Øvelse Nord 2022: Øver på terror i Bodø: – Ikke gode nok til å håndtere kriser sammen

Tilsynelatende skadde og forvirrede mennesker vakler rundt på Rønvikleira i Bodø. Ambulanse og helsepersonell er på stedet og tar seg av de mest kritisk skadde.

Skudd og rop høres fra en produksjonshall lengre bort hvor politiet rykker inn. Fiskeriminister Torbjørn Skjæran (A) er kidnappet av en gruppe miljøterrorister og en redningsaksjon er i gang.

Heldigvis er dette et tenkt scenario og tema for årets Øvelse Nord, som er en fullskala beredskapsøvelse. Men ikke et usannsynlig et, ifølge øvelsessjef Erlend Hagenes.

Møte kriser

– Dette er et reelt scenario. I øvelsen har del kommuner i Nordland det siste døgnet blitt utsatt for trusler knyttet til deres engasjement i oppdrettsindustrien, sier Hagenes.

I bakgrunnen utspiller det seg nå en gisselsituasjon, og Forsvaret er på vei for å bistå politiet.

– Store kriser i Norge viser at samspill, felles situasjonforståelse og kommunikasjon ikke har vært bra nok, sier Erlend Hagenes i Øvelse Nord. (Foto: Trine Jonassen)

Hensikten med øvelsen er å forberede beredskapsorganisasjoner og samfunnet slik at de kan møte en mulig uønsket hendelse eller krise på best mulig måte. Samspill, felles situasjonsforståelse og kommunikasjon er viktig en del av dette.

Hagenes mener at store kriser i Norge viser at samarbeidet ikke har vært godt nok.

Ikke gode nok

– Hva er betydningen av en slik tverrfaglig øvelse?

– Betydningen er helt enorm. Dette har vi drevet med siden 1996 og i 2012 kom Gjørv-kommisjonen (22. juli-kommisjonen. Red. anm) med sin rapport som knuste håndteringen av 22. juli. For hver for seg var etatene godt rustet, men de hadde lite erfaring med samordning og samkjøring, sier Hagenes.

Han mener at det var disse manglene som gjorde at 22. juli ikke ble godt nok løst og håndtert.

– I etterkant av 22. juli har vi øvd på samme måte som nå og trukket inn Forsvaret mer fordi de blir en betydelig ressurs også for den sivile beredskapen både innen søk og redning og i terrorbekjempelse, sier øvelsessjefen.

Bredt samarbeid

330-skvadronen er tilkalt med sitt redningshelikopter og kommer inn for landing på en parkeringsplass for å hente ut de mest kritisk skadde.

Helsepersonell bærer ofrene inn i helikopteret, som deretter letter og flyr i retning sykehus.

I årets øvelse deltar både politi, brann, helse, Forsvaret, fire kommuner, Statsforvalter, Kunnskapsdepartementet, 330-skvadronen, Heimevernet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet og Norske Redningshunder.

Aktuelt

Selv om øvelsen ble planlagt i fjor høst, sier Hagenes at Øvelse Nord aktualiseres ytterligere av krigen i Ukraina.

Beredskapsøvelsen Øvelse Nord er en sivil-militær øvelse med Forsvaret og helseinstitusjoner som noen av de mange deltakerne. (Foto: Trine Jonassen)

– Det vi øver på i dag er at fremmede krefter angriper norske myndigheter og norske samfunnsinstallasjoner, slik at øvelsen absolutt passer inn i situasjonen i Europa i dag. Og allerede i høst så vi at situasjonen i Øst-Ukraina bar mot krig, sier Hagenes.

– Vi har dessverre en erfaring med at de scenarioene vi har skrevet siden 2013 knyttet til skoleskyting, terrorisme og bruk av radioaktivt avfall har klaffet ganske godt, avslutter sjefen for Øvelse Nord.