, sentrale Østrebothnia, Kainuu, Nord-Karelia, Pohjois-Savo og Etela-Savo i Finland (stort sett hele landet). Nettverkets målsetting er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer, som er karakteristisk for Europas nordligste regioner. 

Tanken bak dette initiativet var å skaffe til veie argumentasjon i forbindelse med arbeidet inn mot EU sin revisjon av støttetiltakene i de nordlige regionene i Norge, Sverige og Finland, blant annet fordi man i 2016/2017 vil starte prosessen med å evaluere inneværende periode og nytten av støtteordningene. Samtidig var dette et sterkt signal om vilje til samarbeid i nord. Nord-Norges Europakontor sto for den norske finansieringen.

Rapporten anbefaler at nordområdene gis målrettede insentiver og støtte for å fylle gap i bredbåndstilbudet (der det mangler tilstrekkelig marked for private tilbydere), utvide e-tjenester for bygdesamfunn, og erfaringsoverføring for rurale områder, særlig i form av å tilby valgmuligheter og support for skoleelever.

Nasjonal transportplan

OECD-rapporten anbefaler også at det gis støtte til de tre nordligste fylkene for å utvikle en felles posisjon for transportprioriteringer, som igjen kan bli vurdert og tatt med i prosessen for prioritering i Nasjonal transportplan.

Dette er særlig viktig i nord på grunn av forhold relatert til klima, øy- og kystsamfunn, lav befolkningstetthet og grensetrafikk - eksport/import.

Koordinering og samordning

Rapporten mener også det må legges bedre til rette for så vel regionalt samarbeid som bedre koordinering mellom sentrale og regionale myndigheter.

Blant annet heter det at man bør justere de administrative grensene for de ulike departementene (som arbeider) på regionalt nivå for å skape en bedre plattform for samhandling mellom forvaltningsnivåer.

Dessuten bør man styrke mekanismer, som en «regjeringens underkomité for distrikts- og regionalpolitikken» for å engasjere ulike departement i regional planlegging og beslutningstaking.

OECD ønsker også at man formaliserer de nordlige fylkenes rolle i prioritering og utforming av tiltak som er utviklet innenfor rammen av nordområdepolitikken.



Mer: 

Fylkespolitikerne i Nord mener rapporten er en anerkjennelse av det arbeidet som gjøres på fylkespolitisk nivå. 

Prosess

OECD har besøkt alle fylkene i NSPA nettverket, først Finland, deretter Norge for så å avslutte i Sverige. I Norge ble det bestemt at man skulle vise frem landsdelen gjennom å benytte seg av Hurtigruta fra Bodø til Kirkenes. Dette ga et unikt innblikk i værforhold og avstander. Under besøket ble det arrangert møter og besøk til fylkeskommunene, næringsliv, NHO, IN, kunnskapsparker, næringshager, kystverket, videregående skole, universitet samt Barentssekretariatet.

Under skrivearbeidet, har det vært utstrakt dialog mellom OECD og fylkene, og det er blitt rom for høringsinnspill underveis.