Også Børge Brende vil ha Hurtigruta til Russland
Det ser lyst ut for Kirkenes, nå som Finnmark Fylkeskommune har vedtatt «Regional transportplan for Finnmark 2018 – 2029".(Illustrasjonsfoto: Hurtigruten)
Under Barentsrådets møte i Oulu i Finland sist uke, sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at han ønsker Hurtigruta til Russland. Dette mener Børge Brende er positivt.
Under Barentsrådets møte i Oulu i Finland sist uke, sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at han ønsker Hurtigruta til Russland. Dette mener Børge Brende er positivt.
- Det er positivt at turisme inngår blant satsingsområdene Russland har valgt for sitt toårige formannskap i Barentsrådet, sier utenriksminister Børge Brende til High North News.
Han forteller at Barentssamarbeidets felles arbeidsgruppe for turisme har utvikling av grensekryssende turisme som et av sine mål.
- En forlengelse av Hurtigrutens seilinger til å inkludere turistmål i Russland vil kunne bidra til dette, sier Brende, og legger til at reiselivsbedriftene selv må avgjøre hvordan de vil utvikle sine produkter.
Les også: Russlands utenriksminister Sergey Lavrov vil ha Hurtigruta til Murmansk
Må vente til etter 2019
Også administrerende direktør Daniel Skjeldam i Hurtigruten kunne fortelle til High North News at det foreligger konkret dialog rundt Hurtigruta og russiske representanter.
- Vi er i gang med samtaler om framtidig rute og omløp. Men det vil ikke skje noe før etter 2019, for inntil da er vi regulert av Samferdselsdepartementet, sier Skjeldam.
Fra Januar 2012 og fram til desember 2019 er det Samferdselsdepartementet som er Hurtigrutas oppdragsgiver. Og i løpet av disse årene betaler staten 5,1 milliarder kroner for Hurtigrutas tjenester.
- Det er positivt at turisme inngår blant satsingsområdene Russland har valgt for sitt toårige formannskap i Barentsrådet, sier utenriksminister Børge Brende til High North News.
Han forteller at Barentssamarbeidets felles arbeidsgruppe for turisme har utvikling av grensekryssende turisme som et av sine mål.
- En forlengelse av Hurtigrutens seilinger til å inkludere turistmål i Russland vil kunne bidra til dette, sier Brende, og legger til at reiselivsbedriftene selv må avgjøre hvordan de vil utvikle sine produkter.
Les også: Russlands utenriksminister Sergey Lavrov vil ha Hurtigruta til Murmansk
Må vente til etter 2019
Også administrerende direktør Daniel Skjeldam i Hurtigruten kunne fortelle til High North News at det foreligger konkret dialog rundt Hurtigruta og russiske representanter.
- Vi er i gang med samtaler om framtidig rute og omløp. Men det vil ikke skje noe før etter 2019, for inntil da er vi regulert av Samferdselsdepartementet, sier Skjeldam.
Fra Januar 2012 og fram til desember 2019 er det Samferdselsdepartementet som er Hurtigrutas oppdragsgiver. Og i løpet av disse årene betaler staten 5,1 milliarder kroner for Hurtigrutas tjenester.
Utenriksminister Børge Brende mener det er positivt at Russlands Sergey Lavrov ønsker Hurtigruten til Murmansk. (Foto: Norway MFA Espen Røst)
Legge til rette
Brende mener Barentssamarbeidet kan bidra til at forholdene legges bedre til rette for utvikling av grensekryssende reiselivsprodukter.
- Målet er å få turistene til å besøke reisemål i flere land og tilbringe mer tid i Barentsregionen, sier Brende, og legger til;
- Et hurtigruteløp til Russland vil gi grobunn for lokal næringsutvikling og skape arbeidsplasser i nord.
Les også: Norsk utenrikspolitikk i en ny tid
Uhyre interessant
For påtroppende ordfører i Kirkenes, Rune Rafaelsen, er det helt klart at Russland ønsker samarbeid med Norge, når Lavrov kommer med helt konkrete forslag.
- I Kirkenes må vi gjøre alt for at staten viderefører kontrakten med Hurtigruten, slik at vi blir en sikker destinasjon også i framtiden, sier Rafaelsen, og legger til at han er svært positiv til et hurtigruteanløp til Russland.
Han tror temareiser til Murmansk og Arkhangelsk, flyrute mellom Kirkenes og Russland og større kompliserte industrielle prosjekter kan være framtiden.
- Det viktigste er å sikre dagens seilings-mønster, men å utvide Hurtigrutens rutenett til Russland, er uhyre interessant, sier Rafaelsen.
