OECD-rapporten: – En anerkjennelse av det arbeidet vi gjør

- Virkemidlene må målrettes i langt større grad, og rapporten er en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør. Det sier de politiske lederne i nord om OECDs rapport.

- Hvis vi her i landet virkelig vil ha og skal ha en nordområdepolitikk, så holder det ikke med en videreføring av alle universelle virkemidler. Da må man gjøre noe som man ikke gjør i andre regioner. Det gjør vi jo ikke i Norge.

OECD-rapport etterlyser bedre samhandling i nord.


Universelle midler

Tomas Norvoll (A) peker på at dette er felles for alle regjeringer som har påberopt seg en nordområdepolitikk.

- Nå er det slik at alle penger som brukes i nord blir kalt nordområdepolitiske tiltak. Slik er det jo ikke. Det er universelle virkemidler som også brukes i nord. Rapporten peker på at dette ikke er tilstrekkelig for å nå de målene man har satt for nordområdene.


Må bo folk i nord

Dersom Nord-Norge skal kunne nyttiggjøre seg ressursene i nord, så må man målrette virkemidlene for det, for kompetanseoppbygging - i nord. For næringsutvikling – i nord. Det gjøres ikke i dag.
Tomas Norvoll sier at Norge hittil har konsentrert nordområdepolitikken mot ressursforvaltning og miljøarbeid – noe som er vel og bra.

- Men det som mangler, hvis vi skal ha en aktiv nordområdesatsing, næringsutvikling, og ikke minst forsvarsevne, i nord, så må det bo folk her. Det må være arbeidsplasser her. Det er det som er nordområdetenkning.


For snevre virkemidler

Virkemidlene er for snevre, for generelle og for konsentrert om det som gjøres via kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter. Det er rett og slett ikke nok, sier Norvoll, og håper at rapporten fra OECD kan bidra til å sette fokuset nettopp på disse forholdene.

- I så måte er det en god og nyttig rapport, og en rapport vi kjenner oss igjen i, sier Tomas Norvoll.


- Gir tyngde til argumentene

Fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik (A) i Finnmark mener OECD-rapporten bidrar til å gi argumentene fra den nordlige landsdelen tyngde i diskusjonene med sentrale myndigheter.

- Rapporten er tydelig når det gjelder å beskrive de skrankene vi opplever, som geografi og avstander, klima, spredt befolkning etc., og at dette er faktorer som må tas hensyn til også nasjonalt, sier Vassvik til High North News.

Hun understreker at det blir opp til de nordnorske politikerne å bruke rapporten fremover.

- Det er kjente argumenter som kommer frem i rapporten, men det at OECD også peker på det er med på å gi argumentene tyngde.


En viktig anerkjennelse

- Rapporten er en viktig anerkjennelse av det arbeidet og fokus som vi har hatt over lang tid, det gir oss også gode argumenter i arbeidet for å få anerkjennelse for det viktige arbeidet vi gjør på regionalt nivå for å skape vekst og utvikling i nord, poengterer fylkesrådslederen i Troms, Cecilie Myrseth.

- Dette viser også den betydningen viktige kompetansesentra har for utviklingen, ikke minst vises det gjennom hvor viktige motorer, som f.eks. Tromsø og Bodø har for en hel landsdel.


Makt må ut av Oslo

Myrseth mener at rapporten klart viser at dersom man skal ta ut potensialet nord har for hele landet, trenges det økonomiske virkemidler og at mer reell makt må flyttes ut av Oslo og til regionalt nivå.

- Satsingen på infrastruktur må fortsette og styrkes, spesielt på fylkesveiene, men også når det kommer til fly og kommunikasjon over landegrensene i nordområdene.

Skal vi ha utvikling i nord trenger vi å utdanne egen arbeidskraft, ha sterke forskningsmiljø, infrastruktur som tar høyde for veksten i sjømatnæringen, et sterkt samarbeid i nord også på tvers av landegrensene, trenger vi anerkjennelse fra sentrale myndigheter på arbeidet vi gjør, og at de flytter makt i tråd med anbefalingene og observasjonene til OECD, avslutter Cecilie Myrseth.