Påtroppende ordfører i Kirkenes, Rune Rafaelsen, mener det er uhyre spennende med Russlands tanker om en utvidet hurtigruteanløp til Murmansk og Arkhangelsk. (Foto: Thomas Nilsen)
Fakta om Hurtigruten:
Dampskipsruten ble startet i 1893 og gikk fra Trondheim til Hammerfest. Senere er ruten blitt forlenget og går i dag fra Bergen til Kirkenes. 11 skip anløper 34 havner på en rundtur som tar 12 dager.
Selskapet Hurtigruten Group (senere Hurtigruten ASA) ble dannet da de to gjenværende hurtigruterederiene Ofoten og
Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) slo seg sammen i 2006.
Staten har gitt tilskudd til driften helt fra starten. For perioden 2012-2019 betaler staten 5,1 milliarder kroner, noe som gir et årlig tilskudd på 640 millioner kroner.
Hurtigruten slet lenge med underskudd, men endte i fjor med et plussresultat på 26 millioner kroner av en omsetning på 3,3 milliarder kroner.
Hurtigruteskipene har de siste årene beveget seg langt fra norskekysten. Nå kan man dra på cruise med hurtigruta til Svalbard, Grønland, Antarktis og på elver i Europa.
Hurtigruten har drøyt 2000 ansatte og 13 skip i drift.
(Kilde: NRK/Hurtigruten/Oslo Børs
Fakta om Barentssamarbeidet:
Etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993.
Samarbeidet foregår på to politiske nivå: Et mellomstatlig nivå som ledes av Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council, BEAC), og et interregionalt nivå som ledes av Regionrådet (Barents Regional Council, BRC).
Medlemmer i Barentsrådet er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen. Ni land har observatørstatus.
Lederskapet roterer på toårsbasis mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Russland overtar lederskapet i Barentsrådet fra oktober 2015.
De konkrete oppgavene for Barentsrådet har vært å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter: Næringsliv, miljø, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forskning, helse, kultur, urfolk, justisspørsmål, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål og lignende.
Tretten regionale enheter utgjør Regionrådet sammen med representanter for de tre urfolkene i regionen, samer, nenetsere og versere. Fra norsk side deltar Nordland, Troms og Finnmark.
Det Internasjonale Barentssekretariatet (IBS) i Kirkenes ble etablert i 2008 og er et senter for koordinering av aktivitetene i Barentsregionen.
Kilde: Utenriksdepartementet/NTB
Dampskipsruten ble startet i 1893 og gikk fra Trondheim til Hammerfest. Senere er ruten blitt forlenget og går i dag fra Bergen til Kirkenes. 11 skip anløper 34 havner på en rundtur som tar 12 dager.
Selskapet Hurtigruten Group (senere Hurtigruten ASA) ble dannet da de to gjenværende hurtigruterederiene Ofoten og
Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) slo seg sammen i 2006.
Staten har gitt tilskudd til driften helt fra starten. For perioden 2012-2019 betaler staten 5,1 milliarder kroner, noe som gir et årlig tilskudd på 640 millioner kroner.
Hurtigruten slet lenge med underskudd, men endte i fjor med et plussresultat på 26 millioner kroner av en omsetning på 3,3 milliarder kroner.
Hurtigruteskipene har de siste årene beveget seg langt fra norskekysten. Nå kan man dra på cruise med hurtigruta til Svalbard, Grønland, Antarktis og på elver i Europa.
Hurtigruten har drøyt 2000 ansatte og 13 skip i drift.
(Kilde: NRK/Hurtigruten/Oslo Børs
Fakta om Barentssamarbeidet:
Etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993.
Samarbeidet foregår på to politiske nivå: Et mellomstatlig nivå som ledes av Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council, BEAC), og et interregionalt nivå som ledes av Regionrådet (Barents Regional Council, BRC).
Medlemmer i Barentsrådet er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen. Ni land har observatørstatus.
Lederskapet roterer på toårsbasis mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Russland overtar lederskapet i Barentsrådet fra oktober 2015.
De konkrete oppgavene for Barentsrådet har vært å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter: Næringsliv, miljø, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forskning, helse, kultur, urfolk, justisspørsmål, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål og lignende.
Tretten regionale enheter utgjør Regionrådet sammen med representanter for de tre urfolkene i regionen, samer, nenetsere og versere. Fra norsk side deltar Nordland, Troms og Finnmark.
Det Internasjonale Barentssekretariatet (IBS) i Kirkenes ble etablert i 2008 og er et senter for koordinering av aktivitetene i Barentsregionen.
Kilde: Utenriksdepartementet/NTB